(navigation image)
Home American Libraries | Canadian Libraries | Universal Library | Community Texts | Project Gutenberg | Children's Library | Biodiversity Heritage Library | Additional Collections
Search: Advanced Search
Anonymous User (login or join us)
Upload
See other formats

Full text of "FerdhalGysingar [microform] : frá sumrinu 1912"

CIHM 


ICMH 


Microfiche 


Collection de 


Series 


microfiches 


({Monographs) 


(monographies) 




Canadian Inatltut. for Historical Mlcroraproductlon. / In.tltut Canadian da mlcroraproduction. hi.toriquas 




1 




Technical and Bibliographic Notes / Notes technique et bibliographiques 



The Institute has attempted to obtain the best original 
copy available for filming. Features of this copy which 
may be bibliographically unique, which may alter any of 
the images in the reproduction, or which may 
significantly change the usual method of filming are 
checked below. 





D 

D 

D 
D 

D 
D 
D 
D 

D 



Coloured covers / 
Couverture de couleur 

Covers damaged / 
Couverture endommagee 

Covers restored and/or laminated / 
Couverture restaurie et/ou pellicula 

Cover title missing / Le titre de couverture manque 

Coloured maps / Cartes geographiques en couleur 

Coloured ink (i.e. ottier than blue or black) / 
Encre de couleur (i.e. autre que bleue ou noire) 

Coloured plates and/or Illustrations / 
Planches et/ou illustrations en couleur 

Bound with other material / 
Relie avec d'autres documents 

Only edition available / 
Seule edition disponible 

Tight binding may cause shadows or distortion 
along interior margin / La reliure serree peut 
causer de I'ombre ou de la distorsion le long de 
la marge int^rieure. 

Blank leaves added during restoratk)ns may appear 
within the text. Whenever possible, these have 
been omitted from filming / II se peut que certaines 
pages blanches ajoutees lors d'une restauration 
apparaissent dans le texte, mais, torsque cela ^tait 
possible, ces pages n'ont pas et§ film6es. 



L'Institut a microfilm^ le meilleur examplaire qu'il lui a 
ete possible de se procurer. Les details de cet exem- 
plaire qui sont peut-gtre uniques du point de vue bibli- 
ographique, qui peuvent modifier une image reproduite, 
ou qui peuvent exiger une modifications dans la meth- 
ode normale de filmage sont indiqu6s ci-dessous. 

I I Coloured pages / Pages de couleur 

I I Pages damaged / Pages endommagees 

r I Pages restored and/or laminated / 
Pages restaur6es et/ou pellicul^s 

1^ Pages discoloured, stained or foxed / 
'^^ Pages d^colorees, tachetees ou piquees 

r I Pages detached / Pages d6tachees 

[y| Showthrough/ Transparence 

r^ Quality of print varies / 

' — ' Qualite inegale de I'impression 

r~| Includes supplementary material / 

Comprend du materiel supplementaire 

I I Pages wholly or partially obscured by errata 
slips, tissues, etc., have been refilmed to 
ensure the best possible image / Les pages 
totalement ou partiellement obscurcies par un 
feuillet d'errata, une pelure, etc., ont et6 filmees 
k nouveau de fafon a obtenir la meilleure 
image possible. 

I I Opposing pages with varying colouration or 
discolourations are filmed twice to ensure the 
best possible image / Les pages s'opposant 
ayant des colorations variables ou des decol- 
orations sont filmees deux fois afin d'obtenir la 
meilleur image possible. 



^ 



Additional comments / 
Commentaires suppl^mentaires: 



Text In lc«1an<Hc. 



This ittm is filmad at the rtduction ratio chackad balow/ 
C« document est film* au taux de rMuction itidiqui ci-dessous. 
^0* 14X 18X 



n 



7f 



12X 



1CX 



20X 



22X 



26 X 



30X 



24X 



28 X 



32 X 



Th« copy filmed h«r« has bMn reproduced thanks 
to the generosity of: 

Univeriity of IManitoba 
Winnipeg 



L'exemplaire film* fut reproduit grice h la 
ginirositt de: 

University of IManitoba 
Winnipeg 



The images appearing here art the best quality 
possible considering the condition and legibility 
of the origlnel copy and In keeping wKh the 
filming contract specifications. 



Original copies in printed paper covers are filmed 
beginning with the front cover and ending on 
the last page with a printed or illustrated impres- 
sion, or the beck cover when appropriate. All 
other original copies ere filmed beginning on the 
first page with a printed or illustrated Impres- 
sion, and ending on the last page with a printed 
or illustrated impression. 



The last recorded frame on eech microfiche 
shall contain the symbol — »-(meenlng "CON- 
TINUED"), or the symbol ▼ (meaning "END"), 
whichever applies. 



Lee imi 3— sulvantes ont «t4 reproduites avec ie 
plus grand soln, compte tenu de la condition at 
de ia nettet* de I'exempleire film*, et en 
conformity avec les conditions du contrat de 
filmage. 

Les exemplaires originaux dont ia couverture en 
papier est imprimAe sont filmte en commenpant 
par Ie premier plat et en terminant soit par la 
derniire page qui comporte une empreinte 
d'impresslon ou d'iliustration, soit par Ie second 
plat, salon Ie cas. Tous les autres exemplaires 
originaux sont fllmis en commenpant par ia 
premiire page qui comporte une empreinte 
d'impresslon ou d'iliustration et en terminant par 
la dernlire page qui comporte une telle 
empreinte. 

Un dee symboles sulvants apparattra sur la 
dernlAre image de cheque microfiche, selon ie 
cas: Ie symbols — »> signifle "A SUIVRE", Ie 
symbols ▼ signlfie "FIN". 



IMaps, plates, charts, etc., may be filmed at 
different reduction ratios. Those too large to be 
entirely included in one exposure are filmed 
beginning in the upper left hend corner, left to 
right and top to bottom, as many frames as 
required. The following diagrams liiustrate the 
method: 



Les cartes, planches, tableeux. etc.. peuvent Atre 
fllmte k dee taux de reduction dlff«rents. 
Lorsque Ie document est trop grand pour Atre 
reproduit en un seul clichA. 11 est film* i psrtir 
de I'angle supArleur gauche, de gauche A droite. 
et de haut en bas, en prenent ie nombre 
d'Images nAcessaire. Les diagrammes sulvants 
iliustrent la mAthode. 



1 


2 


3 




1 


2 


3 


4 


5 


6 



Miaocowr risoiution test chaut 

(ANSI and ISO TEST CHART No. 2) 





no 



US 

ISi. 



1^ |2j5 
1^ 1 2.2 

13.6 Iffl^B 

2.0 



up 



1.8 




^ /APPLIED IVMGE Ir 



"ist Main Street 

..er, Neo York 14609 USA 
( / . o^ 482 - 0300 - Ptione 
(-16) 288-5989 -Fax 



«*><a»nr^MnMaBsc^ 



"»!■ 



a m 



^ 



^r. 







p 



3 






J^OO'JV V. p/l 7 VKSSOA : 



FerSalysingar 

.VlNNiPiQG. MAN 



FRA SUMRINU 1912. 



IQfi^^ 



J 



i; THE "KIVEBSITY OF MAullOBA < 

LIBRARY ' 



THE VIKING PRESS, LIMITED 

Winnipeg, Man., 1914 



FerSalysingar. 



1. Til Boston. 

Nu a siSai . .um hafa 
§1. Austurfert^ir. austurferSir feerst i voxt 

Framan af arum, eftir 
aS bygtSir Islendinga hofust her vestra, voru 
beir fair, er flutt'i buferlum heim aftur, eSa 
foru i kynnisfor til Islands. Auk ^ess var 
Jieim fau, er heim komu, oftar ovinsamlega 
tekiS. Voru teir taldir vesturfara "agentar" 
og a8 eiga JsaS eitt erindi heim, aS ginna 
folk til vesturferSar. 

A Ijcssu er or mikil breyting. Fara nu 
fleiri og fleiri me iri hverju heim. Er t>eim 
flestum vel tekiS, enda er erindiS i alia sta<5i 
friSsamlegt: aS endurnyja fornan vinskap 
og minningar um landiS, eSa hitta aettingja 
og vini. 

A l)es8u sumri (1912) var heimferSar- 
hopurinn staerstur viS l>a8, sem veriS hefir 
siSan austurferSir byrjuSu, fuUir fjorir tug- 
ir manna. Hafa margir laeirra, eftir hingaS- 
komuna, haft ymislegt um t>a ferS a5 segja. 
Hefii sumum orSiS skrafdrjugt um taS, sem 
fyrir augi .i bar, e8a l>a um kostnaSinn, hve 



hatt teim hafi veri8 settur greitSi. gisting, 
h-sstlan og fleira; og er l>a8 omaklegt. t>atJ 
er stort efunarmal. hvort a nokkru landi, 
jafnmikil fyrirhofn og mottaka ferSamanna 
utheimtir tar. se sett jafn odyrt. Undan- 
tekningar geta veriS fra tessu, en ver urS- 
um Jieirra ekki varir. 

En svo ma aS morgu finna, l)egar um 
sagnir af ferSalagi er aS raeSa. Sinum aug- 
um Iftur hver a silfriS. Yfirleitt eru fer«a- 
sogur fremur smekkli'tiS mal og taeplega 
haegt aS hafa t>aev oSruviai. t>aS er altaf 
veriS aS segja fra sjalfum ser. og Jareytir 
bats engu siSur ta, sem eiga aS aemja, en 
hina.sem eiga a5 hlySa; og er laaS ekki fyrst 
til komiS nu. Er langt siSan menn fundu 
til bess. t>vi svo er sagt, aS fornmenn hafi 
matt halda ollu sinu til skila, begar Jjeir tok- 
ust baS 1 fang, aS segja fra ferSum sinum 
og afrekum, og ekki hrokkiS til. t»ess er 
getiS, a<S Olfur hinn uargi, hersir i Noregi, 
faSir Hallbjarnar halftrolls, foSur Ketils 
haengs, hafi ort drapu a einni nottu og sagt 
fra ollum brekvirkjum sinum. "En hann 
var dauSur fyrir dag", segir sagan. Meiri 
er bo haettan nu a dogum, aS monnum verSi 
meinna viS lesturinn en samninginn. 



ASalhopur austurfara lagSi af sta8 heSan 
1 byrjun Mai. Upphaflega var raSgjort, a5 



allir 3rrSu samferSa og folk ur baenum heldi 
hopinn. er austur aetlatSi. Po gat l>at$ ekki 
ortSiS. Saturn viS eftir }>rju, er hinir logSu 
af staS. og urSum t>vi aldrei samferSa, 
hvoruga leiSina, lieim, sem a undan foru. — 

t'a tof bar okkur aS hondum, aS okkur 
varS seinna um kvetSjur en hinum. 

ViS logSum af staS heSan ur bae ]}ann 
20. Mai. t>aS var a manudag, og var okkur 
spaiS misjafnt um ferSina, aS leggja upp a 
beim degi. Kom {saS t»o ekki a5 sok, nema 
ef \)\i heftSi matt kenna um, aS flutnings- 
lest, sem var a undan okkur a brautinni, for 
ut af sporinu, og var okkar lest tafin vi8 \)aiS 
ruma tolf klukkutima. t>etta var vestanvert 
i Ontario. Ekki urSum vi5 fyrir oSrum 
farartalma. 



§ 2. Husin a eytSi- 
morkinni. 



FerS heSan ur borg 
austur aS hafi er ekki 
viSburSarik. — t>eim. 
sem fer \>a ferS i 
fimta skifti, finst fatt um alt, sem fyrir augu 
ber — nema vegalengdina. Hun er eilifSar- 
leiS. t»a er heldur ekki um natturufegurSina 
atS raetSa lengi vel; Jjvi einsog allir vita, ligg- 
ur helmingur leiSarinnar gegnum halfgjorSa 
eytSimork, ef fariS er her megin landamaer- 
anna, en ekki austur Bandariki. Allur aust- 
urhluti [)e8sa fylkis og vesturhluti Ontario 



er ein grjoturS, vaxin skogi, er her og hvar 
hefir brunniS, svo aS eftir standa svartir 
stofnar. Til og fra a {jessu svaeSi eru myrar 
keldudrog og smatjarnir. 6viSa sjast gras- 
flakar, heldur mosi og hri's, Jjar sem grjotiS 
liggur ekki alveg bert ofanjarSar. AS und- 
anteknum faeinum torpum: er sveetSi Jjctta 
mjog Ii'tiS bygt. 

Fram meS brautinni eru I>o hus her og 
hvar a strjalingi. I J>eim bua tjonar jarn- 
brautarfelagsins, er gaeta eiga brautarmnar 
og viShalda henni. Menn bessir mega heita 
algjorlega utilokaSir fra heiminum; Jj6tt 
teir bui inni i miSju landinu. CviSast eru 
kofarnir staerri en svo, aS i t>eim fai buiS 
tveir eSa tn'r. Og einsog Jjeir eru litlir. svo 
eru teir fataeklegir og hrorlegir. 

1 enga tessa kofa eru tengdir talbrsetSir 
eSa frettatraeSir, og skemst milli Jaeirra eru 
tetta 6—8 mi'Iur. Vita nagrannar Jjvi ekk- 
ert, hvaS hja hinum gjorist, nema tegar af 
hendingu fundum ber saman viS vinnu a 
daginn, begar teir fara urn brautina. eSa 
begar einhver teirra flyr undan skogareldi i 
grend viS sig og leitar ^a til hins naesta, se 
pa kofi hans obrunninn og folk lifandi. 

t»e88ir menn vinna tarna ariS ut og ariS 
inn. Fara altaf yfir sama spottann a braut- 
inni a hverjum degi, til Jsess a8 huga a« trja- 
bondunum; faera ^au i lag. ef bau hafa eitt- 



hvaS ur lagi faerst; huga aS naglahausunum. 
sem stalteinunum halda fostum, etSa hreinsa 
af brautinni aur og grjot, er oft fellur yilr 
hana eftir undangengin ofviSri og rigningar. 
Er aefi \>eiTxa tilbreytingalaus. Famenni$ 
er l^eirra fylginautur, mest tveir eSa l>rir sam- 
an. Svo er aefin ut ur skilin fra ollu \>\i, sem 
er aS gjorast ut um heiminn, aS \>6tt l>eir 
bui l>arna miSja vega milli tveggja stserstu 
borganna i bessu landi, fa beir ekki frettir 
vikum saman af Jjvi, sem er aS gjorast alt 
1 kringum \>a. 

En fram meS veginum ^ekkja teir hvern 
stein og hvert tre. Og vel ma hugsa, aS svo 
festi teir vinattu viS tren, aS einhvern morg- 
un, eftir mikla oveSursnott, er \>eiT fara 
henna sama veg og eitt treS hefir veriS felt 
um nottina af eldingu. aS Jjeir sakni ^ess, 
einsog gamals vinar, sem nu vaeri dainn. 
Tren eru einu lifandi verurnar, sem bua alt 
1 kringum Jaa. Sjalfum er teim utbygt ur 
mannfelaginu og Ijeir orJSnir smaborgarar 
trjafelagsins, sem a viSlendastar 
bygSir i liessari alfu. 

Alt svo tilbreytingarlaust, sem Iff l)es8ara 
manna er, l>a er Jjo aefi konanna enn ein- 
staeSingslegri. sem heima bua. 

t>eir eru a ferS fram og aftur aS degin- 
um. t>eir sja tren, sem eru lengra burtu, og 
ekki ortSin eins sj6nlei$ og hin, sem nsest 



standa kofunum. og eru altaf eins. og stynja 
altaf eins, undan veSrum og vindum. Og 
bott bau tali ekki a tungu mannanna. held- 
ur me8 Jjyti vindarins, sem ferSast utan ur 
eilifS, — J,a eru bau \>6 half-menak og mal- 
iS spakt og dularfult. tvi JjaS er roddin ut- 
an ur geimnum. 

Ot ur kofadyrunum sest skamt: Yfir jarn- 
brautina og yfir runnann naesta. hinu megin. 
Sporin verSa. einsog nalarsporin, Jjett hvert 
viS annatS, aftur og fram urn kofag6lfi«. ut 
aS viSarbuSlungnum. ut £ vatnsboliS. 

Dagarnir allir tilbreytingarlaust tilbreyt- 
ingarleysi. 

Velahlj6«i« a» morgni e8a kveldi myndi 
gjora ofurlftinn dagamun. ef ekki heyrtSist 
baS alia daga jafnt og vaeri avalt eins. 

Gestir engir; engar kyrkjuferSir; ekkert 
aS fara. enginn a« raeSa viS. Mannsroddin 
sjalf verSur aS lokum okennileg. 

AS V18U kemur ^angaS gamall maSur i 
skosiSum klaeSum einu sinni a ari. aS bj68a 
bjonustu sina og blessun Heilagrar MoSur 
Kyrkjunnar. t>a8 er Ijosberinn til ^eirra.' 
sem 1 myrkrunum sitja. og tjaldinu er lyft 
urn stund og saldyrum mannheima upplok- 
iS til halfs. — t^aS tarf maske aS skfra e«a 
kasta vig8u vatni a grof I 
En oft kemur hann of seint. 



HefSi hann komitS manuSinum fyr, hefSi 
hann veriiS beSinn aS skira, en nu er l)atS 
um seinan, og nu l>arf Jjesa ekki me8. — 
Drengurinn litli var orSinn naerri arsgamall. 

Hann gengur Jia atS grofinni undir trjan- 
um, blessar yfir hana metS upplyftum hond- 
um og nefnir nafniS, sem buitS var aS helga 
i huganum. Skirn og utfor vertSa samfertSa, 
— helgunar-athafnir lifsins. 

Svo fer hann — metS bondanum, er hann 
kemur heim fra vinnunni, til nsesta huss, og 
yfir er fallin sama (>6gnin og aSur. 

Fair veita folki (lessu eftirtekt, sem gjorst 
hefir utlagar, til t>ess samgongurnar geti 
haldist greiSar og oslitnar um landiS. Enn 
faerri l>ekkja sefi l)ess og barattu. 

t»a8 gjorir engin storvirki i heiminum; a 
engan ^att i stjorn landsins; veit naumast 
\>egaT raSherraskifti ver8a, ]>vi dagarnir til- 
kynna taS ekki, hvorki aS morgni et$a 
kveldi dags. t>6 eiga menn og konur ■ fa 
bess osegjanlega mikiS aS tsakka. \ gna 
tess, a?S folk t»etta byr t>arna i utlegSinni. 
faum ver bref vor, aS austan — heiman fra 
Islandi — meS skilum. Vegna teas a8 folk 
tetta l>j6nar sinni koUun me8 trumensku. 
faum ver nautSsynjarnar, skrautiS. munatSar- 
varninginn. sem Evropa byr til, frettabloSin, 



10 

simskeytin; og fra oss faum ver sent til baka 
aftur afrakstur vinnu vorrar og afurtJir 
jartSar. 

A skommum tima getum ver ferSast fleiri 
busund mi'lur vegar, fram og aftur jafn 
haettulaust og Jjo ver saetum heima hja oss. 
vegna Jjess a8 }>essir menn eySa aefinni i a« 
fara fram og aftur um brautina og huga atJ 
trjabondum og noglum. 

Hinn mikli gr68i jarnbrautafelaganna 

betta 40—100 af hundraSi a ollu starfsfe 
sprettur af bjonustu Jjessa folks og Jjeirri 
afsolun, sem baS gjorir viS li'fiS. V»ri 
baS ofmikiS, a8 elli jjessa folks, hegar 
aefinni hallar og kraftarnir eru brotnir. vaeri 
tryg8 me« orlitlum launum, orh'tilli hlutdeild 
1 groSanum mikia? Vissulega aetti stjornir 

landsins aS sja um baS, hugsar maSur. 

stjornirnar. sem a8sto«a jarnbrautarherrana 
og saema ba nafnbotum og auSi. Hvi skyldi 
b«r ekki Ilka vernda jarnbrautabjonana fyr- 
ir oreiga elli? 



t'egar eySimork bessari 
§3. Au8tujr-Canada.sleppir, fer landiS atS 

^''eytast, og begar kom- 
i3 er austur fyrir norSur-bugSu Efravatns, 
er maSur kominn ut a grosugar slettur og 
graenar engjar. Par er mest alt land kom- 
i8 i raekt, vel hyst og mikiS bettbyli. Eftir 



1 



u 



()aS liggur leitSin gegnum oslitinn aldingartS 
l)aS sem eftir er ♦il Montreal. AUstor \iorp 
eru \>ar til og fra fram meS veginum. ASur 
en varir er ekiS inn i hofu'SstatS landsins, 
Ottawa, tar sem nvi byr einn kotbondi Eng- 
lendinga, Hertoginn fra Connaught, broSir 
JatvarSar heitins Bretakonungs. 

Svo er sagt, aS fra hvaSa hliS, sem horft 
er yfir borgina, se Ottawa tiguleg og fogur. 
Hun stendur a otal haeSum meS fram bokk- 
um Ottawa fijotsins. Mikill metnaSur er mi 
risinn meSal Kanadamanna, atJ gjora borg- 
ina sem prySilegasta. 

Su kugsun hefir glaeSst mikitS a siSari 
timum, metSal allra siSaSr? I>j6t$a, aS gjora 
hofutSstaS sinn sem fegurstan. Hafa Frakk- 
ar gengitS a undan i \>-v{ sfni. Sagt er um 
Parisarborg, a8 huu se fegurst borg i heimi 
og beri meS sanni nafnitS "SkruSgartSur" 
veraldar. Naest aS fegurS og prySi er borg- 
in Washington, aS sogn, hofuSstatSu' landa- 
rikjanna. Vel maetti una Jjvi, ef Ottawa 
gaeti orSiS IsriSja i roSinni. en ennl>a mun 
taS eiga nokkutS langt f land. 

Lestin tafSi i Ottawa taepa klukkustund; 
var komiS ^angatS skommu fyrir dagrenn- 
ingu. Ekki var konungsbroSir kominn a faet- 
ur. t>aSan er l>"ggja stunda ferS til Mon- 
treal. Skiftum viS um lest vi8 Montreal 
Junction og stigum a lestina, er for metS 



12 

okkur 8u»ur til Boston. Daglei« er a milli 
bessara borga og liggur lei«in yfir hi« fjoll- 
otta en fagra og skruSgraena Vermont riki. 
Er J>a8 einn fegursti kaflinn a leiSinni aust- 
ur og maetir auganu endalaus tilbreyting 
Jjesa len^ra, sem suSur er haldiS eftir dolun- 
um. 



§ 4. Boston. 



Boston er i fleira en 
einum skilr.^ngi eitthvert 
mesta menia- og hofS- 
ingjasetur tessarar alfu.og elzt borga i NorS- 
ur-Ameriku. Sem fraeSisetur hefir hun boriS 
agishjalm yfir alia aSra statJi her megiri hafs- 
ins 1 naerfelt 300 ar. Hvergi. meSal ,',Ilra 
enskumaelandi borga, er talaS me«al alls al- 
mennings jafn hreint og gott mal sem Jjar. 
Er ta8 borgar siSur. aS vanda mal sitt sem 
bezt. svo ut 1 fra er baerinn hafSur aS skopi 
fyrir batJ. Eru baS einhverjar vanalegastar 
skn'tlur blaSa her i alfu, aS lata Boston-bua 
eiga tal viS einhverja vestanmenn og koma 
me8 n'gbundnar malfraeSissetningar, er hinir 
botna alls ekkert i. 

Kemur tessi vondun a mali meSfram til af 
tvi, a« tala fraeSimanna er bar meiri. aS 
hlutfollum viS aSia, en f nokkurri annari 
borg 1 Ameriku. t»ar eru professorar, meist- 
arar og doktorar a oSru hverj a strai. t>ar eru 
albySuskolarnir einna lengst a veg komnir. 
og bar er vonduS sem mest ma vera oil blatJa 



1 

i 



1:5 



ritun; setur Jjar "Boston Transcript" 61$ rum 
markiS a8 keppa aS. Hefir ^etta alt ekki svo 
litla bySingu fyrir almenna fraeSslu. Enda 
er oil fraeSi. hvaSa nafni sem nefnist, )>ar 
mest 1 havegum hofS. I^egar eitthvaS nytt 
kemur upp, sem aS einhverju leyti ber bok- 
mentalegan eJSa visindalegan blae, er Jja'S 
fyrst tekiJS upp i Boston. Hefir baS orSiS 
aS maltaeki metSal Bandarikjamanna. ^egar 
einhver ny kenning kemur upp e8a visiuda- 
staShaefing: "Tn^ it on the dog, take it to 
Boston" (Reyndu taS a hundinum. farSu 
me8 taS til Boston). Saki bessi kenning 
ekki Boston, er hiin talin meinlaus oj 68r- 
um boSleg. 

Ari« 1904—5. begar bin mikla rann- 
sokn byrjaSi i Bandan'kjunum gegn fjar- 
glaefra-braski ymsra auSfelaga, er leiddi til 
bess, aS morgum Jjcirra var kolIvarpatJ, en 
stjornin tok 1 taumana og setti strangt eftir- 
lit me8 hinum, sem eftir stoSu, var taS 
maSur 1 Boston, sem hof arasina a l>essi fe- 
log, Thomas Lawson. En ba8 einkennilega 
og faheyrSa 1 sambandi vi8 t>a?S var, aS 
einmitt tessi sami maSur var vi8 ymislegt 
fcetta groSabrask riSinn. HafSi hann sjalf- 
ur or«iS rikur a tvi braski. en aleit samt 
skyldu si'na a8 benda almenningi a. hvatJ 
fram veeri a?S fi: ^ og vara hann vi« tvi. 
Haf«i sli'kt aldrei heyrst fyr f nokkru landi. 



14 

og var Lawson harSlega motmaelt fyrir fram- 
komu hans af sumum au8m6nnunum. En 
ritpjorSir hans voru ometmaelanlegar. Hann 
haf8i personuleg kynn- af bllu. 8-*m hann 
•ag«i fra. og tfmaritiS. sem flutti tessar rit- 
gJorJSir hans. "Everybody's Magazine". varS 
eitt hi8 utbreidHasta urn tima. Allir lasu t>aS 
og tj68in 8t6?S upp sem einn maJJur og 
heimtaS; aS |-ing og bj68 hefti bessar fjar- 
glaefra-brellur. og a« eftirlit vaeri haft me8 

hegSan manna i viSskiftum og verzlun. 

engu 8i8ur en i 6«rum efnum. Var ta8 byrj- 
unin a8 hinni miklu breytmgu. er i seinni 
ti3 hefir komiS yfir alt viSskiftalif Banda- 
rikjanna. 

Boston hefir ^valt veriS a«alsetur allra 
frelsishreyfinga f tessari alfu. f^ar myndu8- 
ust fyrstu samtokin meSal Nylendumanna 
gegn yfirgangi Breta, er enti a8 lokum me8 
frelsi Nylendanna og nriyndun Bandarikj- 
anna i lok 1 8. aldar. I grend viS baeinn var 
fyrsta oruatan haS, milli b«nda. er heima 
attu vestan vi8 baeinn. og brezku hersveit- 
anna. er satu ,' Boston. HofSu Nylendumenn 
herforSabur f smabasjunum Lexington og 
Concord. Komust Bretar a8 \>yi og sendu 
herdeildir vestur fcangaS. til aS eySileggja 
l^enna skotfaeraforSa. Baendur komust A 
snoSir urn JjaS og hofSu liSdratt um nott- 
ma fyrir 19. apn'l 1775. Fyrir hopnum var 



13 



b6ncli. er Parker net, — afi Theodore's Par- 
ke's, Onitarprcstsins fraega. Fylktu bacnd- 
ui rram meS veginum og gaf Parker \>cn& 
skipun: '*Byrji8 ekki 6frtSinn; skjotiS ekki 
nema a ySur se skotiS; en vilji |)eir fara f 
strfS, \>k latum jsalS byrja her". Snemma 
um morguninn for brezka herdeildin fram 
h}&. Baendur stotSu dreift ut me8 vegin- 
um. Hermenn foru leiSar sinnar og eyddu 
vopnafortJa Nylendumanna. A baka-IeitS 
ur?Ju Jjcir baenda varir fram metS veginum. 
KoIlutJu teir til l>eirra me» hae^nisorSum, 
og nefndu \>k drottinssi kara c ^ sendu \icim 
isokkur skot. Eggjanir burfti ekki meiri. 
Toku baendur a moti og heldu uppi kulna- 
hrf?$inni tatJ aem eftir var vegarins til Boa- 
ton, og komuat atSeins fdir af hermonnum 
Ufa til baka. 

t»etta var fyrsta orusta FrelaisatriSaina. 
Hafa Bandari'kjaakaldin minst hennar i lj68- 
um og komiat bannig a8 ortSi, a8 l>a hafi 
veriS skotiS ^vi skoti. er heyrSiat i kringum 
hnottinn. Hefir baerinn Concord veritJ aiS- 
an fraegur i sogu Amen'ku; en \>o ekki aiSur 
fyrir l>a8. aS t>ar bj6 lengat aefinnar akald- 
iS og heimspekingurinn gotJkunni. Ralph 
Waldo Emerson. 

Einsog gefur atJ skilja, eru margir sogu- 
statSir merkir og frasgir i Boston. t»ar er-a 
faeSing margra helztu skalda og rit- 



16 

hofunda bcMarar alfu. og liar ttanda enn 
hun teirrc Lo%vells og Longfellows. Vestan- 
vt f bKnum Cambridge stendur Almurinn 
mikii. bar sem Washington tok viS yfir- 
foringja embaetti vi8 nylenduherinn nottina 
3. juli 1 775. Er Almurinn orSinn gamall og 
vi8a sprunginn. En yngdur hefir hann veriS 
upp og vf«a veri8 gr68ur»ettir angar af hon- 
um ut um oil Bandariki. 

1 Cambridge stendur Harvard haskolinn. 
Var hann stofnaSur meS samfiykt Nylendu- 
bingsins i Massachusetts ari8 1 636. Sam^ykti 
baS a8 leggja 400 pund sterling til {sess a8 
stofna meS skola e8a laerSaskola. Nasta ar 
var sambykt. a?$ setja skolann i "New 
Towne", er svo var nefnt. fyrir vestan Bos- 
ton. En 1638 var baejarnafninu breytt og 
kallatS Cambridge, eftir haskola-baenum 
enska. bar sem flestir leiSandi menn nylend- 
unnar hiifSu nc 8 skclanams. t^aS sama ar 
andaSist John Harvard. Puritana-prestur. i 
Charlestown. norSan viS Boston. AnafnaSi 
hf nn hinum nyja skola helming eigna sinna. 
780 pund sterlings, og bokasafn sitt. Til 
bessa hafSi skolinn ekki komist a fot; var ba 
fariS aS hugra til aS stofna hann og hann 
ba nefndur Harvard skoli. eftir gefandan- 
um. Komst h^nn upp ariS eftir. Er saga 
bans oslitin fra arinu 1 640 ofan til bessa 
tima. 



17 



Hve milclum framforum hann hefir tekiS 
a )>eMum ti'ma ma nokkuS marka a eigna- 
mati hans ariS 1909, og hefir t>6 baezt viS 
all-miki6 siSan. Pa voru ut ndandi eign- 
ir hans i lanum og veSbrefum $22,7 16,760. 
En hiis- og landeignir rumar $12,000,000. 
Til nemenda var \}k lagt $130,000 arlega i 
namssyrk og yms verSlaun. En tekjur skol- 
ans voru ^& alls $1,074,229. Kennarar 
voru hatt a attunda hundrad og nemendur 
naer sex t>usundum. Pk helt skolinn ut cinu 
dagbla^i; tveimu" bloSum. er ut komu tvis- 
var a viku, og (irettan timaritum um yms 
serfraeSileg efni. er ut koma arsfjorSungs- 
lega, arlega e8a manaSarlcga. BorSsali 
hefir skolinn tvo. er aetja til borSs um 3,000 
manns, og ein sblubuS. er flest hefir til siilu, 
er skolafolk alment \>: nast. 

Framan af aruri var Harvard skolinn 
eina mentastofnunm i Ny-Englands rikjun- 
um. ViS hann reSu stefnur t>aer i skoSunum. 
sem Puritanarnir fluttu meS ser aS heiman. 
I hcimspeki or, Iruarefnuin. Voru h-«r afar- 
jarcingar og strangar. i fullu samraemi vi5 
aldarhattinn. A 18. oldinni foru skoSanir 
tiessar a5 breytast. Umbrot og frelsishreyf- 
ingar i tjo^felaginu kveiktu i umbuSum 
JDe-ssara gomlu kenninga. svo ^aer birtust i 
allri sinni fataekt og fegurSarleysi. Gaetti 
tessara andlegu hreyfinga mest viS aSal- 



IS 
m.„U«.ri8. VarS ha.k61i„„ aSalboI .„d- 
iriku'm Tk ''"t "'"" "^"' •'•'"- 

a.u.aM ;:r.CantJ„«r.n- 

stand, skolans. Ari» 1805 var Dr H 
Ware skipa«ur .u^fr^^iskernlrf ^8 1^ 
rymkunar stefnunn,. er ^ var farin a8 gjora 

«uOtr«S,ngum var nog boSiS. Dr War« 
haf8i aSur atiS £ lix-; ^* . J , , ^'^'^ 

unn '^'^^^'•^^^'^^"ningu Kalvfnista kyrkj! 
unnar. ne heldur kenninguna um giorspH - 
ingu mannings eSlis. Toldu beir ^[JT, 
■vtr^ri u.' ••• * , ,. ^i^ki peir, ao aras 

v«n fc. gjorS a fle« fcaS. ,en, heilagl v«„ 

SagSi t)a ihaldssamari hluti lxr.L- 
alvee skiHX «.« k- i *i kyrkjunnar 

frlsltt .^^ ^««kolann og stofnaSi guS- 

rraeOisskoIa bar sk;imt f^^ ' ,i 

Andover. Var skr'l. . '.' ^"^^'^«"»m 

cr. var skoli sa nefndur: AnrJoxr..- 

T^^logical Se„,i„ary. A„i hann a8 ba"a 

»kola var «, regU uppt.kin, aSS hv« kenn- 
«n var UH„„ vinna hollustueiS aS S 

S.of„.„d„mir 6,.u8u,, ,» h^iij^^^ 



Id 



myndi geta veikt \)a i trunni. LiSu svo tim- 
ar, a8 skoli Jjessi tok ekki tilvonuSum fram- 
forum, en "Harvard og vantruin" li8u ekki 
undir lok. Var \}A fariS aS bera i skolann 
fe, svo aS namsstyrkur ox meS ari hverju. 
Gatu nemendur og kennarar lifaS i vellyst- 
ingum praktuglega. En alt kom aS ^vi sama. 
Skolinn drog ekki aS ser tilsvarandi nem- 
endahop, og si'zt t>a, sem framarlega hofSu 
staSiS viS haskolana. Fjoldinn af Jieim, 
sem sottu skolann, voru Jjeir, er ekki attu 
kost annarar uppfraeSingar sokum fat2ektar. 

Er fram i sotti for li'ka aS smadraga ur 
retttrunaSar-ahuga t>eirra, sem aS skolan- 
um stoSu. VarS baS svo ur aS lokum, er 
skolinn hafSi staSiS rett 1 00 ar, aS sott var 
um leyfi aS mega flytja hann til Cambridge 
og sameina hann gucSfraeSisdeild haskolans. 
HofSu \>a engir kennaranna unniS hina fyr- 
irskipuSu eiSa aS truarjatningunni i si'Sast- 
liSin ti'u ar. Umsokn t>essi var veitt, og 
meS tvi hafSi Harvard gleypt ^aS, sem 
verSa atti honum bana-bitinn, og ekki orS- 
iS meint af. Synir t>etta bezt, hvaSa andi 
og stefna eru aS verSa raSandi i mentamal- 
um Amen'ku. Ollu eru settar skorSur. og i- 
haldsseminni viS skolana lika. Tfmans 
kvorn malar seint, en hiin malar akaflega 
smatt, og engum tekst aS stoSva ras viS,- 
burSanna, hversu sem hann reynir. 



20 

aZ/ t'"u"? '''"'■"''y M„.=urof 
a.ta ..f„ , he.m. yfir alt. ,em lytur a8 frum- 
bygaum be,,arar alfu, Indlanunum, 0^^- 

en I«far hana hafa fundis. f haugu™ „^ 

W^, fram og aftur f Ohio-dabum Z 
"5ar. Voru tag sleinaldarmenn og hefir 

menning beirra veriS a mjo» milcl ! l 
.ke,«i Bjuggu teir £ neSanjarSar haugum 
og holum, og er alJHX =.* i j" ""sum 
hafa utrv^^ U ; Indianar muni 

ftala utrymt teim. er teir breiddust ut urn 
alfuna. Yms gotJalfkneski eru bar HI 
tra M,S- og SuSur-Amerfku og veslaa fra 
Kyrrahafsstrond Er ),a» ,af„ fr681eg,^jtg 

men„,„ga„„g Indfina her f alfu fyrir daga 
nvilra manna. *^* 

« NatturugnpasafniS mikla, scm kent er 
y.8 h,nn he.n„kunna vfsindamann Agga," 

b-r tcgund,r dyra og jurta, er fundi,t hafa 
og menn hafa nokkur kynni af. AS ,afn! 
be„u v,„„ Aggasiz i meira e„ 20 ir og f" 8 
-»■« . l.«m erindum um alia Amerfku d. 



21 



og 8u8ur. Er svo sagt, aS tilgangur hans 
hafi veri8 sa, a8 lata liftegundirnar sjalfar 
a einu allsherjar safni hrekja aS fullu og 
ollu breytijjrounar-kenningu Darwins. En 
flestum finst tatS verk fremur hafa mistek- 
ist. I safni l>essu er einnig eitt hiS full- 
komnasta steinasafn, sem her er til i ^essari 
alfu. 

MeSal listasafnanna, er i sambandi standa 
viS haskolann, er t>yzkasafniS (Germanic 
Museum) mest. Geymir taS eftirliking 
helztu listaverka Jjyzkra og norraenna JjjoSa. 
Til safns jaessa gaf Vilhjalmur t>y2kalands- 
keisari gripi, er virtir voru til tveggja mili- 
ona dollara. og sendi broSur sinn, prins 
Hinrik af Prusslandi. meS gjafirnar. Til- 
gangur keisarans mun hafa veriS sa, aS efla 
byzk ahrif ^ar viS skolann, en jafnframt aS 
vingast viS Ba:7 -an'kin. Skolinn bakkaSi 
gjofina og gjorSi Hinrik aS heiSursdoktor i 
logum og taldi t»aS goS skifti. 

Ekki er her drepiS a i.2ma minstan hluta 
tess, er segja maetti urn haskolann, ef lysa 
aetti honum aS einhverju leyti; en ut i l>a 
lysingu haefir ekki aS halda. 

Af merkum stoSum i borginni, er ekki 
tilheyra skolanum. ma einkum nefna Al- 
menna bokasafniS. Er taS eitthvert hitS 
mesta bokasafn her i alfu. t>a er salurinn. 
sem hysir safniS. einn hinn dyrSlegasti. sem 



22 

«(„^bygg.ngun„i miklu i Washington. _ 
Hu.,8 „ ah ,kreytt innan meS malverkum- 
. fram«l„um „ flokkur mynda efeir franla 
malarann fr«ga, Puvi, D= Chavann., „g 
«.ga mynAmar, sem eru tolf .al,i„,. aS .y„f 
fram or mannkynsin, i siSmenningu og fbgr- 
um I„.„„ Myndirnar „u malaSarVLv 

m\l „• J'^'"'"^" hiMin. er malvorkiS 
m.kla =ffr Sarg.„t, cigp^i, ^^ 

unum . a8al I«..ar,al„um « n 'v.lTs 

oZ t:sr '" ^- ^,"^-^' '" '"^' 

°iHna aS W rr'^°\ forn-k.I.„e,ka. „„^ 
leitma aS kaleiknum he ga. _ Hefir (,^1, 
WaSan .iiilf ko„a8 $2,486,000. ^' 

Boston er afar-mifcil kyrkiuborg, og eru 
fc«r margar fagrar og fu„ko„i8 undta- 

»». bygSar a a„dnim,tr8inni. „u i„„i j 
m.8,um bi=, umhverfi, b=r eru kyrkigarll 
a8 fornum ,i8. Ma lesa bar morg nX e 
l°ngu eru fr^g „rSi„ f ,6gu be„a land,: 

Enginn hefir b4 seS alt hi8 feeursla t 
Boston, er ekki hefir komi8 ut f asfl gtf 
re.t borgarinnar, "Mt. Auburn Cemeta' " 

uon"*'"8 1^*T"- '-'«"' S«fr-.r b«,i 
upp meS Karls-a, uddi i K*X. 

vi8 Cambridge. Er h'n """ ''''*^'^ 

harri of^l ' * i, "" umgirtur afar- 

harr, stalg.rS.ngu. Tv6 hliS eru a girSing- 



23 

unni, og eru tau opnuS hvern dag viS solar- 
uppras. en lokaS viS solsetur. Yfir reitinn 
aS horfa. sem er bettsettur allskonar leg- 
steinum, er einsog aS li'ta ofan af harri fjalls- 
briin, yfir storborg er staeSi niSur i afar- 
djupum dal. Steinarnir, meS allri log- 
un og gjorS, blasa viS einsog turnar og hin- 
ar margvislegu veggjaraSir storborgar i fjar- 
lapgS. 

Sannarlega er grafreitur Jjessi Ifka stor 
borg og niSri i djupum dal. 

A8 sumarlaginu til er reitur Jjessi allur i 
einu marglitu blomaskrutSi. OUum er hon- 
um deilt £ sundur i otal ferhyrninga og sma- 
reiti, sem aSgreindir eru metS mjoum got- 
um, er allir bera viss nofn. Fram meS einni 
gotunni, sem heitir "Indian way", hvilir 
skaldiS Longfellow. A einum holnum. inn- 

arlega fra garSshliSinu, hvilir Dr. Aggasiz; 

en yfir grof bans liggur afarstort. oletraS 

og ohoggiS bjarg. minnisvarSi reistur hon- 

um af natturunni sjalfri. 

Boston baerinn sjalfur er a?S morgu svip- 
li'kur Evropu baejum. t>ar eru engar afar- 
haar byggingar. Goturnar eru flestar trong- 
ar, og eru margar beirra i einlaegum bugS- 
um og beygjum. En svo hefir veriS logS 
viS forna baejarstaeSiS myri, sem fylt hefir 
veri8 upp og hafa bar risiS upp margar 
skrautb ggingar, fram meS breiSum og vel- 



24 



I6g8um gotum. og breytir taS baenum nokk- 
u8. Er l>e88i hluti borgarinnar nefndur Back 
Bay og talinn skrautlegasti hluti baejarins. 

VestanviS miSbaeinn liggur a8al skraut- 
garSur borgarinnar. er kallaSur er "Boston 
Commons"; naer hann su«ur undir Back Bay, 
en aS norSanverSu stendur bmghus rikis- 
m« . a Beacon haeSinni. Fram meS jjeirri 
haeS. upp meS Beacon straeti. var aSal aS- 
setur "heldra folksins" fyrr a arum — a 18. 
oldinni og fram eftir miSri sitSustu old — og 
notaSi ta8 Boston Commons fyrir kuabeit. 
Ill er reglugjorS. samin seint a 18. old. um 
t>a3. hverjir eigi haganytjar a tessum al- 
menningi. Er bar margra fr^gra manna 
geti5. I gamni hefir {jaS veriS sagt. aS got- 
urnar ul fra Boston Commons og austur seu 
kuatraSir og fylgi nu straetin bessum fornu 
troSum, enda beri ^au sum hver yms fjosa- 
heiti. svo sem "Milk Street". "Water Street" 
o. 8. frv., en a engu mun su umsogn byg«. 

Eitt breiSasta og fegursta straeti borgar- 
mnar er "Commonwealth Avenue". Fram 
meS tvi bua nu helztu rikismenn staSar- 
•ns. Langs eftir bvf miSju liggur grasrindi, 
alsettur trjam; en vfSa milli trjanna standa 
hkneski helztu stjornmala- og umbotamanna 
Bandarikjanna. SySst vi8 gotumotin stend- 
ur myndastytta Leifs Eirfkssonar bins hepna. 
mhuT V.8 Karls-a. Mynd ^essa gafu ^eir 



I 



baenum, Ole Bull, fitSluleikarinn fraegi, og 
Dr. Horseford. haskolakennari. er vartS stor- 
rikui matSar af "lyfti-dufti" (Baking Pow- 
der), scin hann fann upp; einnig kakao og 
sjokkolaSi. SagSi hann af ser kennaraem- 
baetti sinu viS haskolann og lagSi stund a 
tilbuning \)css& "lyfti-dufts", sem vi8 hann 
er kent, og flestar husmaeSur i Bandarikjun- 
um kannast vi8. SiSari hluta aefinnar, eftir 
a8 auSurinn var ortSinn nogur, for hann a8 
gefa sig viS fornfraeSi, en ^o einkum \i8 
sogu Vinlands hins forna. Helt hann \)vi 
fram, aS Vinland Leifs Eirikssonar vaeri 
Massachusetts rikitS og a8 Leifur hefSi fyrst 
komiS a land t>ar sem nu stendur Boston 
baerinn. Af raektarsemi viS tessar skoSanir 
sinar lagtSi hann mikiS fe til t>essarar mynda- 
styttu. Rannsoknum i sogulegum efnum 
helt Horseford afram eins lengi og hann 
lifSi, en haepnar bykja sumar alyktanir hans, 
einsog til daemis su, aS fyrir vestan Boston 
hafi myndast jaorp, er burtfluttir Islending- 
ar fra Graenlandi attu aS hafa bygt a 1 3. 
old og seinna. Nefndi hann Jjorp {setta 
"Norumbega", Javi svo atti taS aS hafa heit- 
iS a norraenu! En Jjott setja megi lit a 
margt af t>vi, sem Dr. Horseford ritaSi, eSa 
let rita urn tetta. \,a er \>6 ekki aS van- 
takka viSleitni hans, aS leiSa sannleikanu 
1 Ijos um ferSir NorSmanna i fornold hing- 
aJS til alfu. og aS reyna a8 draga svolitiS 



i 



2tJ 

ur Columbuaar-dyrkuninni i Ameriku. Hof- 
urn ver Islendingar fulla ast««u til. a8 
hcSra minningu han8 sem Mandsvinar og 
lofa gaefuna. sem gaf honum "lyfti-duftiS" 
og sk,ld.ngana Sennilega er taS ^hrifum 
fra honum aS hakka. og svo auSvitaS Ole 

var deild v.S Harvard haskolann f norr«nu 
og NorSurlanda tungumalum. — |.a8 var 
hka dott.r Dr. Horsefords. er aS einhverju 

Dr V U'^'Vi^'"^"*^°'"" te-a. 1896. 
Dr. Valtyr, GuSmundssonar og skaldsina 
Forstems Erlingssonar. 

R K V ^' - . Dagana. sem viS 

§5. Kve«jur , landi. stoSum viS f Bos- 
L- A , , , *°"' 8t68 yfir vor- 

bllfl, m'^."' X '''''*"''" kyrkjufelagsins. Var 

L! ••?« eg smaerindi aS afgreiSa viS 

forstoSumenn felagsii.s; tafSist okkur bvf 
nokkra daga f baenum. aSur en tvf yrSi lok- 
10 og viS kaemumst af staS. 

t.l er kom,8 he jr fyrir a sj6 f manna minn- 
urn. Staersta folksflutningaskip. sem smfS- 

stp-f ^Tft • •• "" f ''*^ '*^^ 1-ufeIagsins, 
skip.S T tame . rakst a fsjaka austan vi5 

Nyfundnaland. £ fyrstu ferS J,ess yfir hafiS. 

nivstb '"^tr^'^l^-- fartega urn bor8 
I slys. bessu b.Su yfir 1 6. manns bana- - 






27 



rikir og fataekir. listamenn og bokmenta- 
fromutJir; menn, sem kunnir voru um allan 
heim, og fataeklingar lir storborgum NorSur- 
alfunnar, sem heimurinn Jjekti ekki neitt, 
entu tar aefi saman og sukku i svellkalt 
hafitS. 

Ot af slysi Jjcssu var skipuS rannsoknar- 
nefnd til {jess aS ihuga, hvernig komast 
mastti hja Jivilikum slysum i framtiSinni, 
og komst hun aS Jjeirri niSurstoSu. aS 
breyta yrSi leiSinni meSan nokkur haetta 
vaeri a I'sreka atS norSan. LagSi hun svo 
fyrir, aS tekin vaeri skali'na suSur, til aust- 
urs fra Ameriku, og haldiS i Jja att, unz 
komiS vagri suSur a 37. breiddarstig; vaeri 
ta stefnunni breytt til norSausturs aftur. 
MeS^tessu moti myndi verSa komist hja aS 
lenda i is. Skyldi leiS Jiessari fylgt si'Sari 
hluta vetrar og framan af sumri. meSan sigl- 

ingum gaeti nokkur haetta stafa^S af is. 

Kendi nefndin Jsvi um, aS "Titanic" slysiS 
hefSi orsakast af l>vi, aS fariS hefSi veriS 
of norSarlega. en felagiS hugsaS um JaaS 
eitt, aS skipiS hefSi sem greiSasta ferS yfir 
hafiS. 

Auglystu nu oil skipafelogin, aS skip 
beirra braeddu Jjessa nyju skipaleiS. er rann- 
soknarnefnd Bandarikjanna teldi ugglaus- 
asta. Ennfremur letu ^au Jsess getiS, a« oil 
varu8 vaeri i frammi hofS til {less aS vernda 



28 

JraSlau, fre..a,«ki i f|„, .J, BllX'^r 

h fS°™ k'°8 \''"' l-'^'f-ninga, JTfc/s' 
ha,8, „,k.j k„^, ^j ^^_^ ^^^j^^ P 

"■•• t>a var l.ka seS urn. a8 ekk.r. .ki„ 
-n ,vo ur hofn, aS .kki h-rSi ts Uj' 

ana. er a skipmu vo.u. — en a h^X k f*- 
-i-ci* ^.-cor. . Tieanic". wli.e^t ,t'*.' 
■8 augly,,,, ,em hin 6„n„r. l,au fc^gindi „„ 

tZTT '''"^'''"'"' " f-l...ar h.f ;! 
a , „um ,k.pum. En hugur manna var miog 

TlLfn V ' 'L' "* '"' «byrgSar1ul. f; i' 

. afaS, baS me,r af gremju vi8 felagiS, en 
hmu a8 „okk„r 6..aSi„, aS fremur .^^ 
hatta bum meS beirra ,kipum en annara. 

lann' "' ''"','"""• ^« "»a ser far til Eng- 
and,, var okkur mikillega raSiS fra bW. aS 
taka okkur far me8 White Star .kipunum 
Far.8 ekk, meS beim; felagiS a ekki .k": 
.8. a8 nokkur ma8ur kaupi ,er far hja bv," 
f aS v=r, me,ra en maklegt, aS baS ,„ki 
ekk. emn eynr eftir ,kip ,,fn J,etta ir"- — 
bann.g kvaSu viS raddir ur ollum attum 



29 

Fanst mer taS meira en maklegt sjalfum og 
hugsa«i mer. a8 eg skyldi hlyta bes«um 
raJSum. 

Cunard linufelagiS hefir einhver vc .d- 
uSustu skipin, sem i fiirum eru milli Boston 
og Liverpool. LeituJJum vi5 tvi bangaS 
og eftir nokkurt kaupslag re«um vi8 okkur 
farrymi metS skipinw "Laconia*". er sigla atti 
fra Boston Jjann 28. maf. White Star linu- 
felagiS fekk \)6 enga peninga fra okkur. 
Vissi eg t)a ekki, og ekki fyrr en komi8 var 
norSur undir England. a8 somu eru eigend- 
urnir aS mestu leyti a8 hciSum t»essum fe- 
logum. svo aS mitt goSa folk i Boston, er 
hefna aetlaSi 'Titanic" slyssins a White Star 
felaginu meS ^vi aS fara sem flest meS Cun- 
ard skipunum. greiddi eftir alt saman White 
Star linufelaginu tollinn. 

AS kveldi tess 2 7. forum viS urn borS. 
Gekk haS seint og f all-nokkru tratti aS 
fa kistur merktar og komiS fram. Mann- 
gruinn var otblulegur. Var margt betra en 
burfa aS troSa ser bar gegnum bypinguna 
og bera bungar feiSatoskur i baSum hiind- 

um. Nu vorum viS komin fram a skip 

ut a sjo. bo enn vaerum viS inn a Boston- 
hofninni. og vorum i bann veg aS leggja af 
staS til Evropu, — hinnar fornu og sogu- 
riku Evropu. bangaS sem oil vor ameriska 
menning. ill og goS. atti rot si'na aS rekja. 



80 

og fuUur helmingur allra fbua fcesaa mcgin- 
and.. — fuUur helmingur. nd. langmestur 
hlutinn. Hugsun tessi og oteljandi a»rar 
leiddu okkur ekki strax til s«ngur. En kveld- 
iS var hlytt og fagurt. skipiS skrautbuiS og 
uppljomaS og ^vf gott a8 rcilta stundarkorn 
ertir pilfarinu. 

Um morguninn var staSiS upp snemma. 
Skipverjar voru teknir til sinnar fyrri i8ju 
um kvcld.8. a8 akipa niSur farangri. Mesti 
manngrui var kominn ofan a8 hofninni og 
fiold. enn aS fara um borS. A bryggjunni 
»to8 folk og faSmaSist og gret einsog ^aS 
van a8 kve^jast ,' hinsta sinn. AS visu 
voru stoku menn aS yfirgefa konur og born 
um stundarsakir .. .iku konur aS skilja 
menn s.na eftir heima. Saust Ifka hrygSar- 
merkm a ^essu folki. baS gret svo beisk- 
lega. a» tar tau voru meira en skilnaSar- 
sorg; ta» var Ifkast ^vf. sem haS v^ri a8 
gjora .«run fyrir syndir allrar aefinnar og 
lengst inn a eilifSarbrautina. 

tegar hald.5 var fra landi. Helli-solskin og 
He.8ur h.m.nn. orlftil austanatt. nog til tes! 
a8 bua t.l spe-spegil ur sjonum. 

Um hadegi vorum viS komin ut i fjarSar- 
mynm; sast til bins forna Kjal.rncss a hoegri 
Hond. Um kveldiS var land, skotiS f sjo 



31 



t>ernr var gotSur um 
§6. Felag»li/« daginn. enda hornuftu 
•jo. fur8u fijott skilnaSar- 

tarin. — Og JjaS vnr 
ekki komiS ut fyrir Marthas Vineyard eyju. 
begar Jiessir hryggu astvinir toku gle8i sfna 
a ny. F 6ru Jieir a8 leita ser a8 oSrum kongi 
e8a drottningu, eftir \)v{ sem a stoS, einsog 
segir 1 aefintyrunum. Saensk kona kom um 
borJJ um morguninn i Boston. HafJJi hun 
meS ser dreng 4—5 6ra. Var hun mjog 
harmjjrungin. er |jau kvoddust hjonin um 
morguninn. Taldi eg vist, aS hiin myndi 
ekki huggast lata fyrr en hun kaemi i sitt 
land. En drottinn leggur likn me8 Jjraut 
og tetta sorgarinnar barn var fariS a8 brosa 
skommu eftir aS skipiS letti akkerum. Og a8 
degi liSnum hufii hun fyrirhitt hjartagdS- 
an JuSa. ovaenan a8 aliti, er alist haf8i upp 
«u8ur a Itah'u. en sjalfsagt veensta mann. og 
gekk hann henni f eiginmanns staS. En 
eftir baS var drengurinn litli baeSi fbSur og 
moSurlaus. unz skipstjornin for a5 blanda 
ser inn i ^essar einkasakir 

Amen'kanskur umferSarsali kom cinnig 
um borS 1 Boston. Skyldi hann eftir konu 
og born 1 landi og syndi af ser vi8eigandi 
sorgir. Hann var hinn karlmannle. wti aS 
vexti, en andlitiS einkar einkennilt.l: nefiS 
langt og mjott og afar-skamt a milli augna. 



32 

er voru sma og lagu innarlega f hofSinu. 
Hratt hann harmi von braSar eftir a8 komiS 
var af staJJ. 

erh.ShofSugefiSsigaSsolIioghegoma 

. Jr. '?"^ ''^ "°^^"" "^--ns. en 
stundaS kvenleg storf og felt viS ta8 fyrsta 

nokt ""'^IT'- ^°"'"'' ^*^ » kunnleika 
nokkra v,S ^enna ameriska einst^Sing. en 
ekk. fyrr en sfSIa um daginn. Voruhau 
«aman oil ^rju eftir taS. hvern dag a bil- 
fannu uppi Og var nu gaman a« lifaF En 
lofa skyld. hvern dag aS kveldi. Inn i bess- 
ar sak.r burfti skipstjornin Ifka afS stinga 
nefmu; og braSu nu sumir ekkert heitara en 
aS komast til lands aftur. fyrst ofrelsiS var 
svona mikiS a sjonum. 

SkipiS "Laconia- er meS beim staerstu. 

' ?^f°nnT '"-'^ *•' Englands. Er baS 
rumt 18.000 tonna skip ognysmfSaS; var 
baS nu a« leggja upp f aSra ferSina austur 
Lft.r m,tt sumar atti aS taka baS ur milli^ 
JandaferSum. en setja baS suSur a MiSjarS- 
arhafiS. . skemtif.rSir fram meS Afrfku- 
strondurn. Allur umgangur var hinn bezti 
og hrem^t, m,k.6. Hreptum viS hiS bezta 
veSur alia leiS. Eftir aS sunnar drog. sus! 
ur u„d.r 37. breiddarstig. var blaejalogn og 
s^onnn emsog gler. Var ba8 bin fegursta 
og emkennilegasta sjon, er kvelda tok. 



33 



E;r>n dag a norSurleiSinni var gratt loft 
og u'hin sjor. 

A 6 kveldi jaess 4. juni saust vital j 6s fra 
Irlandi. En eftir \}vi sem naer drog landi, 
for aS skyggja, svo ekki fengum viS aS sja 
Kyjuna graenu. All-margir Irar foru i land 
1 Queenstowne. GjorSu Jjeir glaum og gleSi 
mikla strax og sast til lands, og byrjuSu a8 
kvetSja metJfarJjega si'na sina meS irskum 
aluSleik og vinsemd. og drekka aettjorSinni 
til. ArnuSu Jjeim allir heimkomu heilla. l>vi 
l>eir hbfSu veriS hinir beztu og skemtileg- 
ustu samfer?Samenn alia leiSina. 






4 
^ 



34 



11. A England!. 

ky f L , ^*^*' viSkomustaS- 
»7. Fishguard. ur var Fishguard ,' 

;* . ., I . Wales, aSur en kom- 

1«T" u 'IT""'- ""f""" "8 ^■'v.Sia. 

Var kom,8 fcangaiS »emma morguninn eft- 
ir, pann 5 jum. 

Fishguard er dah'tiS torp. er stendur fast 
^am v,8 sjoinn a vestur skagata Wales. 
Hu eru tar flest bygS ur rauSum tfgulsteini. 
l^ynr nokkrum arum var tar aSeins ofurh't- 
^11 utroSrarstatSur fiskimanna og helzt engin 
hofn. En um taS leyti fell landeignin f 
hendur Cunard Ifnufelagsins og The Great 
Western jarnbrautarfelagsins enska. Var 
r ^°f"»n loguS og bygS tar hafskipa- 

var8 aS hoggva tar framan ur nesinu og 
f«ra til um 200.000.000 ton af grjoti. Er 
hofn su eitthvert mest mannvirki vi3 Eng- 
lands strendur. Margur mun spyrja til 
hvers ut f tann kostnaS hafi veriS fariS o« 
hvort e,gi se nogu goS hofn f Liverpool. aI 
V.SU er taS. En her bar annaS til. Vega- 
lengd a landi milli Fishguard og Lunduna 
er h.n sama og milli Liverpool og Lunduna. 



3& 



35 






3s: 



s 



En heil dagleiS a sjo er a milli Fishguard og 
Liverpool. MetS J?\i aS kaegt vaeri atS lenda 
i Fishguard, styttist vegalengdin milli Ame- 
riku og Lunduna um heila dagleiS — 12 
tima ferS a sjo. t>6tti JjaS aeriS tilvinnandi. 
Jjott tats kostatSi baeSi fe og fyrirhofn. BaetSi 
Bretian og AmerikumaSurinn kunna tvi 
bezt, atS komast stm fyrst leitSar sinnar. 
Hafa engar tJoSir i viSri verold kostaS 
meira til samgongubota og vegagjortSa en 
Jieir. Og enn sem komitS er, er flestra er- 
indi fra Ameriku til Lunduna. Lundunir 
eru solutorg allrar veraldar. RaeSur hun 
baetSi peninga og voruverSi aS mestu leyti 
i heiminum. MeS tvf aS stytta lei8 til Lund- 
una, var heimsmarkaSurinn faerSur einni 
dagleiS naer Ameriku. Fyrst um svo mik- 
iS var aS raeSa, var JsaS ekki taliS eftir, \>6 
faera yrSi til faeina steina ! 



§ 8. MetS lestinni 
til Lunduna. 



Um leiS og skip 
koma til Fishguard 
biSur tar hraSlest, 
er flytur far^ega til 
Lunduna; eru taS um 260 mi'lur vegar, wg 
fer lestin taS a 5 K2 klukkuti'ma. Er ta« 
bllu meiri ferS, en hraSskreiSustu lestir fara 
her. A tessari leiS voru ymsar torfaerur aS- 
ur Great Western brautin var bygS. MeSal 
annars liggur leiSin yfir mikiS af halendi 



36 

Wales og svo Severn fljotiS. er fellur tar 
fram til sjavar. Undir baS hafa veriS graf- 
in gong, og er lestin langa stund niSri i gong- 
unum; fer hun \>6 a fullri ferS, og ma a hvf 
8ja, hvaS gongin eru long. FerSin austur 
eftir tessari leiS getur veriS mjog skemti- 
leg. CtsyniS er afar fjolbreytilegt o- land- 
i3 allstaSar fagurt og vel reektaS. HiS ein- 
kennilegasta, sem maetir auganu. er skifting 
landsins i einlaega smareiti, niSri i hlfSunum 
og dalverpunum. t»,'.ttb:/liS er svo mikiS. 
Urn hvern reit eru hlaSnir torfgarSar. ea 
alhr eru teir graenir og grasivaxnir. 

Urn langan spol er fariS fast fram meS 
sj6. StoS svo a. aS JDa var fjara., er viS 
forum tar hja; lagu ^vi sandar lengst ut til 
hafs. Par er akaflega aSgrunt, l>vi land- 
brot hafa veriS tar ti'S siSan sogur hofust. 
Ot alia sanda var folk a ferS, ymist akandi 
eSa gangandi, karlar og konur, alt naestum 
ems buiS. aS virtist. Var baS a5 tfna [.ara. 
Blautir sandarnir gloSu tarna i solargeisl- 
anum einsog gler. og var tvi h'kast til aS 
sja, sem folk tetta gengi a sjonum. VarS 
eg undrandi, er eg horfSi fy,st a tetta. 
Heyrt hafSi eg getiS urn baS i fornum sog- 
um, aS menn hefSu gengiS a sjonum, en 
att ervitt meS baS hjalparlaust og viljaS 
sokkva. En barna gengu menn og mal- 
leysmgjar a haffletinum einsog a renaslettri 



■3/ 



jorSinni. t^aS vissi '•g lika, aS Valir l^ottu 
gjorningamenn i fornri tih, en eigi helt eg, 
aS su forneskja heldist viS hja ^jeini enn, ne 
aS jseir gaetu skai^aS sjalfum postulunum 
meJS l)eim fitons-anda og teymt asna sina 
og eyki meS ser ut a sjoinn. 

t^egar nesr Lundunum dregur, breytist 
utsyniS og landiS. I^aS verSur meira skogi 
vaxiS, slettara og a8 mun skrutSugra af alls 
konar groftri. Landsetabylin eru betri, og 
hallir landsdrottnanna reisulegri. En Jiar 
sem annarsstaSar eru oil hus rauS, — ur 
rauSum tigulsteini. og svo voru ^au um alt 
England t>aS sem viS saum. 



I^a hugmynd hafSi 
§ 9. Limdunaborg. eg skapaS mer um 

Lundunaborg, aS 
hun vaeri trollsleg storhysa tyrping, |jar sem 
hver byggingin vaeri annari meiri og haerri, 
svo naumast saeist upp i himininn. t>ar vaeri 
manntroSningur svo mikill a gotunum, aS 
enginn f?r»gi snuiS ser Jjar viS. t'ar vaeru 
goturnar svo mjoar, aS ervitt vaeri aS aka 
bar kerrum hvorri framhja annari. Hvort 
eg hafSi fyrir mer einhverja ykta mynd af 
New York borg, eSa aS eg haftSi aetlaS 
beim 7,000.000 manna, sem jsarna bua, aS 
komast fyrir a minna svaeSi en borgin ^ekur, 



88 



veit eg ekki; en jjetta reyndiat ofugt vi» |>atS 
sem er. Margar goturnar eru brei«ar. t»ar 
er engu meiri manntro«ningur, en a ser staS 
a fjolfornustu gotunum i Winnipeg. Og ef 
ekki er mi8a8 vi8 turnana. eru' engar bygg- 
ingar \>ar af^r haar. Husin eru flest tetta 4 
til 6 golf. En stor eru bau og mikilfengleg 
og prySileg i fylsta maelir. t>a8 er yfir beim 
tignarsvipur. Husin og hallirnar i Lund- 
unaborg eru— einsog bau vaeru li'fi gaedd- 
ar verur — friS. burSaleg. gafuleg. skoru- 
leg, me?i sal i hverjum boga og h'nu. A 
betta viS I beim hlutanum er viS skoSuSum. 
er var miS- og vesturhluti borgarinnar. 
SkemtigarSarnir eru storir. serstaklega Hyde 
og Regents Park, og skryddir og pryddir af 
mestu list. 

Lestin kemur inn a biSstoS utvestarlega 
i borginni. svo nefnda Paddington Station. 
Se haldiS til niSur a Strand. niSur a Temps- 
ar bokkum. liggur leiSin gegnum einn skraut- 
legasta hluta borgarinnar. ofan Oxford og 
Piccadilly, framhja Trafalgar Square, nokk- 
uS norSan og austan viS binghusiS. Engir 
sporvagnar eru bar ofanjarSar. en motor- 
vagnar ganga i bess staS fram og aftur. eft- 
ir vissum sloSum. 

Fyrir ba, sem naumir eru af ti'ma og pen- 
ingum og ekki mega tefja nema nokkra 



39 






daga, verSur margt oseS og oskoSaS i Lund- 
unaborg, er annars vaeri vert aS skotSa. Og 
\>cir, scm ekki em livi bctur atS ser i Eng- 
lands sogu, kunna taepast atS meta helming- 
inn af \>vi, sem fyrir augun ber, \i6 ekki tefji 
(jeir liar nema orfa augnablik. Nema ef 
vera skyldi mannfolkiS, sem flest er mjog 
hversdagslegt og synir \>a^, sem fjoldi nafn- 
kendra Elnglendinga kvartar um, atS [jjoSin 
se andlega og likamlega a hnignunarstigi. 
Hvort a Jjvi kann aS verSa breyting, er fram 
litSa timar og hagur aIt>ySunnar breytist, 
einsog Olof Schreiner heldur fram, skal lat- 
iS osagt, tott tess vaeri oskandi. Hreyfing- 
ar folksins eru allar fjorlitlar, andlitsfalliS 
oskerpulegt, og taeplega maetir matSur avo 
erviSismanni, aS ekki leggi af honum megn- 
an vin}}ef. Synir tatS, hvert forinni er 
heitiS. 

Englendingamir, er sigruSu heiminn. — 
gjortSu Bretland aS sigur- og saemdarheiti 
sogunnar, eru ekki a fertS um Lunduna got- 
ur nu. En ekki er svipur l>eirTa horfinn. 
t>essir fornu garpar lifa. Storsalirnar, voxt- 
urinn, siSferSislsrekiS, heimsdraumarnir 
miklu — alt sem Jieir voru og attu mest, er 
greypt f veggi kastalanna, borganna og bygg- 
inganna, er standa fram meS gotunum! — 
Borgin her mynd ^eirra og yfirskrift, sem 
er afl. storvirki, stefnufesta og spaklyndi, 
hvar sem litiS er. 



40 



Ekkert synir andlegan l)ro8ka og hug .jon- 
ir |}j6Sanna betur en afreksverkui. Af a- 
voxtunum skulutS l>er (lekkja Jja. Og ekk- 
ert synir menningu betur en byggitigarlist- 
in. Hugsanir hljota avalt atS buast i efnis- 
legan buning, aS oSrum kosti njota l>aer sin 
ckki. t>egar menn hreyfa storbjorgin ur 
statJ og klappa Jja" *>! ^ ymsar myndir, — 
hlaSa l>eim upp i haa dranga etSa pyra- 
mida, synir \>ah aS hugurinn og andinn 
horfa upp, leita upp, og aft sma-talmanir 
eru ekki latnar hefta Jja hugsun. t>a8 synir 
lika. atS {^essir menn eiga ^rek til atS bera 
og hrseSast ekki aS eiga { striSi viS ofl natt' 
urunnar meSan teir cru aS leitast vi8 atJ 
gjora ser hana undirgefna. 

Kn l>egar menn faera bjorgin ur statS, 
hlaSa l>eim saman i hallir og kastala fjollun- 
um fegri; hla%a ur t>eim turna, er bera vi8 
blaloftiS. svo atS meS skugganum einum 
maela \>eiY ras himintunglanna, — bera verk- 
in l>ess sannarlega vott, aS andinn er buinn 
atJ sUta af ser hversdags-fjotrinn og hefir otSl- 
ast aeSri og meiri sjondeildarhring, en strit- 
iS fyrir daglegu brauSi veitir. 

t>a8 er hinn sorglegi vitnisburSur sogunn- 
ar, atS t>eir, sem ekki kunna aS byggja, 
teir kunna ekki aS stjorna. f fornri titS 
var liaS svo, og enn i nutiS er t>aS svo. t>aS 
er a fleira en ieirtrf veg haegt aS l>ySa sog- 



41 



una um husiS, sem bygt vat a sandi. Su isjoS. 
senri ekki kann aS byggja, leggja stein vitS 
stein og kalla fram ur holtum og haetSum 
tbfrahallir, — hun kann ekki a^S lifa. aS 
stjorna hogum sinum, smi'Sa ser ^joSfelag 
— ur grjotinu. Hun byr a heiSum uppi og 
i bllum menningarlegum skilningi er hun 
heiSin. 

t>aS er tr! Iiei'8ni i flciii en truarleguno 
efnum. I^aS er til heiSni i siSmenningu. 
Og su t>j6S er i siSum heiSin, er ekki kann 
atS bua hugsjonir sinar i fastan buning, ei$a 
a engar svo skipulegar hugsjonir, aS \>ai6 se 
mbgulegt, og fyrir jsa skuld er eiliflega 
dsemd til aS vera annara bjoSa undirlsegja. 

En Englendingar kunnu aS byggja, og 
)}eir hafa kunnaS oSrum }}j6t$um betur aS 
stjorna. Mikilfenglegustu byggingarnar i 
Lundunum eru kyrkjurnar. Lbgmannasalur- 
inn, listasofnin, [linghusiS, aSalshallirnar og 
verzlunarhusin. t>a8 er einsog hver steinn 
se tar lifandi vera i einhverju allsherjar 
l}j6tSfelagi; hann ber, ef svo msetti aS orSi 
komast, sinn serstaka svip, yfirlit, sal, jafn- 
framt \>\i, sem hann skipar sinn serstaka siss 
i veggnum. 



Sdmfo^r 96. ©^^ 






»»^». » «l»v«-' 



THE llllVERSiTYOf aARlTOBA 

LIBRARY 



n 




42 



Meat allra kyrknanna f 
§ 10. Palskyrkja. bllu Bretavaldi er St. 

Pals kyrkjan, og l>6 er 
hun ekki eins mikil andans staerS einsog 
Kaustra-kyrkjan i Westminster. AtS lysa 
St. Pals kyrkjunni reyni eg ekki; en hi8 
emkennilega, sem ber Ijar fyrst fyrir augu 
beirra, er ganga tangaS inn. er alt baS. 
sem bar er geymt. t^ar hanga skildir 
og hertygi barona og hertoga fram og 
aftur um veggina; bar standa i kring me8 
ollum hlitJum li'kneski hinna fr2egustu hers- 
hofSingja Breta. er aefi si'na gafu ut fyrir 
a» gjora rikiS voldugt og viSiraegt um all- 
an heim, etSa letu IffiS i lausnargjald fyrir 
bJ68ina, begar henni la sem mest a. Kyrkj- 
an, betta volduga og afarstora bus, er viS 
fyrstu syn innan aS sja einsog listasalur, b • 
sem hver myndastyttan brengir a8 binni. 
MaSur vorSur bugsi og spyr sjalfan sig. 
bvort betta eigi viS; bvort ekki se meS 
bessu moti tekiS burtu alt hi8 kyrkjulega. 
en I bess staS sett biS verzlega, er einkenni 
bverja algenga syningarboU. En vi8 na- 
kvaemari atbugur attar maSur sig skjott. 
Her er syningarboU a« visu. en bo svo marg- 
falt meita. t»etta er ekki listasafn f nokkr- 
um algengum skilningi. bvi i smiSi Iikneskj- 
anna, sem barna standa. er ekki kept a8 

bvi, a8 na akvetSnum fegurSar-myndum 

fostum fagurlinum og reglubundnum v6«va- 
drattum. ' «ldur bvert a moti eru margar 



"1 



43 



myndirnar fremur Ij6tar. Fyiirmyndirnar 
hafa veriS ofriSar, oft meJj ymaum Hkatns- 
lytum. En allar eru myndirnar sannar, — 
syna menn, brezka menn, rett einsog l>eir 
voru. Myndirnar eru lista-safn; |>eer eru 
myndir listamanna l>eirra. er hugsaS og 
smiSatS hafa l)aS voldugasta riki, sem mynd- 
ast hefir ! bessum heimi. Og maSur vertSur 
anaegSur me8, atS Jj** scu b^rna i kyrkj- 
unni, i skjoli l>eirrar stofnunar, er fostraS 
og geymt hefir hiS andlega lif bJotSarinnar 
og myndaS "karakterinn", sem (jarna er til 
synis og greiptur er i glaestan marmara, i 
mynd og likingu tJoSarinnar hugutSustu og 
djorfustu sona. 

Sannarlega er hus Jjetta kyrkja, i uguleg- 
ustum og gofugustum skilningi, — kyrkja 
full heilagsanda, — astarinnar til foSurlands- 
insl Kyrkjan er full af foSurlandsast og bj68- 
ar-frcmd og tJo^ar-virSing — alveg upp i 
rjafurl Er t)a?S l>6 um tuttugu mannhaeSir 
upp fra golfi, svo hatt upp hafiS, atS fra 
svblunum synast Jjeir, er niSri standa, naum- 
ast fingurhaeSar hair. 

MaJSur gengur IsatSan ut. aivorugefnari og 
meir hugsandi en er matSur gekk bar inn. 
Og til Wellingtons, er ^ar aitur a hestbakf 
inni, fyrir miSjum dyrum, litur matSur osjalf- 
ratt me?S virSingu og hugsar: "MikitS og 
fritt er liS t't*. konungurl" 



JOM 



44 



L . . P'* ''y^'^J" °8 We.tminster 
kyrkjan. atanda LogfraetJinga sal- 

^. , •'•"•'• og Dcmhusin. Er 

«v«5i Jjetta kent vi8 smakyrkju. er tar 
stendur inni i miSri husabyrpingunn.. og 
koIluS er Temple Church. En su kyrkja var 
byg« af Riddarareglu. er stofnuS var 

'T?^J^''" ^^"*" KrossferSina. e«a um 
anS 1100. og nefndist Knights Templars, 
kyrkjan var smfSuS um ariS I 166. og er 
J>vi su elzta a Englandi. og einhver su elzta 
sem nu er til og leifar eSa minjar bera beirr- 

bygS 1 halfhnng. me8 hellugolfi og oil tjold- 
uS innan skjoldum og merkjum hinna fornu 
riddara. 

I kyrkjunni eru margir fraegir hertogar 
grafnir fra 1 3. old. 

AS koma inn i bessa kyrkju er einsog aS 
hverfa til baka .' timanum aftur i miSaldir. 
I kyrkjunni eru engin saeti og hlyddu ridd- 
arar bar helgum tiSum standandi. i alvaepni 
og holluSust fram a sverS sin. Fyrir longu 
er nvi hljott j bessum sal. Nu ganga bar um 
tvaer aldraSar konur. er hafa auga me8 
gestum,. er bangaS koma forvitnisfor. En 
hver sa. sem kann vel a8 hlusta. getur enn 
heyrt 1 fjarska bergmaliS fra bessum fornu 
solum, begar herskararnir tr68u inn stein- 



I 



45 



golfiS meJS ber hbfuft og fellu k kne i baen 
frammi fyrir krosHinarkinu helga 'yg, toku a 
moti iirnatSi og blessan allsherjar kyrkj- 
unnar. 



Fegurst allra kyrkna 
§ 12. Westminster, f Lundunaborg er 

Westminster. — Ytri 
prj'Si hennar er avo mikil. a8 naumast er 
haegt aft hugsa ser. a% steinhus verSi betur 
smiSatS. Kastala-turnarnir tveir, sinn hvoru 
megin framdyranna. og upp af Jjeim hvor- 
um 3VO aftur aSrir fjorir smaern turnar. 
en ut fra Jieim aftur eru samskonar 
turnar, settir me8 jofnu millibili ofan a 
alia hliSina, — veita smiSinu svo einkenni- 
legan og ligulegan svip. Innan er I fyrstu 
svipaS urn aS litast og i Pals kyrkjunni, 
nema atS her skilur, aft flest minnismerkin, 
sem skipaS er fram me8 oUum gongum og 
veggjum, eru likneski Jjeirra, er gjort hafa 
Bretland aft storveldi i heimi andans. Her 
nvila, auk aSalsmannanna morgu, allir 
mestu lista- og visindamenn Bretlands. Her 
standa einnig myndsteypur t>eirra. er veriS 
hafa Ijos mannanna a liSnum oldum. i 68r- 
um londum og alfum. Kyrkjan er byg8 i 
kross. Veit krossinn austur, en aSaltnn- 
gangur kyrkjunnar er a norSurgafli. Undir 
austurhliS stendur haaltariS gullna, l>ar sem 



46 



konungsvigsla fer fram; en a bale vi« |>a8. 
1 haegri armi. er kapella Hinriks VII. Breta- 
konungs. er forfaSir var Tudor-konungs- 
aettarinnar a Englandi. og sem leiddi til 
lykta hiS ogurlega Rosa-striS, er staSiS hafSi 
ut af rikiserfSum Jia nasrfelt i old a Eng- 
landi. I kapellu hans er margt konunga- 
f6lk grafiS. Og har er grafin motSir hans. 
Margret Beaufoit, er goSfraegust er fyrir 
olmusugjofina, er enn helzt vi8. A danar- 
daegri afhenti hun klaustrinu storar eignir, 
og maelti avo fyrir, aS & hverjum laugar- 
degi fra teirri stundu skyldi vera utbytt 
meSal 50 ekkna. eSa fataekra kvenna. og 
hverri gefiS eitt brauS. biti af kjoti eg 2 
pence, og hefir skipan tessari veri8 fylgt 
si'San. Er I>a8 geta manna. aS bessi 2 pence 
hafi att atS vera fyrir 61 meS brauSinu og 
kjotinu. 

I kapellu Hinriks VII.. fyrir stafni. var 
lagSur Oliver Cromwell. hershoftSinginn 
mikh, og lySveldismaSurinn. En eftir a» 
konungsstjornin var sett a fot aftur. var haniv 
grafmn upp. aS boSi Karls II.. og vita menn 
ekki nu hvar hann er grafinn. Var l>a8 lyS- 
veldismanninum mikla saemd, a8 vera fasrS- 
ur a burtu ur konunga-Jivogunni ^ar f g6lf- 
mul JafnaSarlegast er bessi hluti bygging- 
armnar lokaSur. svo a8 \>6tt hann se aS visu 
til. ba spillir hann ekki helgi og tiguleik 
kyrkjunnar. 



47 



Auk skaldanna standa myndir af stjorn- 
malamonnum Breta i aSal-kyrkjunni. Ber 
tar einna mest a Pitt og Beaconsfield og 
Gladstone. Fyrir mitSri hliS a8 vestan eru 
grafir Darvins og Newtons. I golfinu er 
hoggvin steinhella yfir leiSi Darvins, meS 
aletran, er gefur til kynna legstaS. faeSingu 
og danardaegur hins mikla visindamcuins. 
LeiSi hans er yfirlaetislaust. einsog sefi bans 
var oil, en um JjaS Ijukaat bjartir geislar fra 
hliSarglugganum I>ar fyrir ofan, — vel sam- 
boSid starfi spekingsins i barfir Ijossins og 
sannleikans. 



Yfir allri kyrkjunni atS innan hvilir djvip- 
ur og bbgull fritSur. — aldanna ro, er bylgj- 
ar ti'mans fa ei braert. Allur blaerinn ber 
meS ser speki og hoglaeti. Einsog djup- 
taeki mannlifsins alls bafi numiS ser bar bu- 
statJ ; er bar eigi aSgreining lengur i stundir. 
ar eSa aldir. t>ar maetast arroSi eih'fSarinn- 
ar og kveldroSi timans. og. af vegamot- 
unum ma sja yfir a land bins varanlega og ei- 
^•fa, — viSlika skyrt einsog begar mo.gun- 
Ij6si8 fyrsta lyftir rokkurbjupnum af sof- 
andi bygS, — b© enn sjaist til breytinganna 
og bverfleikans i binum stundlega beimi. 
Umbverfis mann standa skald, l>j6Sfr6eS- 
ingar, visindamenn er boritS hafa uppi mann- 
rettindin, hugsjonimar. sannleikann og gefitS 
beim verkandi msmdir ofan allar aldimar. 








f 






1 
h 






-s 






»1 






»- 


1 




*•- 


L 



48 



danir, en \>6 lifandi. stundlegir og dauSleg- 
ir menn, en Jao eilifir og odauSIegir. svo lengi 
sem heimur varir. 

Sjalfif steinarnir f veggnum tala a tung- 
um aldanna! 

KynsloS eftir kynsloS tok vi8, ein af ann- 
ari, a8 hlaSa tetta volduga musteri. full- 
komna tessa mattugu mynd. Su fyrsta, vit- 
andi a5 henni myndi aldrei auSnast a8 sja 
verkinu lokiS, og si'Sur en svo skiljandi i, 
hvaSa syn og uudramynd var me8 tilhjalp 
hennar handa. aS oSlast fastan Ii'kama og 
buning. En hlySin og tru hugsjon bygg- 

ingameistarans hl65 Hun oldunum lof. 

Og byggingameistarinn sjalfur gat heldur 
ekki biiist vi8, aS fa a8 Iita ^essu verki lok- 
iS. en f taS I'trasta, ofan af fjallinu. a8 hann 
fengi a deyjanda degi a8 hvila augun vi8 
tess fullkomnuSu mynd, frammi a okom- 
inni old I 

Login 1 veggnum telja kynsloSirnar. en 
byggingin oil eilifSarheim mannlegra vona. 
drauma og truar. 

Mannsaefin er svo stutt! 

Fyrir suSurgafli kyrkjunnar er langur 
gangur, f logun einsog sma kyrkja. Skilur 
hann grar stemveggur fra kyrkjunni sjalfri. 
GolfiS er lagt helium, einsog i aSalkyrkj- 



49 



unni. Cluggarnsr eru lirongir en hair, eind 
og mannlegar langanir. t»eir taka fast upp 
aS suS og niSur i miSjan vegg, og lyaa metJ 
oljosri birtu, einsog l>a lysir inn { hi'is me8- 
an dagur rennur. t>etta er baenasalurinn. 
Pax heyrist aldrei or8 af munni maelt, en 
stunur og andvarpanir fylla tar bognina. 

Einkennileg hugsun gri'pur mann vi?J aS 
koma tar inn. Oti i hinni storu, glaSvaeru 
og munaSarriku borg aetlar matSur ekki aS 
tyngsli hvi'Ii a hugum og hjortum manna; 
aS hlaejandi ungmenni, e8a folk um mitSjan 
aldur flyji kviS . og kulda lifsins. beri djupa 
sorg 1 sal. En \)6 hafa hingaS gengiS menn 
a ollu aldursskeiSi, kynsloS eftir kjmsloS, 
fali8 asjonu sina i hbndum ser, og meS 
beygSu kne beSiS um styrk og friSf Og a 
tessum sta8 er eg fullviss, a8 fritSinn hafa 
tau fundiS, Jjcssi sorgmaeddu born. Hann 
hefir falliS yfir Jaau einsog Ijufur morgun- 
ro8i; einsog hiS hreina Ijos dagsins, er ^reng- 
ir ser Jsar inn um gluggana. GolfitS sjalft 
er orSiS gengiS til halfs, undan hinum ^ungu 
sporum tessa folks. — t>ungt og fast sti'gur 
hann til jartSar, er ekki a i salunni friS! 



En Lundunaborg er 
§13. Brezka safniS. stor. Auk kyrknanna 

eru otalmargir fleiri 
staSir, er meS ser bera veldi og menningar- 



II 



50 



11 il 



brag Mnnar brezku h^iSar. Mi fear al 
nefna hin fr^ «if„. Er fcar Brezka «f„i8 
""' (Britirf, Mu«um) og alkun„a,l. Er 
bar .aman komiS .Ifk, 6g,y„„i af „„„„„ 
•ncrland. m.nningar,6gu veraldar. a8 ekki 

Br^ear k„„a8 ,rigu.ra„„,6k„,r f Au,lur- og 
SuSuralfu Vi« be^, ,a„„,6k„ir h.fir 
f^™I ^^"'■'""/«- =>' '«fum W afa : 
vtrisTB^Tr'^""" '■^f' ra„n,6knimar 
ylon Syrland. og PaU,tf„u: e„da er Man 

vata. ol „, ,my„, „g (,„, ^^„^^ 
a« kon„„= „„nig borSker og handlaugar. 
br..„,„„arker, bMtikilar. hiautteinar, hnff 
" og vop„: ennfr^mur kl«8„a8„ og grip I 
« bomjr voru Vi8 Mtf8ar. bI6. og'v^J: 

m,„„ A^ '«nr munir dr «g„ yn,i„a „6,. 

n do , hoUunum b.™ og hinir for„„ hof8- 
.ng,ar rymdu bar ««. ,8 b.im er Ion™ 
rfeym,. hvaS b«V a.h.. Og a8rir .r. efc™ 

a5 halda bv,, sem hann finnur. Hin foma 



51 



Babylon er i ey?Si, og 3vo er um margar aSr- 
ar borgir austur l>ar. Hallirnar fogru eru 
fallnar, Ijosin oil slokknuS, veraldar undrin 
tynd, herrar og {iraelar komnir undir graena 
torfu, — sigurvegar og bandingjar hvila 
hvorir viS annars hlitS. HerlutSurinn er 
tagnaSur, spjotin brotin. LetriS, sem hond- 
in ritatSi a vegginn, bak viS Ijosahjalminn, 
eitt veizlukveld i feigSarhollu Balshazzar 
konungs, er nu rist a rustum allra borga l>e8sa 
mikla rikis. 

— "Mene, Mene Tekel Upharsin" eru 

sogulok. 

En a Brezka safninu eru geymd gotSalik- 
neskin, eirkerin og Ijosastikurnar, er fundist 
hafa 1 rustunum. Skart og dyrgripir hinna 
friSu* Austurlanda kvenna, hefir veritS graf- 
iS upp lir oskunni, faegt og flutt JiangaS. 

Me8 t)vi aS skoSa alia tessa hluti, ma 
vel gjora ser hugmynd um starf. lifnaSar- 
haetti og buninga Austurlanda aS fornu. 
Sogurnar, er segja fra klaeSnatSi og vinnu- 
brogSum isessara JijoSa, verSa Ijosari og 
skyrari i huga manns viS JjaS aS skoSa 
t>essa fornu muni. "A?S leggja bond a plog- 
inn" verSur skyrt, })egar maSur ser Austur- 
landa ploginn, og aS hann er einskeptur. 
Sagan af Rebekku viS brunninn, er bun 
"tok skjoluna af oxlinni i bond sina" og gaf 



52 



«endimanni Abrahams a» drekka. ver«ur 
auSskiiin, Jjegar austurlenzku vatnskerin eru 
a8g*tt og ta» sezt a« bau eru 611 buin til 
aS berast a oxlinni. Astarsaga Jakobs og 
Rake ar verSur l.'ka mjog lj6s. Jakob hitti 
Kakel fyrst vi8 brunninn. meS hjortSina. — 
Brunnarnir hafa i ^a ti8 veriS fundarstaSir 
yngra folksins. — Hun gaetti sauSa foSur 
sin. En strax og Jakob ser til hennar velt- 
ir hai.n steininum af brunninum og vatnar 
fyrir hana hjorSinni. Og tegar hann haf Si 
lokiS tvi. segir sagan: "^a kysti Jakob 
Kakel og hof upp rodd sina og gret". En 
af hverju Jakob for aS grata, urn baS fraeS- 
ist ma«ur ekki a Brezka safninu. nema hva« 
bess ma geta ser til. aS hann hafi veriS orS- 
mn svona breyttur a« roga bessum Jjungu 
vatnskerum upp og niSur ur brunninum. 

i musterum. fyrir hallardyrum og borgar- 
hhSumvoru oft settar storar myndir ur 
hoggnu grjoti. Getur Jieirra i G. T. Voru 
likneski bessi koIluS "Kerubar" og "Sera- 
phar". Hafa menn a seinni timum smiSaS 
ser ba8. a» ^essir fornu Kerubar hafi veri8 
skinandi fagrir englar. fegurri oUum jartJ- 
neskum verum. monnum sem konum. Vi8 
hhSar Paradisar voru settir Kerubar me8 
logandi sverSum. Nokkrir ^essara engla 
hafa fundist f Babylon og veriS fluttir til 
tnglands. AreiSanlega eru beir byngri og 



53 



meiri en nokkrir menskir menn. t'vi hver 
um sig, er fluttir hafa veriS a Brezka safniS, 
vega mbrg ton; en eigi eru l>e«r a8 sama 
skapi friSir. Eru Jjetta vaengjuS naut meS 
afarlongum Ijonshala. t>6 er myndinni l>ann- 
ig breytt stundum, aS i staS nautsins keraur 
Ijon me8 mannshof^i og arnarvaengjum. 
Voru Jjetta land- og borgarvaettir Austur- 
landa, einkum Babylonar og Assyriu manna. 
Til vaetta l^essara hafa Grikkir t>ekt, og ekki 
vilst a teim og englunum. 1 tjoStru beirra 
voru ovaetti. er "Griffonar'* hetu, og er l>at5 
sama nafniS og Kerub. 

Alt svo margt, sem er af menjum Austur- 
landa a [lessu mikla safni, er \}6 meira viSs- 
vegar aS fra Egyptalandi, svo sem skraut- 
gripir vopn og munir, leturspjold og hand- 
rit. Flest t>etta hefir fundist i grafhvolfum 
Pyramidanna. I grafhvolfum l>essum hefir 
fundist siSbok Egypta, er notuS var vitS 
greftranir, meS tilheyrandi fyrirbaenum og 
avbrpunum til EgyptaguSsins Osiris. Er hun 
skrifuS a pappfrslengjur, er vafSar voru um 
likin, og a steinspjold, er reist voru hja l>eim 
dauSu. Hefir bok ^essi veriS lesin saman 
ur l>e8su, er fundist hefir, og gefin ut i tyS- 
ingum a NorSuralfu-malum. Er hun k6llu8 
"Bok hinna dauSu**. — Einnig hefir stort 
mumiu-safn veriS }>angat$ flutt. Eru JiaS 
leifar konunga og drottninga, er geymst hafa 



54 



um |>usundir ara og nu veriS faerSar ur sfn- 
um forna legustatS inn a Brezka safniS. — 
Bjuggu Egyptar svo um Ii'k konunga sinna 
og presta til forna, aJS ^au rotnutSu ekki, 
heldur )>ornutSu og a8 lokum urtSu stein- 
runnin. Voru tau fyrst smurin. Jjvi naest 
vafin dukum. er ofnir voru ur sefi, Jjvi neest 
hordukum og \)a lagSur dukur yfir andlit 
teim og umbuiS sem vandlegast. t>a voru 
bau kistulogS. og er a kistulokin grafin mynd 
bess, er undir hvilir. Oftast eru kisturnar 
ur rau«um leir, og a \>xr fleygletratJar baen- 
ir til guSanna, en hros um bann latna. Er 
svo kistan latin i stora stein^ro lukta. og svo 
fra gengiJS. a8 ervitt se a« opna. Hefir ^6 
Bretum tekist, aS opna stein^ror (jessar. er 
fluttar hafa veriS til safnsins. og me8 l>vf 
veitt gestum sinum leyfi a?J ganga fyrir 
Farao. t>ar er kista Faraos bess. er "ekki 
bekti Joseph" og braelkacS a aS hafa Israels- 
born, Rameses II. Var hann merkur kon- 
ungur Egypta um ari« 1400 f. Kr., bygg- 
ingamatSur mikill. og let sin h'ka a8 morgu 
getiJJ. Nefna let hann eftir aer borgir viSs- 
vegar um landiJS og allstaSar setja upp 
hoggnar myndir af ser. Hefir einn fadaema 
grui veri8 til af teim um hans daga. t^ess 
ber h'ka Brezka safni« vott. AllstatSar er 
Rameses II. Ekki er svo haegt a8 fara um 
safniS, atJ maSur reki sig ekki hvervetna a 
i>enna digra og rembilata konung. 



65 



MikitJ er her saman komiS af forn-gn'sk- 
um munum. fra eirold Grikkja og ti!S Troju- 
borgar. Pa eru og miklar leifar. er fund- 
ist hafa eftir frumbyggja NorSuralfunnar frk 
steinaldar-timanum. A taS aS vera vopn 
og veiSibunaSur, aS manni er sagt, \i6 litiS 
smitSisiag se a. Er su gafa mikil og oskiljan- 
leg, sem fornfraeSingum er gefin, aft bua til 
ur ollu rush allskonar mannaverk og segja 
OSS fafroSum monnum um tatS langar siig- 
"»■• — Lettast virtist mer myndi vera, aS 
koma ser upp all-alitlegu safni af steinaldar- 
leifum, bvi ekki myndi annars burfa meS. 
en fara i einhvern laekjarfarveg etSa skriSu 
og tina upp eftir vild steina og helluflogur, 
— gefa tvi svo ollu yms heiti. 

HandritasafniS er storfraegt; eru gesrmd 
bar bokfell og baekur fagaetar fra fomri titS. 
Ein deild jaessa sa ns geymir bref og skjol 
ymsra hershofSing a og konunga Bretlands. 
Ma bar sja marga g68a skrifhond, en bo 
fleiri oskyrar og ofriSar. 

t>a er listasafniS iburSarmikitJ. og naer 
yfir 611 timabilin eldri og yngri. En tiltolu- 
lega kvetSur bo minst aS bessu safni og sja- 
anlega minstu veriS til bess kostatS. 



I 

HI 

? .at 



56 



Telja ma |>a8 aafn 
§14. Dyr««ar«uruin. — [,6 f 6«rum 

skilningi s e, en 
Brezka safni* — dyra«afni8 i Regents Park. 
"The Zoological Garden". Er {>aiS vafa- 
laust sa ataersti sofnuSur i heimi taminna og 
olaminna dyra. Einhver gamli kyrkjufaJS- 
irinn sagtJi. aS kyrkjan vaeri Noah ork, full 
hreinna op ohreinna dyra. I teim akilningi 
er "The Zoological Garden" reglulegasta 
kyrkja, e8a sofnuSur, \>6 ervitt yr8i a8 
svcrja a hann serstakan retttrunaS. Flest- 
um. sem skoSa garSinn. hlytur aS finnast 
baS ahtlegur bugarSur og Bretinn furSu 
fjarmargur. En vaen yrSi su brk a« vera 
og viSamikil, er boriS gaeH allan bann saeg. 
Og tafsamt yr«i l>a8 einum manni, a« koma 
aer xipp besskonar bat og aetla a8 smi^a 
hann i hjastundum sinum. En svo eru bar 
Ilka Heiri dyr en bau. sc ekki mega vokna. 
Auk flestra tegunda fu, i og jarSardyra, er 
bar einnig stor sbfnu.^ur fiska og flaeSar- 
dyra, sela og saeljona. 



GarSurinn er afar-stor, og dyrahusin mjog 
reisuleg. Skrautlegust eru bo dyrahus kon- 
Uiigs. A India-for bans i fyrra gafu h6f«- 
ingjar honum hopa af opum, skrautfuglum 
og filum, og hefir hann latiS byggja yfir baS 
safn bar i garSinum. Mest er apahollin og 
strongust «iSagaez!a. Gestum eru settar regl- 



67 



ur, er ganga vilja fyrir konungs-apa. og fyr- 
irbot&it^, a?S hafa ^ar nokkrar glettur ( 
frammi, etSa reita ta til rei8i. Enda gaeta 
dyraverSir bess stranglega og ganga sjalfir 
um me* hinni mestu heeveraku. Ma |>a8 a 
beim 8ja og a orSum t>eirra heyra, aft l>e:m 
finst |jeir standi i nokkurskonar hallarl>j6n- 
ustu tar frammi fyrir opunum og bui vi8 
einhvern hluta hirSarinnar i navist aSalsins. 
08ruvisi eru bjonar bessir i viSmoti en hin- 
ir algengu. er ekki umgangast apa. Kemur 
bctta vafalaust til af bvi. aS beir eru kon- 
unglegir apa-)jj6nar, en ekki hinu: a8 dreg- 
ur hver dam af si'num sessunautum. 

Apaburin standa fyrir neSan miSja veggi, 
a breiSum og ramligum loftsvolum. er 
lig..; inn husift. VerSa |>vi allir, er inn 
ganga, a8 reigja sig og retta upp hofuSin 
til bess aS fa litiS upp til apanna. Er \tafi 
mugur manns, er daglega gengur bar um 
salinn. Pa^ er ekki laust viS. a8 falin se 
meinleg glettni i bessari gjof indversku hofS- 
ingjanna til Englendinga. er komiS hefir bvi 
til leiSar, aS apinn er settur ofar folkinu og 
litis upp til bans. En sjalfsagt finna engir 
til bess. Svo er baS lika kent, aS gott se 
og nytsamt bJoSinni, aS eiga eitthvaS, sem 
svo ofarlega er sett, a?S h'ta ver8i upp til 
bess. Gjiirir pa minst til um, hvaS baS er. 
— En vist er um ba», aS mikiS er daSst a« 



58 

opunum. og mest fyrir |)a». a8 t>eir eru 
konungs-apar. 

Einn sterkaati og grimmasti apinn stokk 
framA grindurnar. nagadi [>«er og hritti, 
rammhvolfdi augunum, skaeldi sig allan 
hvaesti og yJ^VatJi amitlega. t^aS skein i 
gular vfgtcnnumar og andlitsbjdrinn snor- 
•«t xlur til og belgdist. "Hann hefir kon- 
un^hgt .kap tessi". aagJJi gomul kona. er 
horf«i & teasa tilburSi apana me8 meatu 
lotmngu. Aumingja kerlingin. hun viaai. 
hva« hun aong. "Og konunglegan avip", 
Mt9i hun matt baeta viJJ. 

Enginn «tti avo a8 /ara um Lundunaborg. 
a8 hann ekki sko«a8i dyragarSinn. Ma 
b!« "::«' °«,'»''''» '«ra. 1,6 ekki ae nema 
ha« eitt. a8 v,at var taS gott. a« mannkyn- 
8 .lapp ur teirri prfaund. a8 bua aamviat- 
um me8 dyrunum. - e8a er a« aleppa ur 
pnaundmn. tar sem menningunni er avo 

rekiS ur GarS.num forna. og for a8 l«ra a8 
l>ekkja miamun g68a og ilk A8 hafa att 
aS bua mnan um bann ly8 - f J^^im Ifka bef f 
— be.m opum og hareisti. beim gauragangi. 
be.m halfvta skollum og solli. bar aem 
hrafnar og gaukar. hegrar og gaesir. krfur 
og kjoar nfa nefin allan liSlangan daginn 
og mn . betta fabianalega fuglabref blan": 
art avo gnmdarop tfgrisina. IjonsoakriS og 



50 



awiahrynurinn, — hef8i ekki veriS tilhlbkk- 
unarefni, \>6 oneitanlega hefSi )>aS gateH 
komiS 1 staS borga- og bygSar-aamfelags- 
ins meS \iCM oteljandi afkima felogum, 
"skrall-ballettum", "sjukra samkomum". 

"olmusu-regni" og "vindla-politik". 

Nei. aldrei l^essu vant hugsaSi eg hrserSur 
til vorrar gbmlu og friSelskandi Evu, er kom 
ser og manni sinum burt ur ^essum felags- 
skap og kaus heldur friSinn og famennitS en 
atSrar eins navisttr. \^er getum ekki full- 
l)akkatS l>aS. ne heldur daetrum hennar a 
siSan, er freistaS hafa manna sinna og dreg- 
itS ^a ur sollinum fra dyrunum. 



Margar fornar og 

§ IS. Holl Wolwy fraegar hallir ^-ru f 

kardinala. Lundunum og t^ar i 

grend. Eru l>aer flest- 
ar notaSar nu undir ymiskonar sofn, Jivi 
longu hafa konungar haett a6 biia tar Ein 
af hollum l^essum er Hanipi ,11 Court. Er 
hun fra ondverSri ] 6, old og i.iS skrautleg- 
asta smiS. 1 henni er geynji hiS konung- 
lega myndasafn og nokkia'S af husbunaSi 
eldri konunganna. Holl bessi var smifJtaS 
nokkru fyrir siSaskiftin af hinum volduga 
kardinala Wolsey, er mestu reSi um alt Eng- 
land framan af likisstjornartiS Hinriks Vlil. 
En er Hinrik afraekti Kat#inu drottningu ana 



«P 



60 



'I 



og krafSist skilnaSar fra henni, til l>e88 atS 
geta gengiS a?S eiga Onnu Boleyn, er hann 
var i bingum viS, og honum var huga naest 
ta stundina, en Wolsey fekk ekki skilnaS- 
inum til vegar komiS viS pafa; svifti kon- 
ungur hann ollum metum og meS nauS- 
ungar-afsali let hann fa ser hallir sinar og 
68ul. Tok Hinrik \>a. Hampton Court og 
aSrar eignir kardinala og bj6 Jjar si'San. — 
SkilnaSinn veitti hann ser sjalfur, og gekk 
8VO a8 eiga Onnu Boleyn, er m68ir varS El- 
izabetar drottningar. SagSi konungur sig 
ur kabolskum siS. og gjorSist sjalfur hofuS 
kyrkjunnar a Englandi. svo hann hef8i 6- 
bundnar hendur i ollum sinum hjuskapar- 
malum, og var Jaetta hir lofsamlega byrjun 
siSabotarinnar a Englandi! 

Eftir tetta varS Hampton Court konungs 
aSsetur ofan til daga Vilhjalms IV. 

Holl bessi er einhver aii skrautlegasta og 
ber af fornu ensku konunga-hollunum mi vi8 
li'tJi. Hun er reist i ferhyrning um opinn 
reit steinlagSan. HallarhliSin aS norSan og 
sunnan eru afar ha. og var ekiS e8a riSiJ^ 
inn um Jjau aSur. ViS holl ^essa var baett 
smamsaman af konungum Ijeim, er toku viS 
af Hinriki. KveSur mest aS umbotum teim, 
er Oranfu Vilhjalmur let gjora, enda ber 
611 hollin merki bans. ViSa a veggjum £ 



61 



aheyrenda og veizlusblum. eru myndir Vil- 
hjalms malaSar i skyrum litum. 

Umhverfis hollina er afar stor og vfS- 
lendur garSur. Er hann raektaSur sem bezt 
ma vera og Iikastur og lyst er hinum fornu 
tofragdrSum. t^ar er vinviSur einn undir 
glerbaki. hatt a annaS hundraS ara gamall. 
og ber hann avexti enn. Ennfremur erii 
tar allar beer jurtategundir groSursettar, er 
finnast urn viSa verold. GarSurinn er slett- 
ur, meS fljotandi laekjum og settur skogar- 
lundum til og fra. NorSur af hollinni er vol- 
undar skogur einn fraegur um allan heim. 
Hann er einsog Jsettur viSirunnur til a« sja, 
en to svo, aS sa sem i hann gengur. faer 
ekki komist in JjaSan, hversu sem hann reyn- 
ir, an hjalpar. Runnur tessi er nefndur 
•The Maze". eSa "LeiSskogur". og er geng- 
18 inn 1 hann a einum staS, og eigi tekur 
hann yfir meira en ruma ekru af landi. 
Hann er ekki mjog har, en er settur svo tett, 
a8 ekki verSur milH trjanna komist. Got- 
ur liggja eftir honum 1 einlaegum svigum og 
krokum. Tekur maSur fyrst gotuna til 
vinstri og getur fariS hana svo klukkutim- 
um skiftir. og a hun, aS virSist. engan enda. 
En til tess aS komast lit ur LeiSskogi a aS 
snua viS. tegar buiS er aS fara allar kroka- 
goturnar og komiS er a mots viS tnngang- 
inn; skal Jja beygt til haegri bandar og tvC 



If, I 






62 



fylgt. hvar sem aS gatnamiotum er komiS. 
Er )>a komist ut atS lokum. Talinn er garS- 
ur ]>e8si sa fegursti, sem til er urn alia NorS- 
uralfuna. 

Konunglega msmdasafniS. sem geymt er 
i hollinni, er mest m3rndir eldri og yngri kon- 
unga og drottninga Englands og fraend- 
menna l>eirra. Einna tfgulegastur er Vil- 
hjalmur af Craniu, enda hefir hann veritJ 
hinn asjalegasti konungur. SkrautmatSur 
hefir hann veriS mikill. enda bera herbergi 
bans liess minjar, \>yi veggir og hvelfingar 
era allar malatSar hinum fegurstu myndum 
og gotSsognum. 

Til hallar l>essarar ut fra Lundunaborg er 
um tveggja b'ma ferS me8 motorvagni. 

Hver. sem maetur hefir a Englandssogu. 
hlytur aS hafa hina mestu unun af aS heim- 
saekja t^enna staS. I holl ^essari, meir en a 
nokkrum otSrum staS Bretlands. hefir |ja8 
gjorst, er mest ahrif hefir haft a si Sari sogu 
landsins. Po um sali {lessa gangi eigi aSrir 
nu en fatsekir l>j6nar rikisins og gestir og 
fertSamenn, hafa tar yf»r palla legiS braut- 
ir teirra, er eftir hafa skiliS oafmaanleg spor 
a sondum timans og sogu veraldar; sum 
hver stefnt til framfara og heilla, en morg 
til bols og dauSa. Felmtri og skelfingu slo 
yfir hirSir og herskara vi8 skohljoS teirra. 



63 

er her gengu urn. Einokun og einveldi f and- 
Icgum og veraldlegum efnum attu tar a8- 
-ctur um langan aldur. Or8 gengu he«an ut 
at vorum konunganna einsog averts, svo vi8 
hvert or«. er teir maeltu. fellu hofutJ margra 
landsins vitruatu og beztu manna bl6«i drif- 
m til jarSar. Inn um l>«r hallardyr lagu 
«por ungra karla og kvenna til glaums og 
gleSi. en ut ta8an til smanar. fjotra og 
hoggstokksins. 

Yfir alt tetta graer. og timinn felur leik- 
•V1818 bak vi» gleymskunnar tjald. Og 
eigi er grasiS Jjar 1 gar«inum tro8i« ni8ur nu 
e8a baelt af teim. sem l>anga8 seekja nautn. 
6minni8muna8 og dau8a. Fornar-olturin 
em flutt a a8ra 8ta8i. 



Onnur holl engu 
§ 16. Lunduna kastall omerkari 1 aogu 

landsins er kast- 
alaborgin mikla. "The Tower of London". 
jBorg fcessl er fra fomri ti8. og byrjar 8mi8i 
hennar all. old. Er hun svipmikil. einsog 
flest J>a8, sem bui8 er a8 vara um langan 
aldur. Stendur hun & su8urbakka Temps- 
fljotsms og lagu a8 henni bryggjur 1 forn- 
old. og lentu fornkonungar ^ar skipum sin- 
jwn. Upphaflega var kastali tessi busta8ur 
Normandiu konunga. Innan borgarveggja 



j ) 



;i 



«4 

er fjoldi husa eg \>6 oil samfost. einsog ri« 
^au o 1 af sama grunni. Er kastalinn miki8 
hervirki og hustaSa-margur; skiftast bu- 
8ta8ir f hallir. hirSsali. svefnhus. varSstofur 
og fangelsi. Tvaer kyrkjur eru i kastalan- 
urn. helgaSar postulunum Petri og Johann- 
esi Var Peturs-kyrkjan dyfliMu-kyrkjan 
og bar undir altari hvila tvaer konur Hinriks 
VIII. hms fulh'fa. Anna Boleyn og Katn'n 
Howard, e, hann let ba«ar af Iffi taka. — 
Otal fleiri aSalsmenn eru bar grafnir. er 
somu orlogum urSu aS hlyta af hendi hinna 
fyrr. konunga. — Johannesar-kyrkja var 
baenasalur konunganna, og er hiS prySi- 
legasta hus. 

Kastalinn var aSal-rikisfangelsiS um lang- 
an aldur. og var kastaS f dyflissur hans 611- 
um be.m. er f 6naS fellu vi8 konung. Nu 
er hann notaSur sem geymsluhus yfir her- 
kteSa- og vopnasafn rfkisins og skrautgripi 
krununnar. i^^r eru geymdar koronurnar. 
nk.ssverS,8. veldissprotar. dyrgripir. gim- 
stemar og guUborSbunaSur ymiskonar. I 
herklaeSasafninu eru brynjur ymsra aSals- 
«ttanna ensku 8VO og merki og skildir. 
Par ma sja herkl^Si bau bin dyru. er Maxi- 
rnihan ke.sari gaf Hinriki VIII. ; eru bau oil 
gull, dnfin. Voru konungi gefin bau ,' bruS- 
kaupsgjof ariS 1514. og er mikiS aS furSa. 
aS Max.m,ban skyldi geta b^.S. er avalt var 



w^^ *^:^ • . ^ 



■^ ^vCx.^^,^^^. 



n: 



SA^nf?^ 9. ^^» 







1. — St. Palskyrkjan, i Lundunabori^, bU. 42. 



** '^ ■ "-* ■■ ■ i 



J 



^mfo^ 9S. 0^^ 






l!3 



■'!^¥S 



(m 



i sliku peninBahraki og bar auknefniS "hinn 
felausi". AuSvitaS tok hann drjugum til 
Ian«, og JjaS hja Hinriki sjalfum, er hann 
gait aldrei aftur, Hefir hann kannske a 
l>ann hatt fengiS VyrguS herkl^Sin. 

I einu afhysinu eru synd pfningarverkfaer- 
in, er hofS voru viS rannsokn sakamunna, 
einkum beirra, er brotlegir ur8u vi8 kyrkju 
og konung; svo aem fingurskrufan. stokkur- 
»nn, aftokuoxin og ^aS. sei Englendingar 
nefnctu "The Scavenger's Daughter", og 
hoftSu sjalfir fundi8 upp. Var |ja8 ahald 
haft til aS teygja a liSamotum t>eirra. er 
ekki vildu gjora jatningu. Engin eru l>essi 
ahold a fullri staer8, en leyna Jjo ekki treel- 
mensku-lund t>eirra. er gripi Jiessa fundu 
upp. OrStaekiS, *'a8 toga ut lir einhverjum 
metS tongum," bendir sennilega a eitt a- 
haldiS, er notatS var viS yfirheyrzlur sak- 
borinna mam \ beim timum. 

I einum fangelsis-turninum, "Beau' hamp 
Tower", eru veggirnir viSa merktir, og 
furSu djupt rist, orS og setniugar i stein- 
inn. Er baS eftir folk, er aft var bat i 
haldi og beiS bar dauSans. Gegnir furtSu, 
aS fangarnir skyldu geta gjort betta ahalda- 
laust, \)6 timinn gaefist nogur, er beir satu l>ar 
svo manutSum og arum skifti. 



1 fangelsum kastalans voru tvaer k 



onur 



M 

Hinrik. VIII. „y„d„ .„i, .g ^., 
n« konung. „g fin < ,„„dj„„j j, ' 

n.8.n voru^., hil.hogg„„. .vo .8 "^i 
h. 8. mi., til ,, k„„u„g.l.6Ui„„i h.«i h.l 
bu.8 l,.r. Er .,.8ur U ni m„k.ur. g^ 
og f«8amo„„um til glSggvunar. bvf .„g" 
...« ha„. m.rki dnnur. BI68iS „ iZC 

n«r 400 «r. to .11. ,kki .i fcaS. frtmur en 
annaS .aklau.t bloS. I,vegi8 af KKnJ 
konunga Nor8uriIf„„„ar "AS n.ftrkoT 

Lend '!^» "'""»,'"'•« >>« "The Tower of 
London |,e« merki. Er l,a8 vorri 5Id goH 
a8 bustaSur aa gevmir .H,i I . 

en .l„«„ l«- ^ '"!" **'" lengur anna8 
«n .kugga l,8.nna alburSa og harmkv.la. 
og .orgar-endumiinningar. er fylgja «i„ 
^un, um M, .em hWIa fcar I ka.uLumTg 

er rispuS eru Jsar a veggi. 



8 17 7.-^ M_ ^'^^ tjoSsagan segi, 

§ 1 7. 2,on Onnur. a8 Ivar Beinlauai hafi 

' 1 , fyrstur bygt Lund- 

unaborg og (e„gi8 land me8 velum^hanT^fti 
a8 hafa feng,S a3 gj6f hja EHu konungi jafo 



at6ra jorS og ein uxahuS > «>i yfir, en svo 
rist huSina i ormjoa l^vengi og teygt utan 
um l>ar sem nii stendur borgtn, — \)a mun 
hitt \)6 sanni naer, aS bor^in se atSalsmiS 
handverl.niannanna og verzlunarstettarinii' 
ar ensku. Snemma a iilJum fengu stettir 
l}euar ser-rettindi og voru undir enga lands- 
dror.ra eiSa baruna seldar, enda til t>essa 
da/'-. iciXa [jacr mcF^ti iini stj6rn borgarinn- 
«r, I'esd! verzluna.-uppruni borgaHnnar er 
hvavvfttni tiyniLgur. Gegnum skjold og 
brynju cidi tlnia f»risjar ' vorumerkiS, gegn 
um sitSfag^^n siSari fima — i gulliS. Pund 
sterling er verS or vorumaelir allra hluta. 
I^atJ er "pundiS", jeia ekki ma fela i jo/ j .v 
l^annig bySir ' ndiina itc tSurinn rit-inwraiii- 
ar; og fra blautu bam '?■ . li er hon ;>^i ke.w. 
hverau avaxta megi pundiS tvif.iiif ii5 '.-■/, 
hundratSfalt. 

Borgin ma kallast verzlunar-hask >»; \- 
aldarinnar, sa slaersti, fraegasti og fullki: ru- 
asti, er til hefir orSiS siSan heimur bygiSist. 
Hun hefir vaxiS atS sinu leyti a svipaSan hatt 
og sumir haskolarnir fornu: ur litlum kotbac 
1 sma|3orp, ur smalsorpi i storborg. ur stor- 
borg i yfirborg allrar veraldar. Hun hefir ver- 
i8 a<Sal verzlunarskoli allrar l>j68arinnar. — 
og, a siSari ti'mum, flestra hinna sitSuSu 
t>j6?5a. t>ar hefir enska (jjoSin laert vi5- 
skiftafra:Sina og ^atSan hefir gengiS ut viS- 



ij; 



FT 



skiftalogmaliS er orSiS hefir allstaSar a8 
I>ar «o. f ... v<^'^2lunarheiminum. 

«lfr,. gef.S fast verS. f^ar eru bankar fyrs! 
komt Tk '"° ^^ ^^''' ^°-' Er nu svo 
heims , londum og lausum aurum Allir 
hlutir eiga bar sitt akveSiS verS sa 7e" 

alt. sem ram viS manninn kemur. fra b^' 
hann f«S,st og ^angaS til hann de^r. 

v,Ssk,fta-men„ing „u a tessum tfmum. En 
ofan a v.Sskifta-menningunni byggir 611 
mennmg tesarar aldar. Hin m-kla ej" 
hygg,a er sett ',> yf.Vskrift sfna a fLs f 
he.m. bokrnenta og trUar. er taSan sprTtt- 
n^og mynduS eftir boSorSum verzlunar- 

^ a vald, auSs og fjaT^ofnunar. er "'Borgin 
a"dif kriir" t'^ «'«--n-gar. ^essafar 
fagnaSarboSskapar. |>ar er musteriS. 

Hun 
Zion. 



er hin nyja Jerusalem. Hun 



er 



FnSartaliS. FriSartingin. sem Ija eiga siS- 
mennmgu vorri mannuSarsvip. eru |a8an 
Ilka. aS emu leytmu til, upprunnin. t>a8an 
kemur hugsunmni. er vaknaSi endur fyrir 



89 

longu 1 salu einhvers litils metins hugsjona- 
manns. og til grundvallar liggur fyrir hinum 
»Sari tima fritSar-hreyfingum, — buningur- 
inn, glitofni og guIIsaumaSi. er klaetSir hana 
svo aS hun tekkir sig ekki sjalf. "Berg- 
maliS a eytSimorkinni" er flutt inn i gulliS 
musteri, sem reist er i skjoli og skugga 
Verzlunar Hallarinnar. "FriSur a j6r<5" var 
fagnatSarkveSja viS hingatSkomu litils barns. 
FriSar-MusteriS er reist, begar StalgjorSar 
Sambandinu mikla er hleypt af stokkunum! 

FriSurinn er verzlaninni nauSsynlegur. 
t»egar herskipin sveima um hafiS, verSa 
kaupforin aS funa upp i naustum. Pegar 
ofriSur er i landi, er yfirferS oil bonnuS 
meS soluvarning. Lattu hygginn mann i 
friSi, og hann er ekki lengi aS fletta klzeS- 
uin l>ann vanhygna. Lattu hygna JdjoS i 
friSi, og hun flytur braSlega burtu — her- 
skaparlaust — meS g68u, alt sem bin 6- 
hygna a til femaett i eigu sinni. t>a3 er ekki 
haettan, sem mannslifunum mbrgu er buin 
a ofriSarti'mum, sem skotiS hefir a friSar- 
liingunum. t>aS er viSskifta-valdiS, E>a8 
vald er lifinu h'titS eitt vaegara ei» stn'Sin. 
I lijonustu Jjess bua margir viS harSan her- 
manndkost og Ijuka lifinu snemma. t>eir 
eiga I friSsomum bardaga. t>eir skiftast a 
hbggum, eSa standa vorS, me8 klofinn 
skjold og hoggnar hlifar. AUir, hair og 



70 

am„„, «„.„g t„ 3^„ .,^__j^ ^ J^ 

um! S,p,„„„ „ t,8, ^g ^^^g 
koma.. yf,r „iS ,^, _ ^^ ^^^ ^ 

a8 ,af„. « .6.t .to ^i„„ „„ ,,,^^';;; 

fra-T ':"."'f""^''°'S ««dur oSrum ,toSum 
frar «m hun er a8al verzlunar-miSstoS ill- 

o.?2'lm '""■ ■!'" "'" '^'-""'g^r. ,t6rar 
og >mekkUgar. hreinar „g skipulegar. OH- 

verSu, ekki belur gjorl. Vi8,kifti oil en. 



.,-x'"" /-i^'r^ ''""' "'°''''"* •"•"»"" vi«, - 

t-eter Robm,on vS Oxford Circus. Bc^. 
■mar eru .v»r. sfn a hvoru go.uhorni aS 
norSan og sunnan; en grafhvolf er undir 

ol uppljomuiS, og eru bar .,1 ^„i, h^fg;, 
be,r mun,r — svo sem skofatnaSur — er 

n)ot. v,S. I annari buSinn, er seldur kven- 



71 



M 



fatnatSur og alt, sem atS fatatilbuningi lieim 
lytur, en i hinni karlmannafatnatSur. 

ViS skotSutium okkur fyrat um i l}eirri 
buSinni, er til synis haftSi kvenfatnaSinn og 
rosottu dukana alia. Er vi8 hofSum litast 
bar um nokkra stund. let eg sem eg byrfti 
atJ kaupa mer hatt Hefir mer avalt reynst 
taS haettuminst. hafi mig langaS til aS lit- 
ast um 1 verzlunarbu8 og komast JsaSan a 
kurteisan hatt, an Jjess a \i\i baeri atS eg vaeri 
atS fara l^angaS forvitnisfor, atS spyrja eftir 
hatti, Og svo reyndist paS enn. Var nu 
fariS meS okkur gegnum jarSgongin ojj yfir 
i hina buSina. Eftir litla stund komst eg 
aS hattasolu-borSinu og for aS skoSa hatt- 
ana. En liar aS kom, aS ekki gat eg feng- 
itS neinn a hsefilegri staertS, {jeirrar tegund- 
ar, er eg vildi eiga. Segir buSarlijonninn 
Jja viS mig. og belt eg |ja8 vera i spaugi, aS 
hattinn gaeti eg ekki fengiS, og ur Jjvi hann 
vaeri ekki til her i buSinni, m3nidi verSa leit 
a8 honum her un* sloSir, en eg myndi geta 
fengiS hann nyrSra. "NyrSra, hvar?" spurSi 
eg. "I Edinborg?" — "Ja", sagSi hann. 
"eSa tar norSur i beejunum". — "Eru \)a. 
Skotar hofuSstaerri en Englendingar?" 
spurSi eg. — "Eftir \)\{ aS daema", sagSi 
hann og setti upp rembingssvip. HafSi eg 
half gaman af, aS hann skyldi reiSast spurn- 
ingunni, \i^n eg taldi vist, aS samtaliS vaeri 
i gamni. 



?==m 



t nokkrar fleiri buSir komum vi8 og er 
sama sagan aS segja af beim ollum: t^«r 
eru hver annari reisulegri. og hafa alt kaup- 
fang veraldar a boSstolum. 

08ru mali er a8 gegna meS jarnbrautar- 
stofurnar. Stingur tar mjog f stuf viS ^aS 
sern ver eigum aS venjast her f landi. I^aer eru 
ijoldamargar en brlitlar. og virSast umboSs- 
menn.rn,r helzt ekkert vita um annaS en 

einni H "*^* ^^'"^ ''■ Vi8 gengum fra 
einni stofunn, t,) annarar. til bess aS fd upp- 

hv^r .T.^^'PfS^"^- til Danmerkur og 
hva8 fans kostaSi meS J,eim skipum. VfS 
ast hvar voru svorin: "We don't know, we 
are not supposed to know", - ver vitum 
has ekk, og ekki til tess ^tlast. HafSi hiS 
Uanska SameinaSa" sjaanle^^a ekkert hr- 
brefasolu-samband viS jarnbrautarfelogin 
ensku. og komumst viS aS bv.' sfSar. er viS 
^ turn upp stiga i gamalli byggingu f austur- 
miSbaenum. tar sem taS hefir afgreiSslu- 
og skrifstofur si'nar. 



S 18 "Y*o. u ' ^^'' ^^"^ verzlunar- 

Y8arbenu.tu. andinn hefir l>ryst 

Duinn . innsigli sinu a alt fe- 

l;^- »••* r.- . lagslifiS. kemur ,' 

JOS stoSug fjarhyggja og longun og leit eft- 

«r penmgum. Einsog hja herrnanninum. sem 



73 



stendur i fylkingunni: sigurlongunin og sig- 
urvonin, er longun eftir sigurvinningum, svo 
er longunin hja almuganum, l>essu obreytta 
malaliSi verzlunarvaldsins, — longun i pen- 
inga. Skildingar! Pund! Gull I skjota hliS- 
um og kljufa fylkingar fram aS \>\i merki. 
VerSur jaetta augljosast gestum op: framandi, 
og er tetta hin ofagra hliS verzlunarlifsins, 
er )}annig birtist i hreinum og beinum snikj- 
um. 



Altaf er boSin lijonusta, og ur ollum vik- 
um, storum og smaum, er buin til l)j6nusta, 
er skiliS eigi laun. Eigi er t>6 svo, aS um 
laun se samiS eSa t>]6nusta foluS. Folk er 
til meS, a8 syna allshattar undirgefni, skriSa 
fyrir ferSamonnum, svo Jseir verSi orlatari 
viS JjatJ a gjofum. t>yki t>vi skamturinn of 
smar. er tvi veitt full einurS, aS biSja um 
hann meiri. I hugsunarhaettinum lifir a8 
einhverju leyti su tilfinning. aS laun [jessi 
seu ekki verSskulduS, og er Jjvi engin til- 
raun synileg i l>a att, a8 vinna til pening- 
anna, heldur aS na beim, an jsess aS beita 
vertJi ofbeldi. HvaSa ahrif Jjetta hefir a 
sjalfstaeSis- og velsaemis-tilfinningu manna, 
er segin saga. 1 sta8 tess sem frjals maSur 
a8 semja um akveJSitS starf og heimta svo 
akveSin laun fyrir, sem skyldugjald, \>a er 
skriSiS a8 fotum manna og fyrir verkleysu 
eina snikt og snapa^ eftir olmusu-eyrir. — 



7i 



sjcapmn og velsaemiS f grofina. 

Allsta8ar bar allmikiS a hea-um snfkjum 

gu I l>urM.t.l, a tar bokstaflega vi8 Tais 

n bu emhvers - leysir "skildingurinn" b^i 
ur .purn.ngu„„i. I l,i6„ustu grd J,«,„H^ ! 
anna , Lundunum. er margur annalsverSur 
J6hannes Gullmunnur. bo ekkJ «^ k '^**'^^ 
diWi a viS kyrkiuf^SulfLg?^"" '^'^■ 



§19 Mile.-* Manudaginn 10. j,5m 

kve W " ^-d<i"-vi«Lunduna. 
kveSjur. borg. Ekki bjost b«r- 

burffor LI . '"" ' ^o^'Sarbuning vig 

)amb,a„.arfelag,i„, HI H„vfkur (Ha™ eh) 
MeSan viiS .6kum farangur okkar »»„ 

var bokhaldari a Loudoun Ho.' lb"' "" 
V 8 hildum hi k «■ . r • P" "■" 
telsin, ko:i8';r„''„f ■ f„^ W6nu,U.li« '>°- 

b«ga, geatir „u a8 fara rXl -'" " '"' 
•>e«iav.g„ad.„„rtfCrt: 



76 



komnir, er vinna tar a nottunni; haftJi |jeim 
veriS stokkt upp ur rumunum og neru Jjeir 
nu styrur ur augum. Var folk tetta komiS 
har til a?J kvetSja okkur. Og Jjott vitJ mynd- 
um ekki eftir. a?S hafa 3e8 sumt af l>vi aSur 
eSa heilsaS bvi, ba gladdi l>a8 okkur aamt. 
aS fa nu faeri a a8 kveSja JiaS. Var taS 
t>arna komifS til aS taka viS sinum offur- 
pening. og var haegt aS merkja JiaS a svip 
og augnaraSi. Fremur ohaegJSist Jivi. er 
viS letum bera farangur okkar fram i vagn- 
inn, a8ur en viS byrjuSum a8 "kve»ja". 
1^6 vai kurteisin som og stok. Er vitS hofS- 
um leyat okkur fra \)vi og kvatt a venjuleg- 
an hatt, brosti allur skarinn, og varS hring- 
urinn einsog ein logaskaer solbraut. hneigSi 
sig og var horfiS a samri stund! Vi8 stoS- 
um nu ein eftir hja okumanninum, er viS 
baSum aS fara hafa sig til vegs. 

t>annig kvoddum vi8 l>a borg Ivars Bein- 
lausa, liakklat fyrir komuna JjangaS og viS- 
stoSuna, — t>akklat fyrir goSa skemtan, en 
\>o eigi 81 zt takklat fyrir aS vera nu logS af 
sta8 til hinna gomlu og goSfraegu NorSur- 
landa. t>angaS hafSi hugurinn oft reikatS 
En JjaS er einsog aS ferSast um nott. t>aS 
sem auga hefir ei seS, hefir ei i huga komiS. 

En nu aetluSum viS a5 sja t>au um dag! 

AtSeins solin vildi nu skinal 



in. Til NorJurlanda. 



i 



S 20 "Hi* n , '^^'^'<=^. e8a Her- 
Samem««a." austanvert a L7- 

»lf^ ^w T^ , '^"^'- ^'aSan ganga 

-kip mail, Danmerkur og Englands og lil 

S"ot '1 k"iT'^^ ^'" ^'"^ ^^•'' °» -- 

antshaf.8. En syo tekur ferSin skemri 
ima. - ruman solarhring. SkipiS. sem vi8 
forum me8 la buiS viS hofnina. er lestin 
kom ,nn t,l baejarins; forum viS bvf strax 
urn borS. og ^,eti ba« ekki seinna IJI^^ 
hefSum v.« beSiS seinni lestarinnar fra 
Lundunum er vanseS aS viS hefSum feng- 

ra8 .Lundunum, aS fara me8 fyrri lestinni. 
bv. um svefnrum yrSi aS semja vitJ skip- 

rT;rW. ^^' ''''"°'^" '^'''' ^' "- 
SkipiS var 1425 smalestir aS st«r». langt 

f^jord . He,t,r taS f hofuSiS a einum hin- 
um merkari sfSustu aldar manni Da^a er 
tfr^^'^'.'S'^'^^^i'^^k-narW 
rIsV T^T'* °^ mjolkurbuskap. Er 
froSleg „tgjor« um hann f ^joSvinafelag- 



almanakinu 1903 eftir t>6rhall biskup Bjarn- 



arson. 



Er vitS forum um borS og kvoddum Eng- 
land, fundum viS fyrst til Jjess. a5 viS vor- 
um komin a8 heiman. Fram til Jjesa ti'ma 
hafSi su metJvitund taepast gjort vart viH 
sig, tvi hvar sem maSur for og hvar sem 
maSur var staddur, var toluS enska. En 
fra tvi vi8 forum um borS i "N. J. Fjord** 
og JjangaS til i bakaleitSinni aftur aS vi8 
komum til Skotlands 12. September, var 
taS undantekning, aS viS heyrSum enskt 
or8. 

Er fram a skipiS kom, la fyrst fyrir a8 
leita uppi skipstjora og fa avi'san bans a her- 
bergi i skipinu. Var hann auSfundinn. en 
fra ser visaSi hann til *'j6mfruarinnar**. 
For nu aS vandast maliS. HvaS var til 
merkis um "Jomfruna" ^ Hver var bun, 
og hvar atti hennar aS leita? Nii voru 
fyrst a« gjorast breytingar. I staS hinna 
ofinu og fremur ruddalegu "stewarta**, ei- 
meS hondum hoftSu herbergja geymslu a 
linuskipunum storu. komu "jomfrur", fn'S- 
ar og haeverskar, fromar og hreinhjartaSar, 
sem berbergja-verSir, hja hinu "Danska 
SameinaSa**. Eftir Jjvi munu allir sitSir fara 
a skipinu. hugsaSi eg, og vera nettari og hae- 
verskari en hja hinum ensk-amerisku. Ja. 



,k 



M 



i 



Donum er vi8bruK8i* .-»« ^ -* 

■•D.„.ka S.m.i„.8a- Kkl ' ""' """" 

F6r egnu .8 l«ta uppi "Jdmfruna". Filt 
mu„ Ijoit i Baldri, h„g„Si Eg m,t- 

irrj. "t i!'^" ^- ^'<™ "jwtt^ 

^k. IcSbcml .,1 h™„ar, aS li.lum kWa i 
nn.8,u .k.p,nu i„„a„ vi8 ga„gi„„. Drap ' 
a dyrnar og „m l.i8 „^ ^^^ P^ 

m.«ald,a kona fram t ganginn; var hi„" 
fast upp undjr LgLy ..l, . , "• " ">» 

Eg hafSi oft heyrt g«iS um -Donsku 

v-g.. «g, Was tV. aS hun va.H til. PaS 
«rn hennar var ge.iS or eg hafSi heyr,. var 
ofta,, a ,vo mikilli huldu m„l,, „g„68 
«.n,ba„di viS ^„i,k„„ar ognanir a| eg va 
'armn a8 alfta aS hun v.ri einhverskon" 
tjo8,ag„avera. ekki 6atekk Grylu, og To, 

o« raSvandan landann. En bama var h4„ 



7!» 



1 ! 



komin. og l>arna st68 hun Ijoalifandi frammi 
fyrir mer i dyrunum A JomfruklefanumI 

Eg bar upp fyrir henni erindi mi'n og af- 
greiddi hun t>au fijott og vel. — f^kk okkur 
agaetis viat vinstra megin a skipinu. 

Klukkan 1 urn kvelditJ var lagt af 8ta8. 
KveldiS cftir var komiS til Esbjerg. 

Auk bess, sem siglt var undir "Donsku 
flaggi", var ymsri hattsemi breytt a skipinu 
vi» l>a8. sem tiSkaSist a Atlantshafi. Eigi 
voru maltiSar eins reglubundnar og Jjar. 
Toluvert fleira folk var me8 skipinu, en svo 
a?S taS yrSi sett alt i einu vi« borSin. Far- 
tegum voru heldur ekki fengin sxti, e8a 
beir latnir velja, hvort beir vildu sitja fyrir 
eSa eftir. Maturinn var allur annar en a 
brezku skipunum: aegilegur fburSur af alls- 
konar sjometi. steiktu. soSnu, hangnu, — en 
ollu koldu. Heitur matur var framborinn 
a kveldin, — e«a svo var l>a8 a Islanda- 
skipunum. Lftils var neytt af kaffi eSa tei. 
en 61 og vi'n drukkiS meS ollum maltitSum 
jafnt af konum sem korlum. Pvi hofSum 
viS ekki vanist fyrri, ne hinu. at$ oli vaeri 
haldiS aS ungum bornum og l>au latin 
drekka alt hva8 i ^au varS komiS. Svo 
var meS t6baksreykin{?ar. aS reykt var helzt 
allstatSar um skipiS, en mest yfir kaffi, er 
drukkiS var a« lokinni maltiSinni. a8 kveld- 



: i 




tsm 



MICTOCORY RESOIUTION TBT CHART 

(ANSI ond ISO TEST CHART No. 2) 

i 



23 




^ >1PPLIED IIVHGE 



1653 Eost Main Street 

(716) 482 - 0300 - Phone 
(716) 288- 5989 -Fax 



inu til, 1 setustofunni. Reyktu konur sem 
karlar, hvert i kapp viS annaS. Var siSur 
bessi um hond hafSur a "N. J. Fjord", og 
einnig a skipunum milli Danmerkur og Is- 
lands; mun betta tvi vera hofsiSur hja Jjvi 
"Danska SameinaSa". 

t»a8 var alls ekki laust viS, aS hornauga 
vaeri litis til Jjeirra. sem neyttu vatns meS 
malti'S, 1 staS ols e8a vi'ns. — en um ann- 
a8 var ekki a5 velja. Sem daemi Jjess ma 
geta, aS a uppleiS ti! Islands voru allmarg- 
ir Reykjavikur far^egar okkur samferSa, og 
fylgdu teir allir skipssiSum. t»eirra a meS- 
al var ung kona, er von atti a manni sfnum 
1 Leith. KveldiS, sem hann kom um borS 
og sezt var aS malti'S, satu Jjau ondvert okk- 
ur, og segir hun l>a: "/Ei. kaeri. eg get 6- 
mogulega drukkiS vatn meS mat". Svarar 
hann {>a meS hasum rom: "Hver er aS 
tala um vatn?" 

Get eg tessa aSeins til tess aS syna, aS 
farjjegum fanst brotinn borSsiSur meS 
vatnsdrykkjunni. 

En hver hefir si'na siSi, og margt fell okk- 
ur maeta vel hja ^vi "Danska SameinaSa". 



Eftir ruma solarhringsferS 

§21. Esbjerg. £ bh'SviSri lentum viS 

sySst og vestast a Jotlandi, 

rett suSur viS landamaeri Slesvikur, vi& 



81 



baeinn Esbjerg. Er l>a8 yngsti baerinn, af 
meiri hattar baejum, i riki Dana. Let Krist- 
jan IX, reisa hann, eftir aS Danir mistu her- 
togadaemin til t>j68verja 1 864. Lending- 
arstaSur er Jiar gotSur og fagurt a hofninni, 
— rindar og tangar skruSgraenir teygja sig 
fram i sjo. 

t>6tt verzlun Dana se aS mestu leyti frjals 
fer \>6 fram toIlskoSun, er komiS er til 
landsins. Stendur tollhus basjarins niSur 
viS hofnina, og var ollum stefnt JsangaS, er 
meS skipinu komu. En afgreiSslan var fljot. 
Syndum viS i skjoSur okkar og var ekki 
meir um fen gist. Konunglegur umboSs- 
maSur, meS stor spanga-gleraugu, svo stor, 
aS gleriS tok niSur meS nefi, ut meS gagn- 
auga og upp aS briinum, og ramlega gjort 
utan um, — merkti t>aer meS krit og festi 
a l>aer litinn mi8a, er varla var haegt aS sja, 
nema meS svona storum gleraugum. Fell 
eg 1 stafi fyrir ^essum manni, og fanst mer 
storu gleraugun vera merki l>ess, aS einsog 
ekki yr?Si horft ut undan gleraugunum, svo 
yrSi ekki fariS i kringum login donsku. 



Nu beiS 1 -st eftir farl)egum, og gatu teir, 
er taS vildu, haldiS afram til Kaupmanna- 
hafnar. En af \>vi kveldsett var kusum viS 
heldur aS bitSa til morgans, svo kostur gaef- 
ist, aS sja i)ann hluta landsins, er leiS Idegi 



1 !. 



I 



82 



rii 



urn. Ur«um viS Jjvi eftir. en mestur hluti 
«amfer8amanna okkar Kelt afram. 

Forum \iS nu aS svipast um eftir veru- 
sta8 fyrir nottina. t>ar viS tollhusiS var raS- 
aS vognum, er sendir voru fra gistihusun- 
um. En li'tiS h6f«u okumenn sig { frammi 
viS gesti, og ekkert svipatS \>vi sem er i ensk- 
um londum. 

Sokum tess, aS eg var okunnugur. en 
hefi oft heyrt ilia latiS af Danskinum. helzt 
af teim. er hvorki hafa heyrt hann eSa seS. 
f6r eg til manns, er klaeddur var einkennis- 
buningi Cunard linufelagsins. eg spurtSi hann 
raSa. hvar eg mundi geta fengiS g6«an 
gististaS um nottina. SagSi hann baS vera 
Mission-hoteliS"; kvaSst hann bekkja haS. 
hafa sjalfur gist tar oft og morgum bangaS 
visa6. Fanst mer nafniS viSsjarvert, en 
fekst to eigi um, en for aS leita a8 vagnin- 
um. Fann eg hann skjotlega. en leist ekki 
a; var hann naesta ohreinlegur og aS ollu 
hinn oasjalegasti. Snori eg taSan hiS braS- 
asta, og kom taS snjallr^Si i hug. aS velja 
verustaSinn eftir vagninum. Gistum viS 
meS teim haetti a "Hotel Spangsberg". Er 
taS hinn agaetasti staSur og hefSum viS 
€etatJ unaS okkur tar vikum saman. Okk- 
ur voru fengin 3 herbergi samstaeS, setu- 
stofa meS svefnstofum tveim sinni til hvorr- 
ar handar. Toku gluggar niSur £ golf og 



S3 



sneru mot hafi. Saturn vitJ stundarkorn i 
setustofunni. fengum okkur hressingu og 
horfSum lit a kveldroSann og sjoinn. Vor- 
um vi8 biiin aS strengja Jaess heit, aS viS 
skyldum lata fara vel um okkur fyrstu nott- 
ina a NorSurlondum, og gekk su heitstreng- 
ing aS efndum. Umhverfi og aSbunaSur 
uti og inni laaS fylsta. sem viS fengum osk- 
aS. Nottin varS t>vi vaer og svefninn hress- 
andi. 



! 1; 



Morguninn eftir spurtSi eg gestgjafann 
eftir, hvaSa verustaSir ^easi "Mission-hotel" 
vaeru. SagSi hann tau vera aS halfu leyti 
gutSslsakka-hus, i umsja og gaezlu trufelaga. 
t>ar aetti aS vera strangari siSagaezla en a 
oSrum gistihusum, \i6 ^aS vildi nu stund- 
um farast fyrir. /Ettu h^u aS vera athvarf 
einstaeSingum og okunnugum. Skyringa 
tuifti eigi fleiri. I^au voru stofnutS i guSs- 
bakka-skyni, og atti tilgangurinn aS baeta 
fyrir hreinlaetis- og fagunarskort, og alt ann- 
aS, er a kynni aS vanta. 

hofSum beSiS um solskin, tegar viS 
kaemum til NorSurlanda. t>aS var bjartur 
morgun, er viS voknuSum til og solin skein 
af skylausum himni. Haf og jorS gloSi i 
miSsumars geisladyrSinni. Asettum viS 
okkur aS nota morguninn til ^ess atS litast 
um I baenum. 



p-^ 



?p 



84 

Gestgjafinn 8ag«i ':kur meS dalitlum 
drygindum, eftir a« hunn hafSi frett aS vi« 
vasrum fra Ameriku, aS Jjessi baer — Es- 
bjerg — vaeri Chicago Danmerkur. Beerinn 
hefS- ekki enn naS fullum mannsaldri. og 
tddi bo yfir 20.000 fbua. Aleit hann vist. 
a?S vi8 myndum si'Sur sakna neins aS heim- 
an, ef viS hefSum Chicago! 

Baerinn er snotur, hreinlegur og vel hyst- 
ur. Flest eru hiis ur rauSum tigulsteini. 
Nokkur storhysi saum viS. Einna myndar- 
legast er barnaskoIahusiS. ViS vorum stodd 
bar fyrir framan reft aSur en skoli var sett- 
ur um morguninn. Voru kennararnir aS 
lata bornin gjora aefingar bar uti i skola- 
garSinum. Var half gaman aS sja baS og 
heyra glamriS i treskonum, er bau baru a 
fotunum, er beir namu vi<S steinlagSa grund- 
ma. Var baS smavaxinn her, en oskandi 
aS honum vaxi svo megn og megin, a« nann 
fai variS danska jorS. gegn frekari agangi 
prussneskra boSIa. 

t»egar bornin voru oil komin inn, geng- 
um viS a eftir inn i skolann. t>ar i gangin- 
um voru hillur o- a beim raSatS hufum barn- 
anna; en a go'finu neSan viS hverja hufu 
stoSu treskornir, er bar voru skildir eftir og 
ekki gengiS meS inn i kenslustofuna. Kenalu- 
stofurnar voru haar, bjarta! og rumgoSar. 



85 

og bllu betri virtust mer baer en kenslustof- 
ur em i barnaskolum her i Winnipeg. 

I miSjum baenum liggur aSaltorgiS. t>ar 
stendur myndastytta Kristjans IX. Er torgiS 
kent viS hann og aSalgatan, "Kongensgade" 
t>ar a aSalgotunni gaeti vel Kugsast, aS matS- 
ur vaeri staddur i storbae. t>vi svo er hattaS 
baeSi husagjorS og utsyni. En greinilegt er 
JjaS \>6, aS ekki er baerinn enskur. 

Helzt matti merkja t>aS a buningi folks- 
ins, en \>6 einkuni barnanna. AuSvitaS var 
sol og sumar Jaenna dag, enda voru smaborn 
oil, er viS saum a gotum uti, eins buin: i ein- 
um smokk, sem naest erma- og skalmalaus- 
um, meS strahatt a hofSi. SvipaS bunir 
voru eldri drengir. 

All-mikil merki bcr baerinn hofuS at- 
vinnugreinar Dana: smjbr- og ostagjorSar- 
innar. Reisuleg mjolkur-verkstaeSi voru her 
og hvar og ostasolu-hus, eign sveita- og sam- 
vinnufelaga. 



ViS kvbddum Es- 
§ 22. Yktr "Danaveldi". bjerg og vertinn a 

Spangsberg um ha- 
dcgi. Vorum vitS ta buin aS skoSa hina 
"donsku Chicago,, einsog okkur lysti. 
LagSi lestin af staS kl. 12.17 eftir hadegi. 
austur yfir Jotland ofan til Fredericia; en 



86 

*>aSan var fariS a ferju yfir til Middlefart a 
Fjoni. Landi8 virtist heldur magurt og vi8- 
ast hvar mjog sendiS. Matti \>6 sj^, aS menn 
h6f8u veriS a8 verki a bvi landi. bvi svo 
matti heita. sem hver lofastor blettur vaeri 
raektatSur. Veitir t>a8 landinu fegurri svip 
og tilkomumeiri, hve fataeklegt sem ta» 
annars kann aS vera. 

En rykiS f lestinni var aegilegt, af sand- 
fokinu upp af brautinni. Var baS ekkert 
Utill hluti Danaveldis. sem festist i fotum 
okkar. svo eg ottaSist. aS viS myndum 
flytja burtu meS okkur eitthvert greifadaem- 
iS. UrSum viS fegin. aS komast ur lestinni 
og fram a ferjuna. 

Allur annar svipur hvi'lir yfir Fjoni. enda 
er haS koataland mikiS. Fult eins fagurt er 
bar yfir a8 li'ta og tar sem fegurst er a Eng- 
landi. t>6 eyjan se ekki stor, er hun ein- 
hver frjosamasti hluti Danmerkur. Jarn- 
braut liggur yfir hana ^vera og beiS lestin 
vi8 lendinguna, er ferjan kom a8 vestan. 

Einsog alkunnugt er, eru Danir mestir 
smjorgjorSarmenn NorSuralfunnar. Fylgir 
bvi, aS land er mjog raektaS, en flest eru 
bylin fremur sma, tvi tettbyli er mikiS. 
Telst svo til, aS til jafnaSar bui um halft 
fcriSja hundraS manns a hverri fermilu i 
eyjunum; en ]>& eru taldir baejirnir metS og 



Kaupmannahofn. sem er mestur baer a NorS- 
urlondum. 



'^"'f"™ ™eS brautinni voru allstaSar kyr i 
tjoSri, og var einsog l>eim veeri ra8a8 i fylk- 
ingar. tvi \>xt 8t6«u hli» vi8 hli«. En ba«. 
sem okkur furSaSi mest a var haS. aS baer 
voru allar i fotum — kladdar — . ,' gaum- 
u8um stakk e«a peisu. er tok aftur a« hala 
og fram a hals og a8 framan nitSur a hne. 
Au«vita8 voru framhandleggirnir berir. svo 
ekki var brotiS ,' baga viS moSinnf Til hvers 
baer voru klaeddar. skildi e^ ekki. bvi betta 
var urn hasumariS og gat bvi ekki veri8 til 
bess a8 verja b«r kulda. Hlytur betta a!5 
stafa af einhverjum o8rum orsokum og gatu 
mer ekki hugsast nema tvaer: Danir eru 
hxhi skartbjoS og sparsemdarfolk. Fylgja 
konur mjog moSnum. en baS kostar ba8 aS 
breyta verSur oft til fatasniSi. Lru ba fot 
oft IftiS slitin. begar aS leggja verSur bau 
niSur og taka upp onnur ny. Nu, af bvi 
bioSin er baeSi nytin og sparsom. er hugs- 
anlegt. aS til bess aS lata fotin ekki ver«a 
alveg onyt. seu kyrnar latnar hafa ba8 sein- 
asta ut ur beim. — AnnaS er li'ka til meS 
betta: Nu si Sari ar hefir vandlaetinga-stefna 
mikil naS ser niSri urn alia Danmorku. er 
fylgir hinni svokolluSu "innri-mission". For- 
damir hun mjog alia heimshaetti og "natt- 
uru Iff. Er bvi ekki ohugsandi. aS hun hafi 



.1) 



:!'(i 



IF 



»s 



ekki kunnaS Jjeirri osvinnu, aS kyr.iur gengi 
berar. Hefir hun komiS morgum gagnleg- 
um umbotum til leiSa { svipatSa att, og ma 
vel vera, a8 Jjetta se henni a?5 bakka. Hefir 
fari8 mjog saman og veriS li'tt aSgreinan- 
let. nu si Sari ar, 611 stefnu-breyting { trii og 
bufraetSi, a NorJJurlondum. Hin andlega 
vakning hefir einkum n tt ser til rums i 
kyrkjunni og fjosinu. 

Er komiS var austur yfir Fjon, var 

aftur fariS meo f--ju yfir til Sjalanda. T6k 
l>a?$ fulla klukkustund. Eftir var |ja enn. 
fra Ijvi lent var, Isep briggja stunda ferS ♦^il 
Kaupmannahafnar. Ef daema ma af l>vi. 
sem maSur ser ut um vagnsgluggann, virSast 
biiin vera faerri en staerri a Sjalandi, en a 
Jotlandi og Fjoni. Eigi er tettbyliS l>ar 
eins, en fagurt er landiS, gra^nt og grosugt. 
Nokkru aSur en komiS er inn til hofutSstaS- 
arins, er fariS gegnum langan og myrkan 
skog. Eru skogar flestir i Danmbrku beyki- 
skogar; eikin sera naest a forum, hinn forni 
' '6t$in8-mei8ur". 



t>egar komiS er i 
§ 23. Kaupmannahofr. nandir, etSa inn til 

storbaeja her i alfu 
\>k bera fyrir augu ogrynni oil af jarnbraut- 
arvognum, hrugur og haugar af kolum, 
timbri, jarni og allskonar rusli og ohreinind- 



m 



um. Jarnbrautarsporin hliS viS \\\i6 A storu 
svaeSi eru sem naest oteljandi. Gufuvagnar 
eru a einlaegu akaki fn n og aftur, og leggur 
"pp ur teim reykinn { hykkum flokamekki. 
Utan meS sporunum standa v^orugeymslu- 
og varningshus a atrjalingi, oil sotug at reyk. 
Og lengra ut fra brautinni: verkstaeSi, malm- 
steypuhus. eSa velaverkstroSi. er spu soti. 
eldi og eimyrju i bykkum torfum upp um 
strompana. Til og fra um allan jarnbraut- 
argarSinn er sotugir og strigaklaeddir menn 
a hlaupum, aS lykkja sporin fyrir vagna- 
trossurnar. Upp ur reyknum rofar fyrir 
storhysa-mergSinni. einsog klettaborgum, af 
allri gjorJS og longun. 

Oh'kt liessu er aS koma inn til storborga 
I NorSur-Evropu. t>a6 er ekki fariS me8 
fartega fyrst ut um allan jarnbrautargarS 
og Jaeim syndir sorphaugarnir, rusliS og 6- 
t>V2rrinn, — sem hver storborg framleiSir i 
svo rikuri maeli — . aSur en ^eim er leyft 
a5 horfa yfir baeinu. MaSur verSur taepast 
var vi8 atSrar lestir a ferS en \>a, sem maS- 
ur er meS. Brautin liggur eftir graenum voll- 
um, og er hvergi aS sja annaS en hiiS mesta 
hreinlaeti, hreina mold og hreina, graai 
klaedda torfu-rima milii sporanna. Er koih- 
iS er inn i baeinn, hallar b mtinni niSur, unz 
komiS er ofan i gong og eftir gongunum er 
haldiS inn a bitSstoSina. 






11 



90 



l>annig er aiS koma inn til Kaupmanna- 
hafnar. 



Ma8ur verSur ^ess tospast var, a8 veriS 
se a8 koma inn i baeinn. fyrr en ^an^aS er 
komiS og lestin stbnzuS. Mjog litiS sest til 
borgarinnar lir lestinni. enda fa storhysi bar 
eftir ameriskum matlikvarJJa. J4rnbrautar- 
8to8in stendur inni i miSjum bae, skamt fr* 
RatJhusinu, er alt er mi8a8 viS. og ekki 
nema steinsnar taSan inn a allar helztu got- 
urnar. BiSstoSin er stor og hreinleg og hin 
skrautlegasta. Lestin staSnaemist niSri i afar 
•torum sal. opnum til beggja handa; ^engitJ 
er upp stiga og J>a8an ut a gotuna. t>a« er 
t>egar ut kemur. aS fyrst sest til borgarinn- 
ar; stendur maSur l>a inni i miSri borg- 
inni og blasir viS a aSra bond lystigarSur- 
inn Tivoli. og RaShusstorgiS meS skraut- 
byggingum bess. en a hina verzlunarrotur. 
breiSar og blomlegar. t»etta er heilsanin 
fyrsta, er borgin bySur, og verS eg aS jata 
aS eg kunni kveSju Jjeirri vel og bctur en 
margra amerisku borganna. 6heppin vor- 
um vi8 bo meS veSur. ByrjaS var aS rigna 
um kveldiS. er vi« komum. og hofSum vi8 
okkur l>vi hiS snarasta yfir a hotel a Vestur- 
brugotu. tar sem viS heldum til l>ann Vn man- 
u5, sem V.5 tofSum i borginni. Var batJ a8 
tilvisan eins samfertJamannsins. Heitir ho- 
teliS "Savoy", ekki mjog stort. en einkar 



91 



baegilegt, og er Jjar fyrirtaks goSur borSsal 
ur. Er taft mjc^ nalaegt miSbiki borgarinn- 
ar og bKgilegt afstoJSu feiSafoIki. r- dveija 
aetlar skamma stund og mest til at> kynna 
ser baeinn. 

Kaupmannahofn er kunn im NorfSur- 
Evropu meS nafninu 'Turnaborgin frasga". 
enda eru turnar borgarinnar margir. Turnar 
a kyrkjum og husuru jg turnar hlaSnir alia 
leiJS fra gotunni og upp. og tvi cintomir 
turnar. Eru margir jieirra verk Kristjans 
IV., einsog raunar mikill hluti h6fu8bygg- 
inga borgarinnar. Ber hun mjog merki bans. 
t>a8 er fyrst utan af sundinu. er komi« er 
fram a nkip og nokkuS fra landi, a« turna- 
fjoldinn hemur i Ijos. Bere Jieir ta hver vitS 
annan. Jaett, rinsog tre f skogi. Veitir JiaS 
borginni mikinn svip eg tigulegan. 

Fyrir \>a, sem vanir eru borgum i Vestur- 
heimi, ber Khofn fremur ellilegan svip: hiis- 
in flest ellilcR. utan aS sja. en ho traust or 
bera vott um, aS ^au Jjoli veSrin. I^vi eins 
og borgin ber bess vott ytra. aS hun hafi 
ekki orSiS til a einum degi. svo finnur maS- 
ur. aS henni muni eigi vera skapaSur aldur 
til einnar naetur.. Ellisvipurinn er Ifka ytra 
einkenni festu og varanleika. t>6 undarlegt 
megi virSast, gripur su tilfinning mann. fra 
ytra utliti baejarins. aS maSur se holpinn og 
oruggur, hvar sem ma?5ur se staddur i ' aen- 
«m, strax Jjo okunnugur se. 



i 



92 



Einsog alkunnugt er, l>a er Khofn tnestur 
K»ta- og menta-baer NorSurlanda. Haskol- 
mn hefir lengi veri8 fraegur, enda er hann 
nu rumt 430 ara gamall, stofnaSur 1479. 
Hafa mentastofnanir JjjoSarinnar, og ekki 
sizt haskolinn, veriS ^ess valdandi, aS nu 
um nokkrar aldir hefir Danmork staSiS 
framarlega aS tolu visindamanna, rithof- 
unda og skalda. 

Margir hinna seinni tfSar manna Dana 
hafa naS heimsfraegS. Ma sh'ka menn nefna 
sem Georg Brandes, Harald Hoffding og 
Valdemar Poulsen, Jjann er fann upp og full- 
komnaSi {jracSlausa talsimann. Er uppgotv- 
an hans, er gjorir JjaS aS verkum, aS menn 
fa talast viS ur yztu fjarlaegSum. an nokk- 
urs synilegs sambands t>eirra a milli, ollu 
merkari en uppfundning Marconis, sem \)6 
er eitthvert hiS mesta fraegcSarverk siSari 
tima. Um Hoffding hefir veriS sagt, aS 
hann skipi saeti I fremstu r6<S heimspekinga 
og salarfraeSinga Jjessara tfma. En aS viS- 
taeki og ahrifum kemst enginn ritdomari og 
bokmentafraeSingur til jafns viS Brandes. 

Gjora allir bessir menn garSinn fraegan 
eigi siSur en skald og visindamenn fyrri 
alda. — t>a ma lika minna a Ijosgeisla laekn- 
irinn goSa, Niels Finsen, er lezt nu fyrir 
nokkrum arum. Hefir Kaupmannahofn hlot- 
i% eigi minsta fraegS af starfi hans. l>vi or8- 



sifr hans og uppgotvanir er nu romaS urn 
allan heim. /Etti oss Islendingum aS vera 
serstaklega Ijuft atS minnast [jess, ^o eigi 
vaeri aema vegna t>e88, a<5 hann var Islend- 
ingur. 

Alia norraena fraeSi og sogu hafa aSrar 
l>j68ir a liSnum ti'mum orSiS aS saekja til 
Kaupmannahafnar. Hefir hun veriS vizku- 
brunnurinn, sem sagnfraeSingar hafa orSiS 
aS sitja viS og ausa af. Fer vel a \>vi, aS 
borgin hafi forustu fyrir NorSurlondum i 
bllu Jjvi, sem aS hinum fornu fraeSum og 
sognum lytur, einsog Danir hofSu lengi vel 
forustu norraenna tjoSa eftir aS sogur hof- 
ust. "Donsk tunga" het, ut i londum, tunga 
skandinavisku t>j6Sanna a t>eim tima. 

Hitt er annaS mal, hverjum sii fraegS er 
a<S Jaakka nii a slSari timum, og er avalt 
sjalfsagt aS geta tess. aS l>aS er Islandi 
einu og sonum Jaess. /Ettum ver Islending- 
ar aS vera anaegSir meS JjaS, en ekki aS 
sja ofsjonum yfir ^jvi, aS frasndtj'oSu vorri 
hljotist einnig af starfi voru orSstir og frami. 
Tekur JjaS ekkert fra oss, og myndi engu 
viS oss baeta, Jjctt ver gaetum hamlaS t>vi. 

UndirstaSan aS allri tessari fraegS er hiS 
mikla norraena handritasafn Arna Magnus- 
sonar, sem nu er eign Kaskolans, — og svo 
auSvitaS fraeSimennirnir islenzku. er tengd- 



' II 



94 



ir hafa veriS haskolanum eSa safninu hver 
fram af oSrum um langan aldur; svo sem 
t>orm68ur Torfason, Ami Magnusson, Finn- 
ur Magnusson, KonratS Gi'slason, Jon Sig- 
urSsson. Nofnin eru svo morg og merk og 
helg, aS mann brestur hug til t>ess, a8 aetla 
aS greina fra t>eim oUum. Ma um ta metJ 
sanni segja, aS einsog Kaupmannahbfn var 
skdiabekkurinn, oil NorSurlond kenslustof- 
an, ^o var Evropa oil aheyrendasalur 
teirra; en laerisveinarnir hafa fariS tit um 
allan heim og kunngjort 6llum"t»j6Sum 
fagnaSarerindi norraennar menningar og 
listar, fegurtS hinnar norraenu tungu. Enn 
frekar kveSur \)6 a um ^etta, skaldiS 
t>orsteinn Erli'ngsson i nyortu kvseSi. Laet- 
ur hann ekki staSar nema her, en segir aS 
KonraS se aS lesa engla-systrum a himn- 
tim fornkvaeSin og Eddurnar. Trui eg \)vi 
vel, og veit eg aS t>orsteini ma um tetta 
kunnugt vera. Eg grip her inn i erindiS : 



"68inn a djjrd i hverjii Ijodi, 

Fyrir pa langa sscnidar songva 
Sijngja' homim hjardiv lofls og jardar. 
Nil er aS lesa i Ijosi n y j ii 
Listiv luiiis, KonrM. ingla-sijstriun". 

t>ess utan hafa avalt veriS a ollum tima 
hopar merkra manna, er staSiS hafa i skjoli 
og skugga haskolans. er dreift hafa ut fra 
s m fraeSum, yfir lySi og 



95 



Ibnd. Og nu a bessum ti'ma a tjoS vor tvo 
merka menn a sviSi liessarar visindagreinar 
I kennara-embaettum viS haskolann, ^a Dr. 
Finn Jonsson og Dr. Valtyr GuSmundsson. 
El Finnur einkum fraegur og vitSkunnur vis- 
indamaSur og afburSa starfsmaSur. 

Margt og mikiS hafa Islendingar stundum 
sagt um hin illu ahrif haskolans danska a is- 
lenzka nemendur. Er \)a oft blandatS \>aT 
saman viS ahrifin fra haskolanum ahrifum 
teim, sem storborgarlifiS hefir a islenzk 
ungmenni, er ur sveitakyrSinni koma heima 
og fara til Kaupmannahafnar. Hafa J>au oft 
veriS metS ymsu moti. Hefir J>vi stundum 
veriS lyst meS atakanlegum ortJum. hversu 
hinar linhvitu og hreinu unglingssalir hafi 
orSiS Jjar gromteknar; hve Jjaer hafi veriS 
dregnar a talar, lokkaSar ut a braut oreglu 
og lasta. 

En hefir nokkurntima veritJ gjorS grein 
fyrir, I hverju ahrif Kaupmannahafnar eru 
skatSIegri, en ahrif annarar storborgar, hin- 
um ungu monnum, ef jaeir hefSu l>anga8 far- 
iS? Mun taS ei sannast vera, aS flestir 
vilja freistast, er i freistni leiSast? Stor- 
borgarUf hefir avalt veriS haettulegt bJoS- 
inni. I uppeldi hennar til heildar og hopa 
er einhverskonar vontun, er kemur jjvi til 
leiSar, aS hun kann ser ekki laeti, Jiegar hun 
kemur i storborgirnar. J>ar sem sollur og 



; : 



m 

glaumur, gleSi og munaSur kallast a. t>a 
brestur hana domgreindina og trekiS. Hun 
hefir aldrei tami8 ser sjalfsstjorn og kann 
hvi ekki atS lata a moti ser eSa halda f vi8 
langanir si'nar og tilhneigingar. Mun bvi 
fullsterkt a« orSi komist, aS tala um "li'n- 
h VI tar" salir, i jDessum efnum. en rokkur-lit- 
urinn eolinu li'kari og sogninni samkvaemari. 
Um hin goSu ahrif haskolans er sjaldnar 
raett. VerSur ^vi ^o ekki neitaS. aS beztu 
ogmestu menn bJoSar vorrar hefir hann 
undirbuiS fyrir aefistarf beirra. og fyrir JjaS 
a fslenzka mentunin og menningin botn, a8 
hann hefir biiiS leiStoga og kennara hennar 
undir h'fiS. Einhverjir hafa h'kt honum vi8 
"sopaSa husiS", Jjar sem sjo andar syndar- 
anum verri hafa tekiS ser bolfestu. En JjaS 
munu vera heir helzt, er hugsa ser hastig 
mentunarinnar. aS ganga upp ur sunnudaga- 
skolanum einhverntima — a gamals aldri. 

Storan sjoS yrSi Island aS eiga til t>es8 
aS vextir hans naegSu til aS launa tveimur 
monnum, svo aS Jjeir maettu gefa sig alia viS 
visindastarfi aefilangt, an frekara kaup- 
gjalds. og tess utan gaeti veitt 30 — 40 nem- 
endum um 70 krona styrk hverjum manaS- 
arlega, og okeypis kenslu aS auk. En t>etta 
er I>aS, sem haskolinn leggur til mentamala 
vorra Islendinga a ari hverju. SjoSurinn 
yrSi aS vera ein million kronur. Ma Ijvi 



■t%' 



i i 
II 



Si^nfc^ SI. 0im 



I 



S^fo^r 9S. 0/^ 




{ill 



\% 



I i 



HI b 



l!r 




4.— Standmynd Thorvaldsens. eftir hann sjalfan. 



. ! 



Simfi>^ 9S. 0^ 



.. -X 



- ■ ' ' .^. ■vv;>,^^s«.J^^ 



^1 



segJ0. atS Island eigi million krona haskoU 
sjoS. )}vi igildi l>efl8 eru hlur 'nda-ftok t>au, 
sem }>j6^in hefir eignast viS Kaupmanna- 
hafnar haskola. 



Auk Jaeirrar fraegS- 

g 24. Thorvaldsent- ar, sem Kaupmanna- 

safnitS. hofn hefir stafatS af 

hasl^olr^num og verk- 
um Iseirrc. manna, er vitS hann hafa statSiS, 
mun \>6 fraegS hennar meiri, ut um heiminn, 
fyrir baS, aS eiga og varSveita safn {less 
manns, er veriS hefir mestur listamaJSur, svo 
kunnugt se, siSan a dogum Grikkja — Al- 
bert Ihorvaldsens. Geymir safn Jjetta oil 
listaverk meistarans, og meginhlutann i frum- 
myndunum emsog hann gekk fra Jseim. Er 
(>aS atS likindum hiS agastasta safn, sem til 
er l^eirrar tegundar i viSum heimi. t>5 ^j6Sa- 
ofund og metnaSarsyki se treg til sannmael- 
anna, er Ji^atS alment viSurkent, aS aldrei 
hafi NortSuralfan att meiri snilling ne frasg- 
ari listamann, en Thorvaldsen, fra l>vf a 
blomadogum griskrar listar. Er l^ess er 
minst, hverrar aettar hann var, eru JaaS enn 
Islendingar, sem gjora garSinn fraegan. 

Svo litill viSburSur vai faeSing Thorvald- 
sens. aS ekki vita menn metS vissu, hvenaer 
eSa hvar hann er fseddur; en giz^ '' "t a, 
aS l)aS hafi veritS ariS 1 770, og s amir 



\>!i 



«8 hann hafi veri« borinn uti a hafinu. "ir 
hann tvt af hafinu Icominn. MinnisstaetJari 
atburSur var andlat hans. fjv. raegSarhofug 
NorSurlanda hne ba i hinstan svefn. Hann 
anda?«i8t snogglega a8 kveldi hen 24. marz 
1844. er hann var a8 horfa a sjonleik f 
K "^mannahafnar leikhuai. 

Huf'«. »em geymir safn hans. er bygt f 
ferhyrning utan um opinn reit; { miSjum 
reitnum hvilir Thorvaldsen sjalfur undir 
blomum. A8 lysa safni \>c9axi og fegurS 
listaverkanna. er mer ofvaxi8. En t>ea8 m& 
gcta. a8 tegar bezt laetur byr drottinn ekki 
til fcgurra folk . karla e8a konur — og tekdt 
honum ho oft mata vel — . en Thorvaldaen 
hefir smiSaJS. er hann Jjurfti eigi a8 fylgja 
fostum i> rirmyndum. 

Hafi til forna Vandalir. Gotar og NorS- 
menn brotiS hof og horga SuSurlanda, -r 
nu beett fyrir \>an spell. Skuld su var sto.. 
»vo s> or. aS menn voru farnir aS brvaenta aS 
oldunum n yndi vinnast aldur til a8 borga 
hana til halfs. En nu er hun goldin, og 
Thorvaldsen j-alt hana einn, fyrir forna feS- 
ur og fraendarf 

Um alia Kauprn^^nnahofn eru myndir af 
listaverkum Thorvaldsens hafSar til solu, og 
eru taS vi'st fai- ferSamenn. er eigi kaupa 
fleiri etJa faerri. Auk l>ess er seldur inn- 
gangur a safniS. Er ohaett aS fullyrtia. atS 



!«« 



arlega skiftir \>a^ himdrudum {jusunda krona 
er Thorvaldsen avinnur borginni, um leiS og 
heimurinn verJSur rikari or betii, meS t>vi aft 
myndir sem flestra listaverka mei^taranii. 
verSa fleirum kunnar, og flytjast meft gest- 
um og gangandi land ur landi. 



l^aS er Carnegie aS 
§ 25. Sbfnin i Hofn. kenna, aS ver Kr r t 

Ameriku hbfum \;>a 
fckoiSun, a^ hvergi seu jafn miklir auftmenn 
og her og jafn storgjofulir. Hlutfallslega 
vi8 efni eru ef til vill engir storgjofuili en 
aiiftmenn NorSurlanda. En svo a |)aS aS 
vera og svo viljum ver l>a?J flest vera lata. 
Einn mesti au8ma?$ur Dana er Jacobsen, eig- 
andi Carlsberg olgjbrtSarhusanna. Hefij hann 
gefiS meira fe til opinberra menningar fynr- 
teekja, en deenii eru til meS nokkurn au8- 
mann her i d'.fu. fyrr etSa siSar, og sjalfsugt 
\i6 vfSar vaeri leitaS. VerSur eigi svo bok- 
faerS menningarsaga Dana, her eftir. aS eigi 
verSi Jakob^ens aS geta, a8 morgu og miklu 
og goSu, — auk l>es8. sern verSa mun nu 
aukaatritSi [aegar fram i saekir, a5 hann byr 
til he2t o\ a Nort^urlondum. Einkum eru 
l)a? 1)6 lista- og JijotSmenja-sofnin i Hofn. 
er bera minjar bans. 

Merkasta safniS, og sem hann hefir aS 
bllu leyti kostatS sjalfur og gefiS borginni. 



h: r 





'^r^ 


pm 




! 




1 





er ••GlyptothekiS". Er ^aS standmynda- 
safn e,tt h.S agaetasta sinnar tegundar f 
he.m. Er taS eflaust staerst og merkast bes, 
konar safn sem til er £ NorSur-Evropu. Auk 
hms mesta fjolda mynda eftir danska og nor- 
raena listamenn, er tar samansafnatJ frum- 
myndum eSa eftirlfkingum flestra lista- 
verka er gjorS hafa veriS f NorSuralfunni. 
Auk tess er allmikiS safn tar fra Austur- 
londum og Afrfku. Safninu tilsvarandi er 
husiS. sem er sannarlegt skrautsmiSi. 

Auk safnsins hefir Jacobsen gefiS borg- 
inn, fjolda annara listaverka og skrautbygg. 
•nga. framyfir taS. sem hann hefir hrest upp 
\lT?\^"'''"^'' ^°'""" °^ kyrkiurnar. tvf 

gef.S sjoS, t.l styrktar bokmentum og vfs- 
indum og yfir hiS Konunglega Danska Vfs- 
indafelag let hann byggja hus. sem kostaSi 
um ema millfon krona. 

"National Museum". eSa malverkasafniS 
mikla er h.S annaS fraegasta af listasofnum 
borgarmnar. Slendur taS f austurhluta b^j- 
arms skamt fra Rosenborg. bustaS Krist- 
jans IV. 

A tessu safni er sa fjoldi af ymsum mal- 
verkum samankomiS. a8 eigi verSur tolu a 
koimg. Einhver tilkomumesta myndin. a« 
mer fanst. er "Kristjan II. f fangelsinu". Er 
henn, hka skipaSur goSur sta8ur a safninu 



101 



»vo aS hun nytur baetSi Ijoss og lita og blas- 
ir vi(5 fyrir miSjum salgongum, liegar kom- 
itJ er upp a loft. Er hun svo lifandi. aS 
naumast er haegt aS atta sig a, a8 hun se 
aSeins malverk. Sest klefinn greinilega. 
borSitS og varSforinginn, og hinn magri 
kostur, sem borinn er fyrir konunginn; og 
inn um glugga streymir s6larlj6si$ og fellur 
yfir hofuS og 6x1 konunginum. Myndin 
ber Jjunglyndissvip. og vekur hlyjan huga til 
hins gafaSa en giftulausa konungs, er aS 
morgu leyti var hinn maetasti hofSingi. 

Onnur mynd er tar, sem mikitS er tekiS 
eftir og skipar t>ar fyrirrum. Myndin er eft- 
ir Skovgaard og heitir **Kristur kemur til 
helvitis". En fatt t>6tti mer merkilegt vi5 
l>a mynd, og er skilningurinn a efninu mjog 
hleypidoma- og hjatruarkendur. t>aS er 
efni, sem meistarahond hefSi getatS breytt i 
listaverk, ef eigi legSu hindurvitnin homlur a 
verkiS. Af ollum goSsognum kristninnar 
finst mer su sognin merkust, fegurst og 
mannuSlegust. er laetur rettlaetiS og kcer- 
leikann na ut fyrir (lenna heim, — jafnt til 
Hfenda og dauSra. E8a hver er sa, jaegar 
hann hugsar til hinna danu, aS hann vildi 
eigi svo gjarnan faera Jjeim sinar beztu friS- 
argjafir? 



102 



Mjog ber Hofn minj- 

§ 26. "Kristjan IV. ar Kristjans IV. — 

kongur vor". Fanst met, einsog 

hvergi var haegt aS 
fara um BrezkasafniS, an tesa aS reka sig 
a Rameses II., i Hampton Court hvergi aS 
flyja Vilhjalm fra Oraniu; svo vera hvergi 
haegt aS tverfota i Khofn fyrir Kristjani 
IV. Hann var allstaSar, eg l>aS eigi frem- 
ur heima i hollinni en annarsstaSar. ASal- 
»etur hans i Khofn var Rosenborgar hollin. 
Let hann reisa t>essa holl og bj6 tar oSrum 
braeSi, og Jjar andaSist hann 28. februar 
I 648. Hollin stendur ofarlega i eldri baen- 
um. Er taSan skamt fra, aSai groSrar- 
»t65 borgarinnar. Er hallargarSurinn fagur- 
lega skreyttur allskonar trjam og blomareit- 
um. Eigi er \}6 holl tessi nema litilraetSi i 
samanburSi viS alt taS, sem hann let smi8a 
um sina daga. MeSal storhysa Jieirra, sem 
hann let reisa i Khcifn einni eru: Holms- 
kyrkjan, t>renningarkyrkjan, Frelsarakyrkj- 
an, Sivali turni a og Regensen, e<Sa GarS- 
ur, sem Islendingar hafa svo kallaS, — bu- 
statSur studenta viS haskolann. t>ess utan 
bygSi hann borgir til og fra um ri'kiS: — 
Knstjani'u og Kristjanssand, i Noregi; Gluck- 
stadt a Holsetalandi, og Kristjanopel norS- 
ur i Bleking, Er hann hinn mesti hefil- 
kongur og smi'Sakongur, er Danir hafa att. 
og a8 morgu leyti sa fremsti i cillu, er laut 



W; 



« 
4 



aS idnaSi og framforum rikisins. 

Er 8VO sagt, aS hann hafi veriS manna 
frotSastur a l>eirri tiS i staerSfraetJi og alls- 
konar storsmiSi, svo sem skipagjorS og 
storhysa byggingu, og jafnast haft eftirlit 
meS ollu sjalfir. 

I >senborg er nu notaS undir minjasafn 
konungasettanna donsku, neSan fra Krist- 
jani I. og fram til t^essa tima. Ma bar sja 
marga fagaeta skrautgripi. og eru slik au5- 
aefi l>ar saman komin, aS ekki verSur meti?S 
til verSs. A veggjunum hanga myndir af 
konungafolki fra ymsum timum. 

Er maSur reikar um Rosenborg, verSur 
manni atS hugsa til allra {jcirra t>Jo^8ap;''a' 
er myndast hafa um Kristjan IV. Hann tek- 
ur vi8 riki 1 I ara gamall 1588, og rikii i 
60 ar, einmitt a rostusamasta timabili NorS- 
uralfunnar, meSan truarbragSa riSiS mikla 
— 30 ara stritJiS — geisaSi sem grimmast, 
1618 — 1648. Konungurinn er stormentaS- 
ur maSur, hygginn og storhugall, en stend- 
ur avalt a milli tveggja eliia: gjor-oupplystr- 
ar alJiySu, er fallin var i hina mestu undir- 
okun og eymd, og hrifsan.di og kaldrifjaSs 
aSals, er skeytti hvorki um veg foSurlands- 
ins eSa hag l)j<»Sarinnar, en kiigatSi alia, er 
hann naSi til. AS vilja aSalsins varS hann 
meira og minna aS lata. Ou bo varS hann 
astsaell oUum almenningi, og j^aS jafnvel lit 



II 



,i j 



\l ! 



104 

til Islands. Hann var allstaSar. leit efrir 
ollu. sem var aS gjorast; obreytandi elju- 
maSur og storvirkur. Enda finst gestum 
sem eru a8 skotSa sig um £ b^enum. a8 an 
Knstjans IV. hefSi Kaupmannahofn orSiS 
nokkuS onnur. _ En fallegur maSur hefir 
Knstjan ekk. veriS: akaflega digur og stor- 
skonnn, og einsynn siSustu ar. Fremur 
myndi fot tau. er til synis eru hofS og hann 
att,. vera viS voxt sumum sfSari konungum 
Uana. Jjo friSari maettu teljast. Svo myndi 
og verk hans vera: Jjeim flestum ofvaxiS 



S ^7. Fnanksborg. konungasetra i Dan- 

morku er e k k e r t 
sogulegra og meira en FriSriksborg. Er baS 

m?"-/^ 5^"P"^^"«^J»°fn. > smahorpinu 
H.llerod. Komst kastali tessi f eign kon- 
ungs a dogum FriSriks IL, um ariS 1560 
J- ekk konungur hann f einhverjum skiftum 
Het .castalinn ta Hyllersholm, en skifti ba 
um nafn og hefir heitiS FriSriksborg sfSan 
Um i^etta landabrask konvngs er til vfsa. sem 
hoggvm er f steinboga uppi yfir einu gartSs- 
nijomu: 

"Fredrik tluii and en yod og from 
Hans iiaade gjorde thetle bytthe, 
ath Hyllersholm under Kronen km 
og Herhif til Skogkloster flitlhe". 




! ■ li 



5.- Fruarkyrkja i Kaupmannahiifn, bis. m 




6.— Inngangur i Fri«rik.sborgar holl, bis. 104 



105 



Herluf l>esu var Herluf Trollc. ■jolitSsfor- 
ingi Dana. 

FrA dogum FriJSriks II. bjuggu Danakon- 
un^ar oSrum tiraeSi i FriSriksborg, ofan til 
daga FriSriks VII. ViS kastalann stendur 
kyrkja og hafa |>ar flestir Danakonusv^ai 
veriS kiyndir. fra Jsvi einveldiS hofst og of- 
an til daga Kristjans VIII.. er var siSastiir 
einvaldskonungur Dcia. Kyrkjan er ekki 
«t6r en skrautleg og prydd meS malverkum 
og viSburSum ur Nyjatestamentinu. 

AritJ 1859 skemdist kastali Jjessi stov- 
kostlega af eldi. Voru l>a seinna hafin sam- 
skot til atS gjora vi5 hann; auk besf, Ia£j5i 
konungur og rikisjotlur til [jess mikiS fe. 
Er hollin var risin lir rustum aftur, kostaSi 
J. C. Jarobsen olbruggari (Jacobsen eldri) 
alia inni bygging hallarinnar og var8i til 
teas halfri million krona. Hann let setja 
upp aS nyju Neptuns-brunninn fraega, er 
rifinn var og fluttur burtu af Svi'um a 1 7. 
old. I kyrkjuturninn let hann setja klukku- 
verk mikiS. Eru i ^vi 28 smaklukkur, og 
sla taer salmalog a vissum stundum dags og 
naetur. Ari^ 1877 fekk hann konungsleyfi 
til a8 snua kastalanum upp i ^joSminja- og 
sogusafn rikisins. Gaf hann til l>ess stofn- 
sjoS. er veitir i arlegar tekjur frekar 35,000 
krona. 



; i 



SafniS er afar merkilegt. Byrjar \>a^ a 



•ogu Dana urn miSja 10. old. og heldur k- 
fram upp til bessara ti'ma. Hi8 fyrsta Ul 
•ynis eru veggmyndii urn stofnun Jomsvfk- 
«nga; Drap Haraldar Blatannar af Palna- 
tolcP og Orustan i Hjcirungavogi. eftir fldtta 
Sigvalda jarls. milli Vagns Aka«onar og 
Nor8manna. t^a er og malverk urn |ja«. er 
Sveinn Tjiiguskegg og Knutur mikli unnu 
England. t»ar er eftirliking i fullri starS af 
hinum fraega Bayeux-diik. er ofinn er i torn- 
urn myndum, og gynir orustur Vilhjalm* frd 
Normandiu. er hann tok England. 

Auk tessara mynda eru synd bygginga- 
8ni8 fra ymsum ti'mum i Danmorku, & kyrkj- 
um. kostulum og klaustrum. En hvert her- 
bergi I hollinni ber sitt aerstaka sniS og eru 
hvelfingarnar lagaSar eftir hvelfingum hinna 
ymsu merkari sogustaSa landsins. I einu 
herberginu er eftirliking vfkingaskipsins fra 
Gokstad. Skip l>etta fanst ari8 1880 f fom- 
mannahaugi viS KristjaniufjorS. t»aS er 
72 '^ fet a lengd. 17 a breidd og 5 fata 
djupt miSskipa. Eru 1 6 arar a hliS og taliS 
a« 8kipiS hafi boriS urn 70 manna ahofn. 
PaS er alt jarnneglt. og er tatS skoSun fom- 
fraeSinga. aS I>a8 muni vera fra timabilinu 
900. A tvi voru tvo buin rum og tvo lik A 
sama staS er sma eftirlfking af Danavirki hinu 
foma. er Otto keisari og 61afur Tryggvason 
letu brjota. 



107 



J 



I einu herbergi er mynd Saxo Grainma- 
ticusar og Snorra Sturlusonar; en i hliSar- 
herbergjunum viJS )>a af Absolon erkibiskup 
og Valdimorunum hf'^mur. Mikia, Sigur- 
•wla og AtterdaK. 

Mestur kjorgripur itafnsins er gangverk, 
er synir hreyfing alls solkerfisins, og nefna 
Danir JiaS Gottorp-ku himinkuluna. Pa?< 
er gtor kuia og urn hana ganga a hauRuin oil 
stjomumerkin. Solin er stor meMHingshnott- 
ur 1 miSri kulunni og utan urn hana eru sex 
hringir. og a hverjum bring eru smahncttir. 
er t&kna eiga jarSstjornurnar, er Jia voru 
kunnar, en a \>cim standa briitlar engla- 
myndir ur silfri. Sagt er. aS }5a8 taki 
25,000 ar fyrir kuliina aS fara umferSina. 
I faeti kulunnar er gangverk. er hrcyfir alt 
saman. t>e9s utan vi'sar gangverk jaetta 
•tundir dagsins og slasr a hverjum ' i tfma. 

Klukka l>essi var srniSuS ariS 165 7. a5 
fyrirskipun FriSriks II!.. hertoga af Holstein- 
Gottorp, eftir litreikningi bins fraega talna- 
fraeSings Adams Oleariusar. og a hiin aS 
syna gang himintunglanna eftir utreikningi 
Kopernikusar. Nii hefir bun crengiS i .?56 
ar og ekki skeikaS urn minutu. Kjo'giipur 
bessi var um langan aldur f ymissa eigu, en 
loks kom Jacobsen olbruggari til skjalanna, 
keypti dyrgrip benna og gaf bann rikinu. 

MeSan viS vorum stodd i kastalanurn, 



lOf) 



urn nonbihS. byrjaSi hallarkyrkju klukkan 
a3 hringja. Haegt og seint liSu tonarnir 
yfir staSinn. Klukkan var 3. 

Er hun hafSi slegiS stundina. byrjaSi 
salmalag. — hiS forna og fagra lag fra miS- 
oldunum, er sungiS er hja okkur Islending- 
um viS hinn agaeta utfararsalm si'ra Valdi- 
mars Briems: "KalliS er komiS". Sagt er 
aS lagiS eigi uppruna sinn a dogum Kross- 
ferSanr^a. I ^vf er striSur skilnatSar- og 
kveSjuhreimur. brunginn oblandinni alvoru 
og hogvaerum soknuSi. 

Upp fra omum tessa lags hofSum vi8 
staS.S er viS logSum f ferS hessa; n« 
hljomuSu tonar ^ess a ny fra hinni fornu 
hallarkyrkju. t^aS gekk einsog fotalaus 
svipur urn hina autiu konungasali. 

ViS hofSum ekki gefiS okkur torn til 
t^ess, aS horfa ut til dagsins. fra bvf a8 
skoSa fornminjarnar. eftir aS viS forum inn 
I kastalann. t^egar viS forum tar inn. var 
uti solheiSur sumardagur. Smasky hvi'ld- 
ust neSst viS sjondeildarhringinn fjarst .' 
vestri. Klukknahringingin vakti okkur af 
fceim dvala. Dagurinn var aS breytast; 

t^^J^' ^^ -^"^^ ^* "^«^ ^«gn- Smaskyin 
hofSu faert sig upp himinhvolfiS. og bloktu 
nu fyrir solunni. 

Klukkan 5 kvoddum viS kastalann, kyrkj- 



I 



* 



lOfl 



una, konunga sa pina og heJ- urn til baka til 
Khafnar. Me8 oxkur voi i tveir islenzkir 
studentar fra hasKolaiiUin er viS kyntumat 
meSan viS tofSum i borginni BaSir hinir 
efnilegustu og mannvaenlegustu menn. t>eir 
Kristjan Bjornsson, aettaSur fra IsafirSi, og 
Halldor t»orsteinsson prests Halldorssonar i 
MjoafirSi. Stunda jaeir baSir laeknisfraeSi. 
A land vort Jjar tvo efnismenn, er l>j68 vorri 
verSa til saemdar. hvar sem Iseir bera niSur 
aS loknu nami. Vildu teir gjora okkur alt 
til skemtunar ?i'mann sem viS dvoldum i 
baenum, og leiSbeina okkur i ollu. Hefi eg 
oft hugsaS, aS allvel vaeri baett famenni og 
fataeki bjoSar vorrar meS t>vi, hvaS Islend- 
ingar halda vel saman, er Jaeir hittast a lit- 
lendum og ©tektum stoSum. t>a eru engir 
okunnugir og engin deiluefni, nema ef vera 
skyldi t>au einu, aS verSa hver oSrum fyrri 
til aS auSsyna gestrisni og drengskap. Tung- 
an og tjjoSerniS er sterkara braeSraband en 
nokkurs braeSrafelags og trurra og sannara 
en eitSar og merki og krossar leynifelaganna 
lit um heiminn. 



i :l 



ASal skemtigarSur 
§ 28. SkemtigarSar. borgarinnar er Ti- 

voli. Hafa islenzkir 
studentar bori8 fraegSarorS bans ut um alt. 
Er sizt a tvi aS furSa, l>vi giaummeiri og 



no 



Rlysmeiri staSur er sjalfsagt ovi'Sa til a 
NorSurlbndum. og hlytur Jjeim a8 bregSa 
mjbg viJS, er bangaS koma og vanir eru sein- 
laetinu og kyrSinni og hversdagssvipnum ur 
sveitinni. Danir sjalfir halda mikiS upp a 
staSinn og telja stofnan hans, nii fyrir rum- 
um 75 arum, merkisviSburS i sogu borgar- 
innar og stofnandann einn af velgjortSa- 
mbnnum bjoSarJnnar. Helztu skemtanir i 
garSinum eru smasyningar. hljoSfaeraslatt- 
ur og smapeningaspil. Her og hvar eru 
bekkir og borS og allskyns veitingar til solu. 
Svo eru skruSgangar fram og aftur urn garS- 
inn. er eigi getur talist stor. 

Fegurstur er garSurinn a kveldin; ^a er 
IjosadyrSin f si'nu alveldi og ta er mann- 
fjoldinn mestur. Hefir garSur bessi 6efa» 
seS margar "danskar astir" urn sina daga. 

DyragarSurinn liggur suSur a FriSriks- 
bergi. Er tar all-mikill fuglasafnaSur, en 
aS oSru leyti er tar fataeklegt urn aS litast. 
Sjalfur er garSurinn viSattumikill, vel trja- 
aSur og agaetur gongustaSur, 



t^egar viS komum til 
§ 29. Fruarkyrkja. borgarinnar, bektum 

vi5 enga, vorum li'ka 
J>a aS hugsa um aS hafa stutta tof. Morg- 
uninn fyrsta kom mer til hugar, aS leita uppi 
Dr. Valtyr GuSmundsson, for ofan a skrif- 



HI 



stofu hotelsins, og hringdi a hann til si'ma- 
viStals. LangatSi mig til a8 hitta hann og 
bona a bustaSi "EimreiSarinnar", er eg 
snemma laerSi aS skoSa sem aSal timarititJ 
islenzka, og hefi avalt lesiS meS anaegju i 
8i3astli3in 20 ar. Var ^atS meS kvaeSum 
t>or8teins mins Erlingssonar, greinum Dr. 
Helga Petursonar. bokafregnum o. fl., a8 
hun vann astir minar a minum unglings- 
arum. 

Sima-viStaliS gekk vel. BauS doktorinn 
mer aS koma til sin \>a. um morguninn, t>vi 
daginn eftir yrSi hann i annriki; hann vaeri 
a'S bua sig meS "Ceres" til Islands, er faeri 
]pa a oSrum -' '. Byr hann lit i Amager. 
Var hann h er eg kom. Tok hann 

kor-.u minni v ' og bauS mer aS syna okkur 
eitthvaS um borgina, eftir hadegiS. I^acSi 
eg taS meS Jjokkum. Klukkan 3 eftir ha- 
degiS hittumst viS hja RaShusinu og for 
hann meS okkur yfir a haskolann, a GartJ 
og til Fruarkyrkju. Var JjaS eina kyrkjan, 
er viS skoSuSum, \)v{ hinar voru avalt harS- 
laestar, er viS komum JaangaS. 

Eigi er ytra skraut Fruarkyrkju mikiS, en 
aftur baetir husiS hicS innra t>aS upp. Eru 
tar geymd likneskin af Kristi og postulun- 
um, eftir Albert Thorvaldsen, og skirnar- 
keriS fraega, — engill, er krypur fram og 
heldur a horpudiski — skirnarfontinum. Par 



1J2 

eru h'ka hoggnar veggmyndir af innreiS 
Krists til Jerusalem, Krossgiingunni og Fjall- 
raeSunni, allar eftir Thorvaldsen. Oti vi8 
aSaldyr kyrkjunnar standa ^eir Moses og 
DaviS; eru JDeir uthoggnir af teim Bissen og 
Jerichau. tveimur laerisveinum Thorvaldsens. 
f^egar Nelson skaut a Khofn f Napole- 
onska ofri^Snum ariS 1801. brann hin forna 
hruarkyrkja. asamt fleirum merkum stoSum 
I borginni. Er bvi ^essi. sem nu stendur. 
bygS a oldinni .em leiS. en aS mestu i sama 
stil og hm var. 1^6 vantar a hana turna eins 
og voru a hinni. og ^ykja ^aS lyti mikil.. — 
Fyrjr nokkru bauSst Jacobsen olbruggari til 
a3 kosta turn a kyrkjuna. ef til ^ess fengist 
leyfi kyrkjuraSsins. SagSi Dr. Valtyr okk- 
ur. aS urn taS hefSi staSiS mikiS ^ref og 
Jacobsen veriS harSneitaS urn leyfiS. Gjort 
var raS f3,rir. aS turninn mundi kosta um 
nalfa million krona. t>aS. sem motspyrn- 
unm olli. var taS, aS einhverjir fyndnir 
blaSamenn tar f baenum fluttu mynd af 
kyrkjunni meS ' nyja turninum". en turninn 
var atarstor Carbbergs bjorflaska. Leyst 
c .7^' ^'«*'"P""^ og oSrum kyrkjuaSli a og 
tynrbuSu Jacobsen aS smiSa turninn. 

Sogu sagSi Dr. Valtyr okkur af Frviar- 
kyrkju og Islendingi. er til Khafnar kom nu 
6^nr Idngu sfSan. MaSurinn var f>orsteinn 
Damelsson fra Skipaloni. nafntogaSur og ,' 



113 

frasogum hafSur fyrir dugnaS og atorku. 
Hann var aS skoSa kyrkjura meS fleirum, 
og spurSi aS, hve stor hun vaeri, en baS 
gacu teir ekki sagt honum. For hann \)k til 
og maeldi hana i faSmi sinum hringinn i 
kring. Er t>aS si'San i sogum haft, aS eng- 
inn hafi faSmaS Friiarkyrkju, nema t>or- 
steinn Dani'elsson fra Skipaloni. 



§30. "DannaSur". 



Vmsra siSa kennir jjar 
m j 6 g frahrugSinna 
t^im, sem maSur a 
her aS venjast. Danir eru yfirburSa kur- 
teisir. t»eir eru "donnuS" tJoS. VirSist 
kurteisin ollum eiginleg og tjoSinni meS- 
skopuS fra blautu barnsbeini, og er t>aS 
beim sizt til lasts, jsvi t>aS ber vott um menn- 
ingar^rcska og listnaemi. t^o ma af ollu of- 
mikiS gjora. Ofantokur og beygingar eru 
hinn hversdagslegi ytri vottur Jjessarar kur- 
teisi, og sannast aS segja fansl mer nog um, 
er karlmenn toku ofan hver fyrir oSrum 
longu aSur en teir maettust a gbtunni, heils- 
uSust I>vi naest meS handabandi, hneigirg- 
um og bugti og sttmgu upp frakkastelunum, 
einsog fugl, sem er aS taka flugiS. Eins 
kvaS taS vera, Jjo eitthvaS falli miSur f 
geS. merkist JjaS eigi svc mjog a orSalagi; 
er \>a all-langt fariS f utatt fra hinni upp- 
runalegu "spiltu nattiiru". 



m 



Eg var longu sannfaerSur urn, aS kvae8i 
Dr. Gn'ms Thomsen, "GoSmundur a Glsesi- 
vbllum". vaeri kveSiS t.l Khafnarhua, en ng 
styrktist enn betur i teirri tru vi8 heimsokn- 
ina, to skammvinn vaeri: 

— "Hnutur fljuga um borS, hogveer 

fylgja orS. 

— I gotSsemi vegur \>ar hver annan". 
Svo er kurteisin mikil. 

Efalaust var I>a3 ovananum aS keiina, en 
illa kunni eg seinlaetinu og leti-bragnum, er 
undantekningarlitiS virtist vera fastur vi?S 
alia viSskiftastaSi borgarinnar. I kaffihusi 
gat maSur ekki sezt svo niSur, aS ekki taeki 
afgreiSslan hatt a annan klukkuti'ma. og batS 
t>ott farra retta vaeri oskaS. Og til getur 
baS boriS. aS maltiS taki hatt a briSja 
klukkutima. Rettirnir eru bornir inn heegt 
og seint, — svo seint. aS vel hefSi mat- 
sveinninn haft tima til, aS eta ba alia saman 
a leiSinni, aSur en inn var komiS meS ba. 
t»6 beSiS vffiri um orari framreiSsIu tjaSi 
ba<S oft eigi. auk bess taliS miSur kurteist. 
t»aS er "ameriskt", aS standa saemilega 
skjott upp fra borSi; hitt "dannaS". aS tefj- 
ast halfan daginn aS snaeSingi. 

AS maltiSum var reykt yfir borSum, af 
konum jafnt sem korlum. og kunni eg bvf 
avalt ilia. Tobaksreykur varS hvergi flu- 
inn, b«»r sem borinn var fram matur. 



It:- 



"=« 



I 



UmferS ^^r mikil um gotur borgarinnar. 
en hvergi veriS f flytir. Folk for ser haegt, 
einaog ekkert laegi a og ekki aS nokkrum er- 
indum. Svipur og yfirbragS margra var 
naesta frabrugSitS t>vf, sem svipur Skandin- 
ava er her i alfii.. Folk slettara i andliti, fcil- 
ara og feitara. I mbrgum andlitum Iftill 
svipur og engir draettir. Bar JjaS vott uni 
fulImikitS saellifi og likarnlega afturfor og 6- 
hreysti. af hverju sem JiaS er sprottiS. t>6 
voru undantekningar rr.argar og miklar fra 
hessu, og ylirleitt kunni eg folkinu maeta 
vel. 

VerzlunarliuSir em Jjar margar agaetar. 
Er afgreiSsla mjog viSfeldin og lipur. Virt- 
ist mer margar buSir t>ar smekkiegri og betri 
en 1 sjalfri Lundunaborg. Voruver'S er 
fremur lagt og varningur goSur. Gaeti eg 
truaS. aS verS a flestu t»ar se fullum helm- 
ingi laegra en her i Kanada. Danir eru ser- 
stakir volundar atS hagleik a fi'nni malma. og 
eru gull- og silfursmiSar lieirra viSfraegSar 
mjog. 

Yfir borginni sjalfri (Khbfn) er hiS bczta 
aS lata; virtlst mer liun oil mjog serkennileg 
og eftirtekta verS. Hiin er viftmotsgloS og 
vingjarnleg ferSnmbnnuni. Aldur hennar 
og saga orfa snann til athugunar, og meS 
sofnum sinum og sbguminjum vekur hiin hja 
ferSamanninuiu aSdaun og lotningu fyrir 



116 

gofgi og listfengi, afreksverkum og araeSi 
hinna norraenu J>j68a. — JjjoSanna. er lengst 
og bezt hafa haldiS a lofti kyndli sogunnar. 
er kastaS hefir Ijosi yfir londin; tjoSanna. 
er ruddu nyjar brautir yfir ofaerurnar og 
eySimerkurnar, og gj6r8u a8 alfaravegum; 
tjoSanna. er brent hafa ser landnam f heimi 
andans; bjoSanna, er brugSu ser eigi viS 
sar eSa bana; tJ^Sflokksins bezta i bessum 
heimi. 

Eg hafSi serstakar maetur a Khofn vegna 
Jjes8. aS hun er skandinavisk borg. Allar 
borgir her i alfu eru hver annari h'kar. me» 
sama svipnum. einsog t>eim se hrofaS upp 
til einnar naetur. — en ^aS er Kaupmanna- 
hofn ekki. 

A stundum finst manni, aS i smau londun- 
um geti ekki veriS urn storborgir aS rae8a. 
— bau seu of fataek til tess. Koma mannI 
t>a avalt i huga NorSurlond. t»aS eru \>vi 
glel&ileg og anaegjuleg skoSanabrigSi, aS 
koma til Khafnar. t>ar er borg. sem nor- 
reenar hendur hafa smiSaS. tignarleg og fog- 
ur, — ofundar-eph NorSur-Evropu, ef ekki 
allrar NorSuralfunnar. 



Okkur hafSi veriS 
sagt, aS Khofn 
V ae r i glatSvserust 
... borga a NorSur- 

londum. gengi Paris naest aS glaumi og gjA- 



§ 31. Margir eru kon- 
ungsvinir. 



117 



lifi. Hnikti okkur tvi heldur vi8. er vi8 
komum ^angaS og saum annanhvern mann 
e8a konu klaer'dan ^orgarbuningi. e8a bera 
a ser sorgar eink»nni. Fjoldi ungia og aldr- 
aSra manna baru sorgarslaeSur a Ireyju etSa 
hofuSfati. en fjoldi kvenna gengu alveg i 
svortu og skautuSu svortum slaeSum, einsog 
vaeru taer ny-orSnar ekkjur og athvarfslaus- 
ar I bessari vondu verold. Skyldum vi8 si'zt 
I. hvaS fyrir baeinn hefSi getaS komiS. — 
Drepsott hiaut ^aS aS vera, hvf tarna voru 
konur i busundatali, -r mist hofSu menn 
si'na; ungar stulkur svartklaeddar. og ungir 
menn, er mist hofSu feSur si'na. t»aS und- 
arlegasta var \>6, aS bloSin hofSu ekki get- 
iS bessa. AumkuSum viS margar konur. 
er baru tessi ytri einkenni sorgarinnar: — 
Aumingjarnir, Jd; eru ekkjur!" 
Loks foru okkur aS Jjykja ekkjurnar vera 
nokkuS margar. — meir en bnnurhver kona. 
For eg ta aS geta annars til um, aS vald- 
andi yaeri tessari storu sorg. Danir hofSu 
pa nylega mist konung sinn FriSrik VIII. 
AndaSist hann mjog snogglega suSur i Ham- 
borg. meS Jjeim atburSum, er eigi voru 
kunngjorSir almenningi. Fanst li'k bans eft- 
ir mikla leit um borgina, a likstofu. bar sem 
geymdir eru skrokkar oskilalySs og sjoara 
bar til beir verSa grafnir. Var hann jafn- 
skjott tekinn baSan og fluttur heim. bui8 
biS veglegasta um li'k bans og honum veitt 



J '! 



f !: 



118 



i?reftran. Var Ijelta ny-aff.t;i?Si^, er v i8 

komum til Khafnar. 

PcBii sorgar-vitShofn oil stafatSi \>vi af 
dautSa konungs. Og allar aorgklaeddu kon- 
urnar voru ba ekki ekkjur i vanaleRum skiln- 
ingi. — t»aer voru ekkjur FricSriks Vlll. Mink- 
uftu t)a brjoatgaeSin meS "ekkjunum". Jjo 
luiis se rett atS geta. aS margur a um sart atJ 
binda viS kor^ungsdauSa, J>vi margir eru 
konungsvinirnir. 



i 









Yfir til Svi't)j68ar er 
§ 32. TU naestu nesja. brskamt fra Khofn. 

— yfir Eyrarsund 
aS fara. t>angaS skruppum viS norSur meS- 
an viS biSum skips, eftir aS viS vorum buin 
aS seSja mestu forvitnina { Khbfn. FerSinni 
var heitiS til Stokkholms og Uppsala. For- 
um vi8 meS ferju, er heitir "Eyrarsund,, og 
gengur a milli Malmhauga og Khafnar, og 
tok JjaS taepa 2 tima. LbgSuni viS af sta8 
aS morgni, og tofSum JjaS sem eftir var 
dagsins til naesta morguns i Malmo eSa 
Malmhaugum. Baerinn telur milli 80 — 90 
]}usund ibiia, og hefir vaxiS mest sitSan i 
byrjun 19. aldar, a5 hann matti heita h'titJ 
sj6t>orp. Hann skiftist f gamla og nyja bee- 
inn, og liggja floSgarSar umhverfis gamla 
bsejnn. Kalla Svfar hann: "Staden inom 
broarna". 



II!) 

Malmo er syJSstur baer i Svi'tjd*. runn- 
anvert a Skani. Var Imnn upphaflega bygJJ- 
ur af Donum. bvi baeSi Skan. Bleking og 

Halland lutu Donum um langt skciS. alt 

fra dogum Kniitanna og fram um miSja I 7. 
old. En mi er hann al-saenskur og bera flest 
staSaheitin al-8a-nsk nofn. Giistaf Adolfi 
torg stendur sunnan til f gamla bcenum. en 
utan yiS hann og austur af eru skemtigarJJ- 

arnir "Kungsparken" og "Slottsparken". 

Land umhverfis baeinn er slett og skogi vax- 
iS vi5a. VirSi-'t baS vera frjott og fagurt 
I austnorSur, um 5 milur vegar. rtendur 
Lundur. far er annar mesti haskoli SvibjoS- 
ar og sa t'iSji aS aldri a NorSurlondum. 

Um og fyrir siSabot kemur Malmo all- 
.ijbg viS sogu NorSurlanda. Klaus Mort- 

onren, danskur pr< slur, hefur b-r siSabot 
1527. meS bvi gengi. a?S vi?Stekinn er Luth- 

erskur siSur tveim arum si'Sar meS almenn« 

«amt>ykki. 

Hus eru bar flest ur steini og gotur stein- 
lagSar. Yfirleitt virtist beerinn vel um geng- 
inn, og botti mer bar vi'Sa fagurt. Af sogti- 
stoSum uir og gruir allstaSar. P6 eru baej- 
arbuar einna mest upp meS aer af kastalan- 
um og hofuSkyrkjunni. sem kolluS er Pet- 
urskyrkja. Var kyrkja su reist fyrst 1319; 
«r hvin bygS f gotneskum sly], og talm ein 
meS fegurstu kyrkjum f Svi'bjoS. Altaris- 



{L 



120 



tofluna og pr^dikunarstolinn gaf Kristj&n 
IV. I kyrkjugolfi eru grafin morg stormenni 
SufSur-Svia. og er kyrkjan full af letruSum 
graftoflum og hoggnum minnismerkjum um 
longu latna merka menn. 



t*ann 23. Junf, a 
9 33. T u Stokkholms. sunnudags morr/un 

kl. 7.30. logftim 
vi?S af 8ta8 meS hraSlestinni norSur til 
Stokkholms. Var veSur hiS fegursta, bjarta 
solskin og hiti. LeiSin iiggur yfir Skan. Sma- 
lond, Austur-Gautland og SuSurmannaland. 
gegnum Lund, NorSurkaupang, og fleiri 
smabaei. Er viSa fariS yfir brei8a akr.. og 
graslendi. AUviSa er landiS storgrytt og 
hrjostrugt og vaxiS storskogi. FurSaSi mig 
a, a5 ekki skyldi Jjar vera meiri vottur jar8- 
yrkju og land {aettbylla en er, einsog brengsli 
virSast t>o vera i' SvijajoS og utflutningur 
batSan mikill. AllviSa syndust akrar vera 
i hinni mestu oraekt, og a storum flakum 4 
Gautlandi voru Jjeir fullir illgresis, eldrauS- 
ir af "mustard". t>6tti mer l>aS kynlegt og 
Gautar ekki syna mikla busfiygni; gengur 
beim seint a5 sla sverSin i plogskera. 

Fagurt var t>o landiS. Her og hvar riau 
hair, snarbratUr grjotholar, er mintu a hina 
foru aetternisstapa Jjeirra Gautanna; Jjcm 



S^Ac/ur 3S. 9^ 



_ -J 



: I 



'-*% >y-''. 






/ 









7.— Riddaraholmskyrkjan i Stokkholmi, bis. 121. 



iU 



ill 



,^::^J«BS«SSr^^|f 



r « 





- '■ ! 


n 

i 1 


IT 


' 






1 


! 






! 

i 

'j 

■ ! 

■ 1 


^ 


, ■- f 


i 


' 


K w 




J 



f ■ 


, 


Sf 


■i 'n ' ■ 




i 1 H' 



IB' 







I 3 



i,:f 






I ; 



II; 



siL,^ ^ ^^» 



121 

a milli villigjarnir myrkviSir e«a graenar 
merkur, 

Fer8alagi8 tok ruma I 1 tima. 

Eg 8t68 lengst af frammi f hliSgangi 
vagnsms og horfSi ut um gluggann. Mig 
langa^, t.I a» sja sem mest af landinu. Pa» 
var Ijott og taS var fagurt a mis. t»a« var 
«5aS og osiSaS. t>aS var ol.'kt oSrum lond- 
um emsog viS var a8 buast meS NorSur- 
lond. 



§ 34. "Lasinn fyrir 
dyrunum". 



Kl. taept.? um kveld- 
i* var komiS inn til 
Stokkholms og for- 

» , o . ""^ ^'^ °fan a "Cen- 

tral Stationinni-. er stendur sunnarlega f 
NorSSurbaenum viS eina breiSustu gotu borg- 
annnar. "Vasa Gatan". Liggur hun ofan a8 
Norrstronn; tekur tar viS bru fram i holm- 
ann tar sem konungshollin stendur, f miSj- 
um RiodarafirSi. og fleiri fr^g mannvirki. 
btokkholms hofnin er einhver su bezta a 
NorSurlondum. Fra hafi gengur inn mjor 
fjorSur. er kvfslast f 6tal sma sund. er inn 
eft.r kemur. og stendur fjiildi holma og sma- 
eyja tar og fylla sundin. Stendur borgin a 
hoimum tessum og nesjum. er ganga a vixl 
beggja vegna fra. tvert fram i fj6r?Jinn. Fyr- 
ir mnan ganga tvaer djupar vikur lengst inn 
I land. Er su sySri nefnd Malaren og er miklu 



ir 



I •' 



fST" 



122 



I 



•taerst. Eftir henni lagu hinar fornu vik- 
ingaleiSir inn i land. Skiftir hun milli Upp- 
lamda og NetSribygSa. Stokkholmi hefir 
veriS likt viS Feneyjar a Italiu, aS Jjvi leyti, 
aS baSar borgirnar standa a otal morgum 
smaeyjum. Gaeti )}atS att viS miSbaeinn, er 
Sviar nefna "Staden mella- broarna" ; en 
norSur- og sutJur-baerinn tcKur yfir Jiessi 
nes. 

Saga Stokkholms tekur ekki eins langt aft- 
ur i timann og sumra annara baeja i Svi^JjotS. 
AS sjalfsogdu hefir veritS [settbyli ^ar inn 
metS vikunum til foraa; en t>aS er ekki fyrr 
en i kringum 1250, aS Birgir jarl reisir t>ar 
borg. Er hann fatSir Stokkholms, end a er 
minningu hans vel a lofti halditS t>ar i baen- 
um. Hann setti "lasinn fyrir dyrn- 
a r ", einsog Sviar komast aS orSi. MeS 
byggingu Stokkholms var bllum ofritSi baegt 
fra Malaren vikinni og innsigling omoguleg 
an leyfis borgarinnar. Eftir Birgis daga hef- 
ir baerinn att jofnum framforum aS fagna. 
Lengi vel var l>6 konungssetricS annarsta<Sar 
— i fornold i Sigtunum og Uppsolunn, i Ar- 
boga, en loks i Stokkholmi. Baerinn er tal- 
inn skrautlegastur baer a NorSurlondum. 
Hann er mjbg skipulega bygtSur, metS otal 
torgum og gorSum, og hus flest afar iburtS- 
armikil. AUur annar svipur er yfir honum 
en Khbfn. — unglegri, hraustlegri og fjor- 
ugri. Her ganga nienn rbskvan um goturnar 



I2:{ 



og her er alt fljott framborJS, sem urn ei 
beSiS. Enginn svefn og leti. Stokkholm- 
ur er ameriskastur allra NorSurlanda-borga. 
en to um leiS norraenastur. Beri svipur baej- 
arins svipkenni bJoSarinnar. ^a eru l>au 
hreysti. glaesimenska og menning. Fer vel 
a bvi. aS konungar Svia seu laerdomsmenn. 
rithofundar og skald og her biii domnefnd 
bins heimsfraega Nobel ajoSs. er arlega veit- 
ir storfe til verSlauna til visinda og bok- 
menta og fagurra lista. 

Af l)eim 6teljandi stoSum, er monnum 
leikur forvitni a a« skoSa. er til borgarinnar 
koma, ma fyrst nefna konungssetriS og Rik- 
isdagshusiS. eSa tinghusiS. KonungssetriS 
er em bin fegursta kastalaborg og stendur a 
aSal holmanum i firSinum. Milli lands og 
eyjar er orlitill holmi, er kallaSur er Heilagt- 
anda-holmi; a honum stendur Rikisdaga- 
husiS og tekur yfir mestallan holmann. 
Gengur brii yfir a holmann og |ja5an aftur 
yfir aS konungssetrin-i. Sundin milli holm- 
anna eru breiSari en meSalstraeti. Er hel?t 
omogulegt aS gjora ser hugmynd um. hve 
fagurt er a holmum ^essum. 

A vmstri bond vi8 konungsaetriS, l>egar 
gengiS er upp til borgarinnar, er annar holmi. 
sem kallaSur er Riddaraholmi. og dregur 
fjorSurinn nafn af honum. Eru bar hermala 
stofur landsins og Jjar stendur hin frBega 



I M 



il(-; 



124 



Riddaraholmskyrkja, tar sem Gustaf Adolf 
•okti messur. AS kyrkju liessari kaus hann 
ser a8 vera grafinn, ef hann felli og yrSi 
fluttur dauSur heim ur ofriSnum. 

Og hann f^ll — viS Lutzen 2. Nov. 1632 
— og var fluttur h im, og a8 kyrkjunni er 
hann grafinn. Fyrir foSurlandiS fyrst. og 
8VO samvizkufrelsi mannanna lag8i hann ut 
i l>rjatiu ara stn'SiS. 1 brefi til Oxenstjerna 
getur hann )sess, aS ^aS sem knyi sig meat 
ut I ofriSinn og til aS veita truarbraeSrum 
atnum hjalp a I^yzkalandi moti Ferdinand 
II., se l>a8, aS ef keisarinn fai faert riki sitt 
norSur aS Eystrasaltinu seu NorSurlond i 
hershondum fyrir herflotum keisarans. En 
helgi og frelsi NorSurlanda beri aS verja 
fram i dautSann. t>a se Ifka samvizkufrelsi 
manna haetta buin. Eftir verSi ekki skiliS 
8VO mikiS frelsi einstaklingnum, atS hann fai 
dyrkaS guS eftir eigin huga. 

"SvibjoS fyrst", — NorSurlond 
fyrst. 6skandi vaeri, aS hver norraenn 
maSur vildi taka Jjau orS af konungsvorum 
og gjora bau aS sinni helgustu jatningu — 
i lifi og dauSa. 

Fyrir utan Riddaraholmskyrkju stendur 
myndastytta Birgis jarls, a miSju "Birgis 
Jarls Torgi". Skamt JiaSan er hin forna og 
mikla holl Bengt Oxenstjerna. 

Fyrir framan, eSa a haegri hond viS kon- 



125 



ung88ctri«. er Skeppsholmen ; eru ^ar her- 
malastofur. virlci og sjoforingjaskoli rikis- 
ins. En landmegin, a bokkum Norratrom 
.tendur a8al leikhusiS og tj681ista«afni«. 
National Museet"; en a m.lli teirra er d&lit- 
ill opmn flotur. og situr Karl XII. Jiar a hesti 
djarfmannlegur og tigulegur. einsog hann 
van' lifanda I.'fi. Er staSur tessi. er eg hefi 
nu lyst. miSbik borgarinnar og fegursti hluti 
hennar. 

['National Museef er aSal bi68Ii8tasafn 
nkisms. YrSi ba« oflangt mal. a« telja upp 
oil t,au listaverk. sem bar eru samankomin. 
I malverkum. fornum skrautgripum. kyrkju- 
munum. soguminjum og fleiru. 

Einkennilegastar myndir b^ttu mer "Karl 
XII hkfard". eftir Cederstrom. Er myndin 
urn baS. er Svi'ar baru konung sinn dauSan 
he,m urn havetur yfir Kjol. handan ur Nor 
egi og austur til Svi'bjoSar. Ma meS sannJ 
•egja. aS myndin syni likferS Svitj68ar sem 
storveldis ,' NorSuralfunni. Hinn ungi. sig- 
ursaeh konungur. er a skommum ti'ma hafSi 
sigraS NorSuralfuna. nu ruinn sigurvaldinu. 
bumn aS missa austurlond sin oil; ur grjoti 
saensku herborganna buiS a« reisa "aSalbol 
br«ldonjs- — Petursborg, ~ er nu borinn 
heim a herSum faklaeddra hermanna. yfir- 
unninn og dauSur. 

Onnur mynd er Jjar. einkar fogur. "En 



1-^ 



i i 



126 



I 



i! -i 



Hieltes Dbd ". eftir N. Forsberg ( 'Deyjandi 
hermatSur"). MaSur helskotinn hvflir ( 
valnum. SiSasti Ufsgeislinn er a% deyja ( 
auganu; aS otSru leyti hefir liHS fluitS hvern 
hans lim. Sjalfsagt k myndin atS syna: "einn 
garp {xk Hiilandt tiS. Hann la meS hofuS 
hneigt k arm. metS heUtirS augu. srrtSan 
barm"; — einn af liSum Karls XII., bvi su 
dtS er Svfum astfolgnust i listum og lj6tSi 



'• If I 



■: illi 



ifi^^ 


m 


V, :\ 






:i 

J 

■i 
1 

( 



Atakanlegust totti mer l>o myndin: "Eli- 
rfkur konungur XIV.", eftir Georg von Ros- 
en. Eirikur var elzti sonur Gustafs Vasa I., 
•onur fjrrstu konu Kins marggifta Gustafc. 
Tok hann viS riki eftir foSur sinn 1560 og 
rikti 8 &r. "Honum var mai^t vel gefitS 
beeSi til lifs og salar", segir Pall Melsted.-- 
En Eirikur var lanlaus konungur. Hann var 
fagur og glaesilegur, bjartur yfirlitum og frf'S- 
ur synum. en engin skaphaegt^armaSur. Er 
hann tok vitS rikinu, var fehirzlan full, en 
)>at$ eyddist bratt fyrir honum i herkostnaS 
og kvonbaenaferSir. Sagt er aS hann sendi 
menn til atS biSja ser til handa flestra efnileg- 
ustu konungs- og greifadsetra NortSuralfunn- 
ar. l>ar a me?Sal E> abetar Ejiglandsdrottn- 
ingar, Mariu Stewart Skotadrottningar, Rein- 
ortu dotturdottur Kristjans II. og Kristinar 
dottur Filips Landgreifa af Hessen. £n eng- 
in vildi Eirik; aumingja Eirikur fekk allstatS' 
ar hryggbrot, og neyddist l>vi til aS eiga 



127 



fylpilconu sina Katrinu Manadottur. \>vi konu 
laua vildi hann ekki vera, 

Einn af ratJgjofum Eirfka het Goran Per.- 
•on. prestuon fra VestmannaUndi. r6gberi 
og fulmenni. Hann r«g8i a«alinn og hers- 
hofSmgja a allar lundir vi8 konung. t>egar 
6fr.8urinn hofst vi« Dani og Nor«menn. er 
•toS yfir f 7 ar. Jjotti Eirfki her.hof^ingjar 
rfnir linir i soknum. En Goran Perwon bUs 
aS |>eim kolum. Var8 l>a« til |,es8. a8 kon- 
ungur let setja Niels Sture. er var af einni 
hmni gl«silegu8tu aJJalsaett Svi'a. auk fleiri 
^ormenni. f fangelsi .' Uppsala kastala og 
drepa. 

Myndin er af Eiriki bar —n Goran Pers- 
son er a8 lokka hann til a« skrifa undir 
dauSadom Niels Sture. Konungur situr og 
er afar bungsinna. Vi8 hlitS hans situr Kat- 
nn Manadottir, og heldur utan urn hond 
hoaum, svo a8 hann fai ekki skrifaS undir 
d6mii>n. Fyrir framan bau stendur Goran 
Persson, lymskur og undirhyggjufullur. En 
a veggnum fyrir ofan hofuS konungs stend- 
ur skrifaS storum stofum: "Wee t h i m 
som orjett Logh gbra. och 
wrangan dom skrifva.". Og vei 
var konungi, \>vi d6murinn kostaSi hann ha- 
»«ti8 og aS lokum irfiS. Eftir dominn varS 
hann sem aerr. BraeSur hans hofu upprefst 
m6ti honum. Katnn Manadottir flyiSi meS 



1:11 



un 



•on beirra Gustaf til Finnlandt, og cl6 l>ar 
longu siJSar C f&taekt. en Eirfkur var settur f 
gaezlu. hrakinn ur einu fangeUinu eftir ann- 
a% og eA lokum drepinn k eitri 1577. 

ASal skemtistaSur Stokkholms er hinn 
•vo nefndi "Skanzen". t'u e.r dyragarSur 
og Norraena (ijoSminjasafnib fraega (Nord- 
iska Museet) ; einnig Biologiska Muteet, tar 
•em allar dyrategundir NorSurlanda em 
syndar, Ct, \>ar er synt uti, uppi i garSinum, 
baenda!t«iimili fra ymsum timum og stoSum 
t 5 .^joS. GarSur \>c»n er a smilholma 
»*oi'3ur i ytra fjartSarbotni, og liggur hatt, 
8VO aS viSsyni er l^aSan mikil. Norraena 
l>j6t$minjasafniS er taS merkasta, sem \iaT 
er til synis. Auk ymissa skrautgripa. vopna 
og minja konungssettanna, eru tai" *'! synis 
buningar baenda og altySumanna fra oll- 
um stotSum NorSurlanda, einsog teir ti8k- 
u?^u8t um vist skeiS. t>a eru og klefar hring- 
inn i kring i salnum, baeSi uppi og niSri, er 
syna stofur a baendaheimilum ur oUum her- 
ut5um Noregs, SvitjoSar og Danmerkur, 
meS ollum tilheyrandi bunaSi. Svo eru ser- 
stbk sofn, fra Orkneyjum, Islandi og Faer- 
eyjum. Er l>ar syndur ymiskonar handitSn- 
aSur, utskurSur, saumur og vefnaSur. 

t>atS var a hinni storu solarhatitS NorSur- 
landa, mitSsumarsdaginn, aS vitS skoSuSum 
"Skanzen" og sofnin Jjar. Var alt faert i 






'^*^ ' nX, A^'H.>%Mv'v^*^ 



kL^^ 



S^n^^^Aff^ 9^. 0^ 







; i 






9— Ddmkyrkjan i Uppsolum, bis. 



132. 



fiir 



Sd^f^^r ^. 0^ 



i- ■< 







I ! 



if 
if 




!«■ 



il 


1 


1 




1 r 





-1) 



129 



sinn fegurSar- og sparibuning, — beerinn, 
borgarbuar, land og logur. 



Eftir tveggja daga dvol i 
§ 35. Uppsalir. Stokkholmi skruppum vi3 

norSur til Uppsala, hinn- 
ar fornu og frasgu hdskcSla-borgar Svia, og 
bins ginnhclg:i konungsscturs Svianna alt i 
fra ardegi sogunnar. Eru [laS runiar 40 mi'l- 
ur vegar og fer lestin l^aS a einni klukku- 
stund. Ligcur leiS fram hja Sigtunum. ^ar 
sem foiSum bj6 oSinn. 

Uppsalabaer stendur nokkru sunnar en 
aSur var, a Fyrisv5llum baoum megin Fyris- 
ar, liar scm i fyrndinni var kallnS aS Eystri- 
Arosum. Hefir Fyrisa ^a falL.'S ^ar ofan i 
MalarfjorSinn, en nu er armynniS rumum 
fjorum mflum sunnar, og hefir ^vi 
fraraburSur ur fljotinr. veriS a-riS mikill 
SI San sogur hofust. Hinir for m Uppsalir 
stoSu Jjremur milum norSar en nu er baer- 
inn, og er bar kallaS aS Gomlu-Uppsblum. 
Atti Freyr fyrstur aS hafa bygt bar, og seg- 
ir Snorri svo fra: 

"Freyr tok ba viS riki eftir NjorS; var 
hann kallaSi drrSlinn yfir Svium ok tok 
skattgjafar af beim. Hai^n var vinsa?ll ok 
arsaell sem faSir bans. Freyr reisti at Upp- 
solum hof mikit ok setti bar hofuSstaS sinn. 
lagSi l>ar til allar skyldir sinar, Ibnd ok 



I I 



} i 



^-.1 



r 


r 








1 






' i 


I 

■- ;■ 
1 



160 

lausan eyri. t>a hofsk Uppsala-auSr ok 
kefir haldizk ae siSan". 

En fatt er tar nu husa, og hefir Uppsala- 
auSur ekki haldist. Var baerinn faerSur suS- 
ur, tar sem hann er nu; fyrst erkibiskups- 
stollinn ariS 1270, og svo bygS onnur tar 
a eftir. Eyddist forni baerinn af eldi urn 
taS leyti. Nu stendur tar kyrkja, tar sem 
atSur var konungshofiS, og faein bus onnur 
eru tar i grendinni. Er staSurinn einkum 
fraegur fyrir fornmanna-haugana morgu, sem 
tar eru. Er taS vaetta-helgi. t^rfr eru 
haugarnir langstaerstir og kendir viS t>6r, 
6Sinn og Frey. Eru teir afar hair og strytu- 
myndaSir. f'.ru taS pyramidar NorSur- 
ianda hlaSnir ur mold og gijoti, bin einu 
heiSni-mork, er knyta soguoldina fornu vi5 
nSari tima. Bera teir gbfugan vott tess, 
aS sagnirnar eru ekki osannar, um hreysti 
og hauglagningu manna, til forna a WorSur- 
londum, og gefa jafnvel tilefni til aS trua. 
&S meiri sannleikur felist i goSsognunum 
sjalfum, en margur hyggur. 

A frelsiscild Svia, hinni si'Sari, hafSi Gust- 
af Vasa margar mannstefnur aS haug ura 
tessum og flutti raeSur yfir tinghcimi af 
baugunum. 

Morguninn eftir a8 viS komum til Upp- 
•ala, forum viS ut til Gomlu-Uppsala, til 
teas einasta a^ heilsa upp a haugbua og fara 



131 

pilagrfmsfor til hinna fornhelgu stoSva. — 
Gengum vi8 a t>6r8haug; er hann norSast- 
ur og baSan mikiJS og fjolbreytt utsyni. En 
ekki sast taSan til hafs. GjortSi eg t>6r»- 
mark fyrir mer og nefndi til l>eirrar baenar 
alia helga vaetti, aS NorSurlond aettu eftir 
aS eignast atSra blomaold, meiri og fegurri, 
sem hun rinni upp a meiri og betri old, en 
hin forna. Maetti og sli'ks vaeiita. ef allir 
baeSu beirrar baenar — i trausti til hinnar 
"osviknu norraenu aettar" og tru a framtiS- 
ina. 

Af aett Braut-Onundar verSur ]i6 Messias 
NorSurlanda aS vera, bins forna og go<S- 
fraega Uppsala konungs, er orSstir befir 
getiS ser gofugastan allra konunga i fornum 
aiS, og agaetastur veriS allra Ynglinga. — 
Hans getur t>annig f Fyrri konungabokinni: 
"Onundr konungr lagSi a tat kapp mikit 
•k kostnaS, at rySja markir ok byggva ept- 
ir rutSin; bann let ok leggja vegu yfir eySi- 
merkr ok funnusk ^a vi'Sa i morkunum skog- 
laus lond. ok byggSusk bar ba stor heruS; 
varS af bessum baetti land byggt, bvi'al 
landzfolkit var gnogt til byggSarinnar. On- 
undr konungr let brjota vegu um alia Svi- 
bj6?S, baeSi um markir ok myrar ok fjall- 
vegu; fyrir Ijvi var bann Braut-Onundr kall- 
a«r'\ 

t>air, sem brjota vegu og byggja onumia 



•li'^ 



:t 



P: 





rr ■r— 


t ' 


' : \ 


■ 





132 

lond. eru fjorgjafar og frelsarar tjotSanna. 

t»a8 var 25. juni. si 81a dags, atJ vi« for- 
um fra Stokkholmi til Uppsala og urn kl. 6, 
aS vi8 komum bangaS. Gistihus eru tar 
ekki morg og geta \>vi orSiS tar brengsli, ef 
margt er gestkomandi f baenum. Og svo 
vildi JjaS reynast i JjaS sinn. Daginn eftir 
hafSi veri8 boSaS til kennarafundar bar i 
baenum; voru tvi flestar vistarverur upp- 
teknar, er viS komum. Eftir nokkra leit 
fengum viS inni hja Eiriki helga — Hotel 
St. Erik — ; er jiaS all-gott gistihus og 
skamt fra jarnbrautarstotSinni. Fengum vitS 
bar framstofur tvaer. er a skommum ti'ma 
var breytt i svefnherbergi, og bottumst vitS 
hafa komiS okkur vel fyrir. atS taka gist- 
ingu hja dyrSIingnum, hinum heilaga Eiriki. 
er aS erfSum tok meSal Svia i kabolskum 
aitJ, vinsaeldir Freys. 

Eftir kveldverS gengum viS ut urn b^^mn 
og ba fyrst upp aS domkyrkjunni. er gnaefir 
meS tign og veldi yfir staSinn. Er hiin allra 
kyrkna mest a NorSurlondum. Var hun reist 
a besssum staS fyrst ariS 1 2 70, eftir aS bygS 
fluttist fra fornu Uppsolum. en bar stoS hun 
aSur, bar sem i fyrndinni stoS hof CSins. 
Vmsar smabreytingar hafa veriS gjorSar a 
kyrkjunni og hefir matt heita, aS hun 
hafi veri8 i smiSum fram til bessa. Var lok- 
iS siSustu viSgjorSum ariS 1 89 3. A8 kyrkj- 



i:i{ 



unni eru grafnir flestir hinir merkuatu manna 
Svia, og tar vartJveitt silfuraknn Eiriks 
helga og bein bans geymd bak vi8 haaltari. 
Fyrir innra gafli. bak viS korinn, er baenahus 
Gustafs Vasa; er hann grafinn l>ar og trjar 
konur bans meS honum. Ot ur kyrkjunni til 
beggja hliSa eru bygS 6tal baenahus. etJa 
•ma kapellur. helztu atSalsaettanna seensku, 
og f teim hvila aettfeSurnir. A kyrkjugolfi 
stendur gamli Swedenborg. Hvi'lir hann i 
•vartri marmarakistu. Er hann sa fyrsti og 
eini truarhofundur a NorSurlondum. ViS 
kenningar hans myndaSist ny kyrkjudeild. 
er nefnir sig "Ny-kyrkjan". en almennait 
kolluS Swedenborgska kyrkjan. Otbreidd- 
i»t hun um ti'ma her i alfu og a England!, 
en mun nu ha fa atatSiS i staS lengi. 



Vi8 tofSum all-lengi 
§ 36. Bjartar naetur. viS kyrkjuna. en ekki 

leiS a kvelditS. Vor- 
um viS oiiin a8 hugsa okkur aS vera uti 
hangaS til skuggsynt vasn ortSiS og ganga 
ta til svefns. Orskamt fyrir ofan kyrkjuna 
atendur kastalinn. hinn fyrri bustaSur kon- 
unganna og rikisfanganna. Nu er hann not- 
aSur fyrir amtsstofur Upplanda. Stendur 
hann i fogrum garSi upp meS Fyrisa, a ein- 
um haesta holnum. Gengum viS JjangaS. 
Alt var tar hljott. Eiiistoku karl og kona 
loidduat og laeddust i kveldkyrSinni undir 



i^ 






i4¥^ 



M : I 



if 



134 



trjanum J)ar i garSinum. Fuglarnir vor» 
allir scztir a« og haettir ollu trefi. Hefi» 
l>ejm fundist dagurinn vera orSinn nogu 
langur. Vi8 gengum Jjar fram og aftur, una 
a8 lokum vi8 forum aS kenna (ireytu. og 
forum aS hugsa um a8 halda heim og hitta 
•aelan Eiri'k. KvelditS var enn jafn fagurt. 
bo 861 v^ri sezt. og Ijost um alia vegu. 
Klukkan var a8 verSa eitt. Heldum vi?S javi 
ofan a gistihusiS og bjuggumst til svefns. 
En eitthvaS tafSi nottinaF Klukkan tvo for 
birtan aS aukast aftur og horfSist ekki vaen- 
lega til meS avefninn. Einhver hafSi stoSv- 
aS solinal 

ViS htifSum beSiS solina a8 akina, er vitS 
kaemum til NorSurlanda, en gleymt aS taka 
fcaS fram, aS oss vaeri siSur ^okk a Jjvi, 
aS hun skini um naetur. BaS eg Ein'k helga 
aS koma nu til bjargar. svo eg fengi sofnatS 
litla stund. VarS karl vel viS Iseirri bon, 
l)vi okkur sofnaSist vel og svafum langt 
fram a morgun. 

Haskolinn er hiS agaetasta og vandat}- 
asta hus; stendur hann nokku8 fyrir sunnan 
domkyrkjuna. HusiS er nylega reist (1887) 

og eru fundarsalirnir einkum glaesilegir. 

BokhlaSa skolans er ein meS Jjeim tilkomu- 
mestu 1 NorSur-Evropu. Eru tar geyjndir 
ovitSjafnanlegir kjorgripir i handritum og 
bokum, tar a meSal hi<5 fraega "»ilfur-hand- 



i;«.i 



"*"• — "codex argenteus" — 
af bibliu^ySingu Clfilas biskups, fra arinu 
381. Er taS innbundiS i silfurspjold. t>y^ 
ing bessi er l>a8 elzta sem til er bokfaert a 
norraenum malum. V'ar Olfila biskup hja 
Gotum siSari hluta fjorSu aldar. t»ar eru 
lika handrit ymsra merkismanna Svta fra 
•ftSari oldum. Vasa konunga. Linnes natt- 
urufraeSingsins mikla Swedenborgs, o.fl. 



Finsog skyrt hefir ver- 
i 37. Fyruvellir. iS fra. stendur Uppsala 

borg a Fyrisvollum niS- 
ur vi8 eystri Arosa hina fornu. Eru jjar hin- 
ar soguri'ku grundir, fraegar i song og sogu 
NorSurlanda i fornum siS. Eftir Fyrisvoll- 
um atti Hrolfur konungur kraki og l:appar 
ar bans atJ hafa hleypt, undan ASils lagi 
Hans, er hann gjorSi jjeirn eftirforina fra 
Uppsolum. Og a Fyrisvelli saSi Hrolfur gull- 
inu, til te s aS heita eftirreiSina, og "Svi'a- 
gri's", gullinu goSa, er ASils konungur mat 
maetastan hlut i sinni eigu. BeygSi ASils 
»ig ba af hestinum og rendi spjotsskaftinu 
eftir hringnum. |)6 biiinn vaeri aS vita hir8- 
menn sina fyrir aS sinna tessum ginning- 
nm Hrolfs. VarS ta Hrolfi l>aS a» or8i. 
«m leitS og hann reiS a8 honum og veitti 
honum aerinn averka: "Svinbeyg5,-> ek 
■u {jann, sem Svianna er rikastr." 



f M 



!,i 



l.-l(i 



Fremur er nu fariS aS t>rengja8t & voll- 
um {jessum. og verSur ^ar nii ekki lengur 
hleypt a skeiiS af her manns. S^r tar nu 
eigi graenar grundir, heldur steinlogS straeti 
og husaratSir. HlaSnir hafa veri8 bakkar 
atS 6nni og farvcgurinn ^rengdur. Fsrrir 
longu er ah ftuH Urolfs kraka tint t)a?5an upp 
og verSa Fyrisvalla buar a5 lata ser nu 
ncegja meS, aS tlna faeina silfurpeninga ur 
vosum linna fau fcrtSamanna, er t>anga8 
koma, — oc ur vtisum studenta. En al- 
ment leikur \)6 ekki or8 a tvi, aS vasar stu- 
denta seu uttroSnir meS peninga. 

Yfir Uppsolum hvilir kyrSar- og ellisvip- 
ur, einsog elliro og hoglyndi gamals manns. 
Fyrir longu eru konungar og aSalsmenn 
fluttir taSan. Vakan er ekki rofin me8 
hropi og hareysti varSmannanna. Hinir 
fornu konungar hvi'last — urn langan og vitS- 
burtSasmaan dag hins nyja siSar — ; horfnir 
eru og allir haugaeldar. 

I fornum siS rikti konungur i Uppsolum, 
er Ani het. VarS hann langlifur mjog. Het 
6Sinn honum lifi svo lengi sem hann faerSi 
honum fornir. Loks bonnuSu Svi'ar kon- 
ungi fornfaeringar. Do Ani Jia i harri elli. 
Er t>a8 si San Anasott kollutS, "at andask 
verklauss af elli". Er svo helzt a8 sja, sem 
Uppsalir hafi teki8 Anasott, eSa dragi nu 



187 

til hennar; |}vi aldur og elli ein vernda engf- 
an fyrir he! og hrornun. 

A« kveldi (less 27. jvini heldum viS til 
baka. suSur aftur, til Khafnar. 0^2; komum 
)>angaS morguninn cftir. SVln okkar aetl- 
a8i ab ieggja af staS tann 29. I' jnf tim- 
inn at$ styttast til aS biia sig uncl=r fr.rM;i... 
Dagarnir hofSu liSiS fljott. — ah of fijott. 
En takklat vorum viS SvibjoS fyr" vi'S- 
motitS og veruna, fyrir solskiniS o,' 9umar- 
bliSuna — og bjartar naetur. 

A8ur voru mer oil NorSurlbnd kaer; d 
eru l>au mer sannheilagur rtaSv . 
Fa lond eiga fleiri og forn-helgari vaetti en 
l>au, og er JjaS oskin oska meat, a?J 
aldrei verSi J)au avift goSmsetti Jjeirra, ne 
giftu feSranna. svo lengi aem jjau fa lifi og 
bygS aS halda. 



I ! 



i a 



If 


n 

i 


; ; 


! 


1 




i 





w. 



r.M 



IV. Heim. 

t>annig er skipaferS- 
§ 38. Ta Skotlands. um hattatS fra Dan- 

morku til Islands, aS 
fcau koma viS i utleiS baeSi a Skotlandi og 
i Fasreyjum. Er taS long tof, teim sem 
vilja komast beint til Islands fra Danmorku. 
Settur er jafn farareyri hvort sem komiS cr 
um borS 1 Leith eSa Khofn; er ho fuUur 
briSjungur leiSar farinn, begar komi?$ er til 
Leith. Fra Faereyjum, sem naumast ?Sur 
talinn meira en briSjungur leitSarinnar til 
Reykjavikur, er farareyrir fullur helmingur 
vitJ bats, sem hann er fra Khofn. Eru bettf? 
rangindi, sem skipafelagiS danska hefir lengi 
I frammi haft, bo um baS hafi veriS kvart- 
aS. Er meS bessu moti ofmjog dreginn 
taumur Dana og reynt aS halda verzlaninni 
og viSskiftalifinu fostu viS Khofn met$ bvf 
atS gjora hlutfaJls dyrleika a ollum voru- og 
folksflutningi viS England meiri. Kemst 
ekki jofnuSur a betta fyrr en Islendingar 
sjalfir eiga skip i forum landa a milium og 
ratSa bar um sjalfir. 

Vi8 reSum okkur far metJ "Bothniu"; 
er hun talin bezt skipa bess "SameinaSa", 
sem 1 forum eru hoftS milli Islands og Dan- 
merkur. Tokum vi?S farseSil fram og aftur; 



139 

▼ar okkur ri«i» til teas a skrifstofu f^Iags- 
ins, \>yi meS \)vi moti gaetum vitS fastsett 
okkur farbegarum a skipinu i Reykjavik, 
hvenaer sem vitJ vildum fara til baka aftur. og 
hefSum I>a forgangsrett fyrir 6?Srum, er viJJ 
hefSum borgatS svo longu fyrirfram. Kom 
|>etta ser lika vel siSar. 

A8 morgni Jaess 29. juni var veSur hi8 
bliSasta og glaSa-solskin. Voru menn aria 
6 fotum. tvi lata atti i haf kl. 9. Fjoldi far- 
bega var kominn um bor8 snemma og mesti 
fjoldi haf?5i komiS fram til aS kvetSja. Og 
var fognuS atS sja a ollum Jieim Islending- 
um. er a tilfari stoSu, tvi nu voru l>eir a?S 
halda heim, — nokkrir til veru, aSrir til 
dvalar sumarlangt. All-margir studentar fra 
haskolanum voru i hopnum, tveir utskrifaSir 
logfraeSingur og hinn goSkunni islenzki vis- 
indamaSur, haskolakennari Dr. Finnur Jons- 
son. 

Otsyn fram sundicS var hin fegursta. Feg- 
urS Khafnar nytur sin fyrst, er hoift er til 
lands. Hofnin 611 sett smaum hJlmum, 
skruSgraenum og hervaeddum. er halda eiga 
vorS yfir Turnaborginni fraegu.. t>essir litlu 
holmar eru landvaettir Dana, — ^eir einu, 
er ekki hafa fluiS. Lata beir ofriSlega til 
sin heyra, ef sigla a inn ranskipum, og fael- 
ast ekki, \)6 drekahofuS seu eigi tekin af 
stafni. Okosturinn viS hina fornu land- 



t' 



I 'i 



^wtiat" • 



Uo 



veetti var sa, aS l>eir skelfdust fyrir ofriSi og 
fapldust gapandi haus og ginandi trjonu. 
Var vornin \>\i fremur sma, og hefir svo oft 
viljaS verSa, er treysta hefir att a landhelg- 
ina eina. 

NorSan viS sundiS blanaSi her og hvar 
til lands og hvavf t>acS ekki fyrr en sfSla 
dags, a8 komicS var ut fyrir Jotlands skaga. 
Sol og saslviSri fylgdi okkur einsog goSvin- 
ur lir garSi. og alia leiS til Skotlands. Var 
korniS til Lejth a {DriSja d !?'_■;!. t>a(S -> ar urn 
nonbil 1. juli. Atti jjar aoeins aS hafa stund- 
ar viSdvol. En svo gott er aS heimsaekja 
Bretann, aS t>aS "SameinaSa" gat ekki slit- 
iS sig liaSan burtu fyrr en undir kveld dag- 
inn eftir. Gafst Jjvi faeri aS ganga a land og 
horfa yfir hofuSstaS Skota. 



StaSurinn er foin og fraeg- 
§ 39. Edinborg. ur. Getur hans i lok -ell- 

eftu aldar; en skommu {lar 
a eftir er hann orSinn hofuSstaSur Skota. 
Bjuggu Skotakonungar Jjar of an til daga 
Jakobs VI., a?S rikin sameinuSust meS dauSa 
Elizabetar drottningar. Baerinn liggur hatt 
upp af Forth firSinum og brei^ir sig upp 
hIiSamar eftir holum og haeSum. Er sagt, 
a8 i bjortu veSri megi sja yfir borgina ofan 
af haeSunum. Er hun talin metS ^eim allra 
legufstu I Evropu. En svo eru hreinveSurs- 



141 



dagarnir faerri en hinir, og hefir hun Jjvf 
fengitS auknefniS "Auld Reekie". o8a 
"Gamla Sulda". af mistrinu. sem liggur oft 
yfir dalnum. 

A einum t>essara hola stendur Edinborgar 
kastali, konungssetriS forna. I engu jafn- 
ast hann vi3 kastalaborgina "London Tow- 
er". nema aS legu og afstoSu, Idvi hann 
stendur afar hatt og hefir veriS eitt hiS or- 
uggasta vigi a sinni tfS. Ilia er nu urn hann 
gengiS. Er hann notaSur fyrir hermanna- 
skala; sum husin fylt meS vistir, oSrum snu- 
iS upp 1 matreiSslusali eSa svefnhus. Vms- 
ar minjar eru har til synis. i hinum forna 
yeizlusal kastalans. Gaf Wm. Nelson, boka- 
utgefandinn skozki, til Jjess storfe. aS ser 
latnum. Bent var gestum. sem skoSa voru 
kastalann, a tvo herbergi i turninum. er s6g8 
voru herbergi Marfu. Var bar gomul kona 
umraSandi, og sagSi hun. aS f innra her- 
berginu. er var mjbg ^rongt og li'tiS. hefSi 
Maria drottning aliS son sinn. Enginn 
hafSi neitt a moti bessu, )pvi ur flestra minni 
var atburSur sa liSinn. 

ListasamitS i Edinborg er einkar fagurt; 
er baS i norSur fra kastalanum. a Princes 
St., helztu gotu borgarinnar. Mestmegnis eru 
bar malverk til synis, flest eftir brezka mal- 
ara; oliumalverk ekki morg. en fjoldinn 
mesti af vatnslitum. Eru bar myndir eftir 






M IM 



142 

fiesta meistarana brezku. Eitt maIv«rkiS 
var serstaklega eftirtektavert, sokum }>e8a. 
aS efninu til var taS frabrugSiS flestu Jjvi, 
er menn eiga a?S venjast, og syndi dyrfsku 
malarans, sem J>6 er brezkur, aS taka l>a^ 
efni til meSferSar. MalverkiS er eftir Wm. 
Elake. og aynir "GuS a?5 rita a steintoflurn- 
ar". t>6 mbrg malverk hafi veritS gjorS af 
ymsum viSburSum Nyja-testamentisins, hafa 
fa veriS samin upp ur Gamla-testamentinM 
snertandi gj6r?$ir guSdomsins. 

Umhverfis Edinborg er landiS einkar fag- 
urt, iSgraent og skogi vaxiS upp a fjalls- 
brunir. t>6 ei- ekki aS sja, aS JjaS se afar 
frjosamt. \)v\ viSa er skamt ofan i grjotiS. 
Er groSurinn \)\i meir aS Jsakka hagsyni og 
elju mannanna en orlaeti natturunnar. t>6 
er tilbreytni og fegurS natturunnar mikil, og 
hefir avalt veriS, \>6 nu se a hana bastt og 
hun bliSkuS og s i 8 u S nneS mannaverk- 
unum, ef svo maetti aS orSi kveSa. Hefir 
Skotland lengi veriS girnilegt i au.T.im fjalla- 
OR fjarSarbua, fra \>v\ NorSmcnn fyr8t foru 
aS sigla hofin. 

MeSan dvaliS var a hofninni kom um 
borS tonskaldiS Sveinbjorn Sveinbjornsson, 
kona hans og dottir. Voru \>3m goSir gestir. 
Var prcf. Sveinbjornsson fyrir skommu kom- 
inn helm heSan a5 vestan. Var hann bu- 
inn aS bjoSa okkur heim til sin,, en vitS- 



143 

dvolin var svo naum, atS vitS vorum ortSin 
afhuga l>vi aS vi8 fengjum aS sja hann. 
Hann var hress og katur a8 vandsi, og hugtSi 
gott til vesturfarar aS hausti komandi. Var 
t>6rSur sonur hans, t>a dagana, aS ganga 
undir laeknaskolaprof viS haskolann, 

Um kveldiS var lagt ut af hbfninni og 
latiS 1 haf. Um morguninn var veSur dimt 
og haskozkt: Jjoku-uSi og all-mikill kaldi. 
Sast enn land, og baijir norSan til a Skot- 
landi. AllstaSar voru fiskiskutur Skota. 
Flest voru t>aS seglskip og syndust sum 
beirra ekki stor. Nokkru eftir nonbil hvarf 
land, og laa all-margt far^ega af JjJlfarinu 
um leitS. Tok veSur l>a mjog aS versna, 
svo margir heldu sig undir t>iljum. Sokn- 
u5u t>a ymsir Dr. Finns, sem \)6 er talinn 
laertSastur manna i forneskju allri og frseSum 
Hrafnistumanna. 



Daginn eftir var sama vetS- 
§ 40. 2>6rshbfn. ur og heist til kvelds; en 

ekki for aS laekka sjo a8 
mun fyrr en eftir hadegi Jjess 4., aS i nand 
dro vicS Faereyjar Kom ba a logn, heiS- 
n'kja og blfSuveSur. Um nonbiliS lentum 
viS undan Porshofn. Er taS vist einhver 
»« muisn noiuosiaour og stjornarsetur i vi3- 
um heimi. Voru jpa allir komnir upp a t>il- 
far og hinir fe'oSustu. D:. Finnur sagSi, aJJ 






fii' 



w 






.' 1 






144 

her saejum viS islenzkt landslag, \>6 i sma- 
um styl vaeri: minti fj6r?Surinn a islenzkan 
fjorS. Bratt komu batar lir landi og foru 
margir meS \>eiin upp. 

Baerinn er smavaxinn, en afar einkenni- 
legur. Eru husin li'kust sauSahop mislitum, 
er hnappar sig Jjar saman a molinni. Eru 
tau meS allri logun og af bllum lit, sumt 
torfhus, sumt steinhus eSa timburhus. t>6 
er t>ar hus eitt, eldra en nokkurt sem til er 
f Reykjavik, etSa riimt 225 ara gamalt. All- 
ar eru goturnar afar mjoar, \)6 ein se nafn- 
kendust og nefnd "Gongin". Eigi er hun 
breiSari en svo, aS na ma til husa beggja 
vegna, ef maSur rettir fra ser hendurnar og 
stendur i mi?ri gotunni. Sagt er \}6, a?S 
t»6rshofnur.gHr hafi gaman af "Gongun- 
uni", — firiitast laau serkennileg og \>j 6 8- 
leg. 

Flest hafa straetin veriS skirS i seinni ti'S 
og bera morg Iseirra forn heiti: Sverrisgata, 
t>6r8gata, 6Sinsgata. t>ar er Kka Finsens- 
gata, heitin eftir Niels Ijosgeislalaeknir, er 
faeddur er i t>6rsh6fn. 

ViS skemtum okkur meSan viS tofSum 
viS aS skoSa baeinn; leituSum uppi kyrkju- 
vorSinn og skoSuSum kyrkjuna, sem aS 
morgu leyti er hiS snotrasta hus. Gat kyrkju- 
vorSurinn jjess viS okkur, aS her hefSi Fin- 
sen veriS skriSur, og vildi lata okkur taka 



145 

eftir bvi. aS i Faereyjum hefSi hann veriS 
borinn, og teldist hann Javi eyjunum og eng- 
um oSrum. Fram til tessa hefir kyrkjan 
veriS nogu st6r fyrir torpiS. en nu er hiin 
baS ekki lengur, Jjvi i t>orpinu teljast naer 
tvaer tusundir n^anna, en hun rumar ekki 
mikiS yfir sjo til cltta huiio'ruS manns. 

AS loki:ini kyrkjuskoSaninni viMiim vi5 
baegja kyrkjuverSinum fyrir omakiS. en eigi 
var viS {jaS komandi. V^orum vi5 nu kom- 
in helzt til langt norSur. Var ham fA fyrsti. 
fra {dvi vi5 skiiclum vic> Boston, er ekki retti 
snaran hondiria strax moti Jjvf, e;r viS vild- 
uni sffa. FiEreyin-rrar eru fornir i slSnm. 

SagSi hann. aS ef viS vildum eitthvaS 
gefa. skyldum viS vi'kja kyrkjunni l>vf; vaeri 
nu veriS aS safna saman ofurlitlum sjoS til 
orgelkaupa. Fanst mer eg ekki vera stadd- 
ur langt aS heiman, er eg heyrc5i t-etta. Me5 
okkur voru nokkrar skozkar konur, o^ iHfrSu 
nu allir nokkuS til orgelkaupanna. 

FjorSa Juli h-nii'Sina hrldum vi5 f kaffi- 
husi upp me5 Svcrrisgotu. Genguni har 
inn OS baSum urn kaffi og ponnukokur. er 
viS fen^um eftir litla biS. ScS hefi eg fcit- 
ari hati'S J^essa; en ekki var hos-t aS bu- 
ast viS henni betri Jjar. meS teim fcngum. 
er bar voru fyrir hendi.. Forum viS \>a a5 
leita uppi smumuna-buo, par sem h^gt vsen 
a8 kaupa eitthvaS til minja urn eyjarnar, og 



14C 



fundum hana l>ar nitSur vitJ fjoruna. Heitir 
kaupmaSurinn Petur Arge, og verzlatSi meZ 
smiSsgripi, er hann byr til sjalfur, og 8V« 
msmdaspjold af 'nerkum stotSum a eyjun- 
um. Var kaupmatSur }>ungbrynn en stilli- 
legur, dokkur a brun og bra, famaligur, eigi 
olikur tvi sem maSur hugsar ser t»rand f 
Gotu. Oil var smiSi bans nett og hagleg; 
voru ta^ meat hnifar og rytingar. treskalar 
og skeiSar. OskatSi eg siSar, a8 jafn hag- 
lega gjortSir hlutir og Jjessir, autSkennandJ 
Island. hefSu veritS til bocSs i Reykjavik i 
8ta8 skinnskonna, ei otaS er \)&t aS ferSa- 
monnum og saemdarlaust er fyrir land og 
tjotS, aS til synis seu hafSir i utlondum. 

Nu var ekkert annaS eftir, en fa einn eSa 
tvo harSfiska, aSur en fariS vaeri til skips. 
t>etta var fyrsti statSurinn, Jsar sem haegt atti 
a8 vera aS fa \>a voru. VarS ]p6 allmikil 
leit ur pvi og gengum vitS ur einni buS i 
aSra og urSuin svo buiS aS hafa. Komum 
vi8 loks I buS til faktors, er Olson heitir; 
er hann danskur. Hann er gamall matSur, 
rautSur i andliti, feitur og digur. Faei?5ist 
hann allur a hjol vi8 komu okkar, en ekki 
haf8i hann fiskinn. Hljop kona bans i kof- 
ana tar i kring, aS vita, hvort ekki fengist 
fiskurinn, en kom svo biiin. TroS ^a faktor 
Olson upp a mig nafnspjaldi si'nu og sagS- 
ist myndi hafa naegan fisk a?S manutSi HSJn- 



147 






um; skyldi hann \ik senda m^r baRga til 
Lunduna. I>vi hann vildi ekki annaS heyra. 
en eg v«ri enskur og aetti \>ar heima. Jjo eg 
•eg8i honum aS svo vaeri ekki. Gf ngum 
vi8 \>k ofan til batar fiskilaus. En kaup- 
mannsfruin hafSi haft allar kerlingar a kreik 
og ut ur kufunum, — en nu var orSiS si^Ia 
kveldsins. um elleftu stund. Var Jjv: raSaS 
kerlingum beggja megin stigsins alt til strand- 
ar. Voru taer atS skygnast eftir, hvort viS 
hef8um fengiS fiskinn. Loks f gotu-botnln- 
um stoS kerling og hclt a tveimur spyrSu- 
bondum. Hiin var fornbyl su gamla. MaegS- 
ist nu hinum viS aS sja haS, \i\{ svo var helzt 
aS merkja, sem JDair hc'ldu aS orS-tir Fcxr- 
eyja vaeri i veSi. cf viS faerum fisklaua til 
skips. 

Nokkrir Englendlngar urSu varir viS fiski- 
upphlaup l^etta. HofSu Jjeir gaman af. og 
er vi<S komnra fram, gpurSu ]pe\r, hvernig 
fiskikaupin hcfSu gengiS, Leti:m viS vc! 
yfir. Einn Hollendingiir var har li'ka. Vlldi 
hann sem hinir syna fyndni si'na. og se;^r aS 
harSfiakur se vist kostarettur Islmdinga, 
hvar sem teir bui, og muni mer bragSast vel 
a fiskinum. Gamanio var ekki me^S oil u 
graeskulaust, og belt eg meS sjalfum mer. a5 
Flandranum faerist ekki. KvaS eg ja v!S 
og sagSi, aS synu betra Jiaetti mer befurinn 
og bragSiS aS harSfiskinum. en aS ostinum 
rraega, meS morgu gotunum. 



I i 



1^! 



148 



KvelditS var hi8 fegursta. FjorSurinn 
■pegilslettur, loft heiSskyrt og nottin bjort. 
Fyrnindi oil af vorum voru flutt i land, og 
griii af Faereyingum, batum Jseirra og belgj- 
um um borS. /EtluSu J>eir a8 biia a Jjilfari, 
bar til kcmiS vaeri til SeySisfjarSar, en liang- 
aS voru \)ciT aS fara til fiskjar. Uppskipun 
og framskipun gekk scint. Kl. var orSin tvo 
um nottina aSur ollu var lokiS. En sami 
kveldlltur a lofti og bjart. Eyjamenn storf- 
utSu strangan viS aS koma ollu ai'nu doti um 
borS. t>eir gengu hoknir og hljoSir a8 
verki; allir voru Jaeir vaSmalsbunir, me8 
skotthilfur a hofSi og i haum sokkum. Tbl- 
uSu t>eir fatt, en unnu Jjcim mun rosklegar. 
Mjog fanst mer t>eim svipa til islenzkra 
baenda, i limaburSi og latbragSi ekki sizt: 
hljoSir , alvorugefnir, yfirlaetislausir. t>eir 
cru fravillingar einsog ver, hraktir burt ur 
heimi framfaranna, ut af allsjotSavegum, ut 
a smaeyjar, ^ar sem teir hafa orSiS aS haf- 
ast viS I meira en l>usund ar; — grein hinn- 
ar norraenu l>j65ar, undir romustu alogum, 
daemd til aS flytjast fnim a eySikletta i haf- 
inu, bua bar old fram af old, sja ekki til tim- 
ans, og breytast ekkert um ominnisaldur. 



P6 hafa alaga-eyjar Jsessar komiS all-vel 
vitS sogu. Allir muna enn t>rand f Gotu i 
Austurey, Jjann vitrasta, hygnasta og mesta 
stjornmalamann eyjanna i fornri tiS, er 



119 

lengst varSi \)ctta aettland aitt, fyrir frelsit- 
skerSing og konungs anau8. Jjott um siJJir 
bari hann lagra hlut. Me8 kaenni og |jraut- 
•eig.i motspyrnu, aS geta naS \>vi aS verSa 
sjalft sogu-takniS, um oyfirslfgan- 
lega erviSIeika og torfaerur — " t> r a n d - 
u r 1 G o t u " — er me 5 saemd aS vinna 
til licl-is og odjiuSieika, — kor^nu h'fsins. 
Sagan getur ekki um "Ijonin a veirinum". en 
t» r a n d u r i G 6 t u er illur hiiengur of- 
metnaSi konungs- og kyrkjul^j^na. 

Fra eyjum hcssum tckur sig upp ungur 
maSur. er bar var alinn og uppfa?ddur og 
laert hafSi klerkdom nf moSurfrcenda si'n- 
um. flytur til Noregs. bryzt ^ar til ri'kis og 
gjorist bar konungur. — yfirstigur 6t>roLlega 
erviSleika og mannraunir. — Svenir Sig- 
urSsson — . alt vegna Jaess. aS hann dreymdi 
draum. a?S hann v£Eri til ri'kja og mannafor- 
raSa kjorinn. og draumurinn varS aS rietast. 
DraumabJoS hafa hessir utlagar veriS. a At- 
lantseyjunum. dreymt baS. sem Jjeir ekki 
fengu aS sja — hinn stora heim, hallir og 
hirSskara, \)6 eigi auSnaSist nema einum a« 
sja draumana raetast. 



ViS kvoddum betta innra Island um kl. 2 
um nottina. og gengum til naSa. Ve?5ri8 
var jafn fagurt. TungliS hafSi nu facrt sig 
upp og klifraS yfir eyjarnar a8 austan. t»a8 
var rautt og brutiS i framan. Ekki tokst bvi' 



•I! 



A^ 



MICROCOPY RESOLUTION TE>T CHART 

(ANSI and ISO TEST CHART No. 2) 








1^ |» 
iM Hill 2.0 



1.8 




A APPLIED IIVMGE Ir 

^K '653 East Main Street 

"■iS Rochester, New York 14609 USA 

a^ (716) 482 -0300 - Phone 

^5 (716) 288- 5989 -Fox 



■; I 



150 

•« auka mikiS a birtuna fcar a voginum. I>vi 
albjart var fyrir. 

Morguninn eftir sa ekkeit nema opiS haf. 
VetSur var drungalegt og sjor ufinn. Naesta 
morgun var okkur heitiS \>vi aS na heim. 



o >•■• «^ . ^'Si var marg- 

§41. "Truin og visindin". forult a tilfari 

, .^ um daginn; ekki 

laust viS rigningu og stinnur stormur a moti 
8VO lagu bar f kos J^eir Faereyingar. er ekki' 
kurSu niSur ,' lest. A a5ra hliS varS ekki 
gengiS. bvi batum l>eirra hafSi veriS raSa8 
yfir gangveginn; hinum megin satu Jjeir inn- 
anum bvilikt ogrynni af sutuSum skinnbelgj- 
um. er teir hofSu me8 ser og nota viS veiS- 
arfaer, s/n. Bclgir ^essir voru ekki sem feg- 
urstir; a baSum endum bikaSir treteglar. er 
belgirnir voru negldir i. 

Ensk kona var a skipinu. og kom urn borS 

, ft' ^"" ^"'" ^^ ^^^J^ farbegum af 

ferSalogum sinum; haf Si hun ferSast upp 
urn Sviss og suSur um Balkanskaga. Let hun 
rn.kiS af tvf, h^ aS ^aS vaeri "romantiskt 
ic aalag . — En konan var hnigin aS aldri 
og ogift. — Einkanlega kvaSst hun hafa ver- 
•S hnfin af h-arSh'fi og einfeldni anda ^eirra 
bvartfellinga og fjallabua bar sySra. SagS- 
I8t hun hafa ferSast bar ein a meSal beirra. 



151 

gist f kofum teiira upp um fjollin. og tegijj 
har bema: sura mjolk og steikt brau«. Nu 
sag3,st hun vera aS f.ra til Islands. Fera. 
a«,st hur, tetta f tarfir vfsindanna. bvf hun 

aS hea , en hun var kolIuS: 'Su Blakl^dda' 
tv hun gekk f blaum fotum. meS storan 
blaan hatt a hofSi, og fyrir hann hengd U, 

Um morguninn er hun uppi a hilfarinu og 

Var tar at manna, er hun gat naS tali af • 
kemur hun ta til mfn og fer aftur aS ri^fa 
upp hvaS hun hafi daSst aS fcessu einfada 

koIluSu s.8mennmgu sfSari tfma. SagSist 
as" k' ^'V1; ^^ ^--^-^- mundu svip 

og afskektum eyjum uti f hafi og hefSu bvf 
htmn samgang viS heiminn. HvaS hun baS 
a 1-m.k.S anaegjuefni. aS enn fyndust to leif- 
ar fra bernskuarum mannkynsins. ^6 komi» 
vaen fram a tuttugustu old. 
Jatti eg tvi. 

•_Hva8a hlutir eru tetta. ,em teir hafa 
meS ser tarna a tiljunni. eg hefi veriS a« 
bnota heilann un. ta8 f allan morgun?" 
.pyr hun svo. - Eg setti upp spekings3vip 
og sags, tetta vaeru vatnsflat teirra. er te^ 





I.; 



I !!Et» 



152 



geytndu i drykkjarvatn sitt, og hefSu m^^ 
ser til sjavar. Gaeti hun nu seS skinnbelgi 
ba hina fornu, samskonar og getitS vaeri um 
i ritningunni, og notaSir liefSu veriS end- 
ur fyrir longu i GySingalandi undir vi'n og 
aSra vokvun. — "Hve undursamlegt" ; og 
nu segist hun fyrst skilja, hversu l)au hafi 
veriS ^essi fre^gu skinn-ilat, er sagt se fra i 
Nyjatestamentinu. Alveg se JiaS furSuvert, 
aS enn skuli geymast fornaldarheimurinn 
her norSur i hofum, og hefSi hun to matt 
geta ser Jiess til, — Ekki skyrSi eg Jjetta 
frekar, og aetlaSi aS lofa henni atS faera 
pessa fraetSi i letur, i Jsarfir vi'sindanna. En 
undursamlegt fanst mer JiaS ekki vera, ef 
nokkur hefSi reynt aS drekka ur Jiessum 
belgjum og troSa upp i sig meS nauSung 
treteglunum, hnefa digram og oUum tjorg- 
utSum. 

t>a var l)ar einnig a skipinu utlenzkur 
prestur. Hann var matSur freniur stor vexti, 
afar langleitur og nefhvass, mecS stor bla- 
hvit augu, sognar kinnar og rauSblaan hor- 
undslit. Hann gekk meS gleraugu. Hann 
neytti litils matar, var 1>6 alloftast a fotum, 
og talaSi mikiS viS sjalfan sig. Hann bar 
algengan enskan prestabuning, — var i of- 
ugu vesti og hneptum kraganum aS aftan. 
Ekki talaSi hann nokkurt [lacS mal, er a skip- 
inu skildist. Voru margir a ^vi, er eftir hon- 
um toku, aS hann myndi vitlauss vera. — 



]53 



Hva8 hann hefir aetlaS upp til landsins a8 
gjbra, skildu menn sizt i. Hann gat hafa 
veriJS 1 trubotSserindum; en Jja va" til alls 
getiS. En hvert svo sem erindi?S var, Jia 
hefi eg aldrei sed Jjvilfkan prest, og er bo 
margur fuglinn fagurl 

PaS smastyttist i hafi. t>6 ekkert heftSi 
annaS veri<S, var t>a'S hreinasta tilhlakk a5 
komast i land og losna viS t>a Blaklat du 
og prestinn, — truna og visindin. En ovo 
var tilhlokkunarefniS stasrra og meira Pvi 
til bess var fercSin farin, aS fa aS sja Jsaer 
stoSvar, er nu var siglt til. 



Laugardagsmorguninn 6. 
§ 42. t Landsyn. julf var veSur hiS feg- 

ursta, — hreinviSri og 
logn; voru menn ar'a a fotum. Var nu kom- 
iS 1 landsyn. ViS v6knu?Sun\ viS umgang- 
inn og mannamaliS uppi a t-ilfarinu. Allir 
voru komnir a skriS. Forum viS aS hafa 
okkur a fot lika. MeSan eg klaeddist horfSi 
eg af og til ut um gluggann. ViS vorum 
-stra megin i skipinu. SkriSum viS nu inn 
meS hau og hrikalegu hamrabelti, er bar 
blaan og groSurlausan lit, i fjarlaegSinni, en 
litkaSist og graenkaSi eftir \)vi sem naer drog. 
Her og hvar lagu eftir l>vi hvitar lengjur, er 
taka virtust of an i sjo. 



154 



I ! 



"Hann hlytur a8 ' afa snjoatS i nott", 
•agSi magkona tnin, ui leicS og hun snori ser 
fra glugganum og gekk ut. 



if ; I 






TafiS var skamt viS morgunverSinn, |dvi 
hiS "SameinaSa" hafcSi gleymt atS setja a 
bortSiS um morguninn. Allir fart>egar voru 
uppi a liiljum og horfSu til lands. t»rengd- 
ist nu fjorSurinn eftir l>vf sem innar dro. 
Svo skamt var til lands, aS telja hefSi matt 
strain a bergrimunum til beggja hliSa. AuS- 
seS var, aS ekki vorum viS nu stodd vitS 
Faereyjar; landsynin trollsleggri en svo; og 
akki heldur viS Skotland, landiS groSur- 
minna en svo og mannvirkin engin. t>etta 
var Island og siglt inn SeycSisfjorS. 

I miSri trongiiini a t^ilfarinu stoS Dr. 
Finnur og va'- hinn katasti. VarS honum 
nu ekki undankomu auSiS, fra myndatoku- 
velunum, er miSaS var a hann ur oIlu'Ti att- 
um. Var hann hinn Ijufmannlegasti, i ollu 
viSmoti, og avarpaSi alucSlega hvern sem a 
hann yrti. KvaSst hann avalt verSa alheill, 
hversu sem vecSur vaeri, \)6 ofriskur vaeri, 
tegar til Islands saeist Er hann sannur Is- 
lands vinur og goSur sonur vorrar gbmlu 
l>j6^ar. Hann hefir ekki einasta getiS landi 
flfnn freesgS me Sal fjarlaegra tJoSa, meS laer- 
domi og hinum afar afkastamiklu ritstorfum 
rfiium, heldur mun l}ess lika leitun, atS fund- 



155 

inn ver8i hreinni og meiri hlyleiki til land* 
og tjoSar, en hja honum byr. 

Lengi haftSi mig langaS til aS sja Island; 
•terkari va.- su longun framan af, en nii sitS- 
ari ar. Eg for aS gjora mer grein fyrir l>vi, 
aS sa mundi eiga ervitt meS aS lifa sig inn 
i landiS, er JjaSan fly;.t ovita aldurs. Olla 
bvi minningar yngri aranna. sem knyttar eru 
viS serkenni landsins og beirra staShatta, 
sem maSurinn elst upp viS. er ahrif hefir a 
skynjun og domgreind siSari ara. t»aS eina. 
sem aftrar hvi aS \>a^ land _ f 6 s t u r - 
1 a n d i 5 — verSi honum fulIkomiS f o S- 
u r 1 a n d , er sognin og vitneskjan um, a8 
hann er t»ar gestur og aSkomumaSur. aett- 
landiS i annari alfu. 

Aftur a moti, hinar oljosu minningar fra 
aettlandinu. hversu sem Jjaer kunna aS hafa 
skyrst viS frasogn eina eoa annars, eru eigi 
nogu trottmiklar til ^ess aS mynda lifandi 
samband milli landsins og tess tynda sonar. 
/EttlandiS veiSur ekki foSurlandiS, — held- 
ur hugsjona-IandiS. sem n's i hillingum ur 
hugmyndahafi sogu og sagna. — F 6 3 u r - 
Ian liS er tapaS. fyrir fult og alt. 

Til forna voru menn seiddir til fjalls e3a 
fjoru. Komust ^eir viS baS i bin romustu 
alog, 8VO eigi mattu teir t>reyja baSan i fra 
1 atthogunum. Or teim alogum komust beir 
eigi fyrr en undir skapadaegriS. 







156 



Alogin eru i rauninni ekkert annaS en ut- 
flutningurinn. Sa. sem flyzt ut a unga aldri, 
kemst i alog, missir sitt foSurland, eignast 
taS aldrei aftur, — kemst aldrei ur alog- 
unum. 

I^atJ voru liSin tuttugu og niu ar fra \ivi 
eg for af Islandi, — var jaa borinn um bortS, 
upp kaSalstiga a "Camoens". Nu var eg 
kominn heim aftur, og l>a<S Tneiri matSur sem 
eg var eldri, atJ eg gat hjalparlaust gengitS 



S k i p i S lagSist viS 
§ 43. Landtakan. bryggjuna kl. 7. Gjort 

var raS fyrir, aS staSiS 
yrSi vitS fram yfir hadegi, — meSan skotiS 
vaeri ut batum Faereyinga og flutningi beirra, 
eetluSu beir nu ekki lengra aS fara.-affermd- 
ur postur og annar varningur, er i land atti 
aS fara. ViSdvolin varS t>6 nokkru lengri, 
t>vi ekki var fariS af staS aftur fyrr en undir 
kveld. Tveir menn voru a bryggjunni aS 
fagna skipkomunni — eSa hirSa um post- 
inn. HofSu t>eir meS ser best og tvihjolaSa 
kerru. Helt eg fyrst, aS tetl i vaeri hotel- 
vagninn; — sa jso gjoria eftir a aS svo gat 
ekki veriS, er fariS var aS hlaSa a hann ollu. 
er komiS varS sf graum sekkjum. 



1.57 

Foru nu allir farJDegar f land. I^et a var 
fyrsta landtakan. og \>6 fatt v«ri tar manna 
a3 fagna gestakomu. ayndi Island aSkomu- 
monnum allan blfSskap. og fri8ari morgni 
man eg ckki eftir. Landi8 var fagurt. him- 
.nmn heiSur og hafiS — taS var skfnandi 
bjarti En helzt of snemma var gengiS upp 

tatur. ViS spurSum uppi posthiisiS. — 
hofgum engar frettir haft aS vestan i naerri 
tvo manuSi. en hugsuSum. a8 ef skilinn yr8i 
postur. gaetuiii vi8 naS til brefa. er vi8 att- 
urn von a. er annars yrSu send til Reykja- 
vikur. En vonin brast. p6stur hafJSi veriS 
skilinn 1 Leith. 

P68thusiS heldur t^orsteinn Skaptason; er 
kona hans t.6ra, dottir sira Matthic'sar 
Jochumssonar. Mjog eru bau hjon mann- 
vaenleg. einsog {lau eiga kyn til aS rekja. 

Hjon ein bektum viS a SeyJJisfirSi. er ver- 
.5 hofSu her vestra. Vigfus Kjartansson og 
GuSrunu Clafsdottur fra FirSi. MeSan viS 
vorum aS spy.ja uppi bustaS ^eirra. geng- 
um viS inn i buS har a "Oldunni". TvHr 
menn fylgdu okkur eftir; a beim kunnum viS 
engm de.li. hafSi eg spurt ba eftir bustaS 
Vigfusar. KonnuSust ^eir viS hann. en baS 
heyrS, eg strax a beim, aS bfund lek a hon- 
um. fyrir peningana. sem hann kom meS 
ao vestan '. 



138 



!:i 




IJ 



"Hveinig UtSur honum>" 

"Pvi skyldi honum ekki liSa vel, kann lif- 
ir a peningunum, sem hann kom metS ati 
V '*tan. t^iS gjortSuS hann svo andsk. . rik- 
an ^ar", sogSu l>eir. Mikia gangskor gjorSu 
l>eir atS |jvi, metJ oteljandi t^purningum. a8 
fa a8 vita oil min deili, efnahag og atvinnu. 
Reyndi eg aS haga l>annig avorum, meS lip- 
urtS og allri kurteisi, a? l)eir skildi viS okk- 
ur engu frotSari, en l>a8 orfaSi Jja viS yfir- 
heyrzluna enn meir. HaftSi eg half ?^aman 
af, og \)6 sannast a8 segja fundust mer s!:k- 
ar spurningar og forvitni Lera fremur vott 
um osiS og osvinnu, en aS menn kynnu sig. 
HrygSi taS mig, er eg fann vott viSar hins 
sama. 

Haft hefir liaS veriS i hrakyrSum um Is- 
lendinga, aS gjarnt ac ^eim til aS blanda 
ser inn i annara sakir, \>6 eigi seu menn til 
a3 hirSa um sinar eigin. Ef lostur sa er vi8 
Jsa fastur, ma l>a ekki si. ^nilega benda Isarna 
a vanann og smckkleysuna, er hafa skapatS 
hann ? 

En buSarhaldarinr vlsaSi okkur a biistatJ 
Vigfusar. Voru t)au hjon heima og l^agum 
viS liar hinn bezta beina.. Baettum viS nu 
upp, hvaS tregur hafSi veritJ morgunskatl- 
Hrinn hja |jvi "SameinaSa" og settumst nu 
aS islenzkum snaeSingi. Fyrsta maltitSin 



I5!l 



• Islandi. alislenzkur matur, f hiisi hjona. er 
vi?S hcfSum kynst fy ii veatan haf( 

AS morgu leyti botti mrr fri'tt um a SeytJ- 
iftfirSi. to mjor «e fjarSurinn og undirlcnc'- 
iS litis. Fjollin eru ha og tfguleg o- fri«- 
«aelt viS faetur Jjeirra. 

HaldiS var af staS aftur Rcint iim daginn. 
Fjoldi hafSi baezt viS a skipiS. /EtlatSi folk 
tetta sumt til Akureyrar. sumt til Reykja- 
vikur Skamt var nu til Al^ingis, og hbfSu 
tyeir t>ingnnenn komiS um borS, — Dr. Vnl- 
tyr GnSmundsaon og sira Bjbrn t»orlak8£on. 
TalaS vnr nokkuS um hingmal Jiar a tilfari 
um kveldiS. en hitalaust. EitthvaS var 
minst a "Br^Sing" og aSflutningsbann. — 
HefSi svipaSur hopur /erlS a ferS her vestra 
a leiS t 1 binsjs, hefSi politikir or5i?5 Kavarari 
en Hun var a Bothnfu um kveldiS. En svc 
er nu ekki orSgnaegSin aeti'S til alls. 

^ ViS hofSum ar^flaS okkur f land i Husa- 
vi'k. \i\{ fcrSinni var fyrst heitiS upp f iuS- 
ur->ingeyjars>slu, upp i ASaldal. En vafi 
lek a \ivi, hvort komiS yrSi ^ar viS. Til 
allrar hamingju [jurfti syslumaSur t>ingey- 
inga aS komast um jorS og suSur til Aiding- 
18. Barst OSS su gleSifreft. er fariS var fra 
SeySisfirJii. 

Er kvelda tok og norSar drc. fell yfir 
toka. svo eigi sa skyrt til lands. Var ^vC 



i>;o 



eigi eftir neinu aJS vaka. l>6 biiiS vaeri atS 
raSgJora fcatJ, unz komiS vaeri fyrir Langa- 
nes. 



§ 44. A Hutavik. 



t*a5 var snemma um 
rnorcfuninn, aS beygt 
var inn a fjorSinn fram 
undan I lusavik. Motorbatir beiS skipsins 
fiammi meS t>eim, sem octiuSu a5 komastt 
um borS. Forum viS nii a 5 hafa okkur til 
ferSa og 'kveSja' hiS 'SanieinaSa* og koma 
farangri o]:kar fram i batinn. Eigi yrtum 
viS u neina, er fyrir voru i batnum, og gj6r?S- 
um viS JjaS af leik. til ^ess a8 vitn, hvort 
nokkur yrSi til t>ess a5 yrSa a okkur aS fyrra 
bragSi, eSa kannast vi5 fslenzka svipinn. 
En svo var eigi. ViS urSum aS rjufa ]p'6gx\- 
inp., er komlS var i land og biSja fyrir, a8 
farangri okkar vaeri til skila haldiS yf» a 
gestgjafahusiS. Litu l^a batsmenn upp slor- 
um augum og spurSu, hvort viS ktemum fra 
fra Amexiku. Jattum viS \ivi. For su saga 
fljott um baeinn, og gat eg ekki eftir \ivi kom- 
ist, hvort baejarmenn toldu paS hersiigu eSa 
friSarfrett. 

GestgjafahusiS er agaetis gistirtaSur. RaeS- 
ur fyrir \>vi 3igurj on t»orgrimsson, BarSdael- 
ingur a5 aett, mesti myndar- og snyrtimatSur, 
— attum viS tar goSan dag og gisting um 
nottina. Nokkrir Englendingar voru \>ar \}k 



■i:. 

1 




^i^ 



J 

j 


1 


J 

f 


r ' i 


1 


f : 








i 


! 




MM f 






" i i 1 






' 


11; 



f! I 






1 
t 


im 



m 

fyrir. er vi8 komum; hoftJu J,eir ven8 aS 
•kemta ser vi8 vei«ar upp urn Laxardal. I 
^Igd meS |>eim voru |>au hjonin fra Hall- 
d6r8to8um. P^H og bin skozka kona 
hans Elizabet Er hun a» Ifkindum eina 
brezka sveitakonan a Islandi. Hefir hun n« 
buiS uppi ,' Laxardal urn tuttugu ar. G^kk 
hun £ fslenzkum aparibuningi. tala«i islenzku 
sem mnfaedd vaeri, og song maeta vel — I's- 
lenzkar visur og kvaeSi. SagJSi hun okkur. 
aS enn vaeri ser to enskan tamari en islenzk- 
an. bo lfti« vaeri um hond hofS. nema \>k 
helzt a sumrin. er litlendinga baeri aS garSi. 
Fyrsta verk okkar. eftir a8 komiS var a 
gistihusiS, var a8 sfma upp a« Ytrafjalli og 
fa komiS bo«um til Johannesar t>orkeIssonar 
a SySrafjalli. a8 biSja hann aS vitja okkar. 
Lei«J ckki a longu a« viS fengum \>a or8- 
sendingu aftur. aS okkar yrSi vitjaS dagin« 
eftir. Fundum vi» ba fyrst, og \>6 oft siSar. 
hve mikil baegindi si'minn veitir a Islandi, 
einsog tar til hagar. Mun seint verSa til 
verSs metinn sa tima og verksparnaSur. er 
hann skapar, auk t>ess sem hann lyftir land- 
inu upp i tolu beirra bj68a. er yfir eiga aS 
ra«a helztu menningartaekjum nutimans. 
Hverjum framfor bessi er aS bakka. er a 
allra vitund, — manninum. sem mest er van- 
bakkaS baS. sem hann hefir bezt gjort. oM 
framfara-vi«leitnin i landsmalunum, raS- 
herra Hannesi Hafstein. 



162 






f n I 



t>a8 var sunnudagsmorgun, er viS kom- 
um til Husavfkur. LangaSi okkur til a?5 
vera vi8 kyrkju fyrsta daginn, er vi8 toftS- 
um a Islandi. Taldi eg vist, a?$ l^angaS 
saekti oil kaupstatSarsveitin, hefSi gaman af 
aS hreyfa sig lit ur husunum i jafn gotSu 
vetSri. EmbaettisgjorS byrjaSi um hadegi. 
LogSum viS at sta8 er byrjatJ var aS hringja. 
Kyrkjan er nytt timburhus, einkar snoturt. 
En fremur var autt um a8 litast, er viS kom- 
um l^ar inn. Messa var rett aS byrja. Eg 
kastatSi tolu i messufolk: atS ollu meStoldu 
o^: prestinum li'ka voru tsarna samankomnir 
25 manna, eSa salir, einsog Jjeir segja a Is- 
landi, — en eg var alls ekki viss um, a8 sal- 
irnar vaeru svo margar. Tuttugu og fimm 
manns, aS prestinum metStoldumI Af teim 
hop voru niu gestkomandi. Einn ^essara 
niu var Hollendingurinn, er upp kom me?J 
okkur. Skildi ham. ekki eitt einasta orS, er 
fram for. 



Mer syndist strax og messa hofpt, faer- 
ast treytu- og vaerSarsvipur yfir l>a, sem 
inni voru, — alia nema HoUendinginn, hann 
var glaSlegur og hress. 6x l>a<5 aS mun, er 
a leiS messuna, og komst f hamark undir 
gutSspjalli. Hefi eg 03 aldrei heyrt slikan 
ton I Heist dvalinn sami undir predikun. 
Reyndi eg aS fylgjast me^ raeSunni. en gat 
|>a8 ekki, — eg skildi hana ekki. I'ess kon- 



im 



ar raeSur og rit faer enginn skiliS, er ekki hef- 
ir &tt kost a, atS kynna ser sogu og samtiS 
hofundanna aSur. En til ^ess hefSi eg or8- 
i8 a?S vera fornfrae?$ingur. 

Eg reyndi a8 hafa augun af messufolkinu 
og horfa a HoUendinginn, eSa ut til dagsint 
bjarta. er fyrir utan beiS kyrkjuna. Vesal- 
ings Hollendingurinn I — Eg fyrirgaf honum 
baS- sem hann sagSi um fiskinn. — t>e»»i 
bjarti eldstolpi i eySimorkinni. i kyrkjunni a 
Husavik. 

Morguninn eftir vorum viS i heimboSi hja 
sfra Benedikt profasti Kristjansgyni fra 
GrenjaSarstaS. Hefir hann nu sagt af ser 
prestsskap eftir naerfelt 40 ara tjonustu og 
byr nu a Husavik og gegnir ^ar postmeistara 
stbrfum. Hann er maSur a efra aldri. um 
sjbtugt, en ern og fjorugur. viSsynn og vi8- 
feldinn i skoSunum og einkar vins£3ell. Eru 
t»au hjon mjog astsael l)ar innan heraSs, 
enda er kona bans bin niesti oSlingur. I 
sokn Hans bjuggu tengdaforeldrar minir fyr- 
ir tuttugu arum. a8ur en bau fluttu af Is- 
landi. Var kona min ein af fermingarborn- 
um bans, — fermd meS biskupsleyfi voritJ 
sama, sem foreldrar hennar fluttu vestur; 
mundu tau hvort eftir oSru og tok hann 
t>eim systrunum einsog hefSu Jiaer veriS 
daetur bans. Skirt hafSi hann beer baSar 
og systkini t>eirr? — Gestkomandi voru Jsar 



! i ■ 



fi 



Ki 



! -t 







164 



urn morguninn Gu»m. Fri«j6n88on & Sandi, 
kona hana og Johannes (JorkelMon a Sy«ra- 
/jalli. er kominn var a8 aaekja okkur ag flytja 
neim til ain. 

Fremur |>6tti mer falle^t & Husavfk. Er 
b«jar8t«8i8 prySilcga r«kta«, svo |>a» ma 
heita i^itt iSgraent tun. Morg ibuSarhusin 
eru reisuleg:, l>6 innanum og einkum veatan 
til 1 baenum standi enn torfbaejirnir. Efna- 
hagur manna mun vera )>ar i ilmof a lagi og 
1 68rum kauptunum landaina: urn engan 
au8 aS raeSa; afkoma all-fleatra aeemileg, \,6 
ematoku lifi vi8 aara fataekt. Atvinnuvcg- 
irnir eru heldur ekki fjolbreytilegir: ajiivar- 
utvegurinn og kaupavinnan uppi i sveitinni. 



J 1 



_ Vi8 urSum aiSbuin urn 

i 45. t ASaldal. daginn. t»a« var komiS 

undir kveld, er vi8 
logSum af 8ta8 upp ,' ASaldal. Kiatur okk- 
ar akildum viS eftir og m«ltum avo fyrir. a« 
b«r yr8u aendar meS fyratu akipafertS til 
Reykjavikur. en toskur tokum vih me8 okk- 
ur. For nu ferSelagiS aS atirSna og gam- 
ani3 aS grana. a» eiga a8 fara a8 n8a urn 
landiS. t>6 vildum viS eigi Uta a tvi bera. 
a3 okkur vaeri eigi sama urn Jjau ferSataeki 
•n ekki hofSum viS ^ heatbak komiS 4«ur* 
Eigi er heldur mikiS gaeSingaval i Wngeyjar- 
*y«lu. Syslan er fremur heatf^ og fatt goSra 



>J5 

rcShesta. Met mestu slaegS reyndum vi» 
•« koraast eftir. hve lengi ri8i8 vaeri fra 
HuMvfk inn til Sy»rafjaIIii. en engum bar 
•Mnan. SogSu sumir a bremur kl. tfmum. 
en aSrir sogtSu l>a8 vera fimm tfma lesta- 
gang. Gj6r«um vi8 ra» fyrir aS fara hei«. 
arleHS fcessa & fjorum timum. og myndum 
▼lo p& halda fullum virSingum. 

Agaetur vegur hefir veriS hlatimn upp fra 
Hunavfk inn AtSaldal. Er hann einsog ak- 
brautir eru beztar her i landi. ef orli'tiS v«ri 
hann breiSari. Eigi var vegtjrinn fullgjorS- 
ur inn dalinn; naSi hann ekki nema til Ytra- 
fjalls. en fcar var veriS a^ vinna vi8 hann. 
StyrSi verki fcvi Pall skald Jonwon frd Ak- 
•reyri. 

t»a» var komiS fram a nott, er vi8 kom- 
um til SytJrafjalls og forum vi8 ekki fram 
ur aactlun. En ve«ur var hi8 bliSasta. og 
rokkvatJi ekki, \>6 daginn liSi. Maettu okk- 
ur hinar aliitSlegustu viStokur. StivSnutSum 
vi8 af hestunum og vildi eg Iftt nota sasti. er 
sett var mer til boSa; sagSi sem var. a« eigi 
vaeri eg gangmoSur. tvf nu hefSi eg helzt 
til lengi setit$. 

Rum- viku tofSum vi8 a SySrafjalli hja 
magfolki okkar, og gjortJi baS okkur alt til 
*n«gju. bo annaU'mi vaeri mikill. Var tuna- 
slattur rett byrjaSur. er vi« komum bangaS, 



'I 



I ;F 



166 

P6 Ur Svava. tcngda»>atir mfn. me8 okkur 

Liggur le,8,n fram hj4 Hraunkoti. l>„ 
bjuggu tengdaforeldrar m/nir allan siim bu- 
-kap a Island! og bygSu l>au upp b«i„„. 
Var hann me8 somu ummerkjum og ],«« 

aS he.m til aS sko^a hann. Bua bar nu 
br«8ur Wu, Halldor. J6nas og Armann. 
Porgnmssynir. Eru teir braeSur Sigurjon. 
gestgjafa a Husavfk. I^^gum vi8 ^ar hi„„ 
bezta bema. og eftir nokkra viSdvol held- 
um y.8 afram g ri8u teir br«8ur me8 okk- 
ur ut aS Sandi. 

Var GuSmundur heima og fagnaSi okk- 
ur I hiaoi. 

^ Sands baer er einn me8 eldri baejum bar 
. dalnum. - storar baejardyr og long gong 
t.l baSstofu. Standa bus {,6 allvel Eig! 
virtist .T^ej efnahagur beirra SandsfeSga meir 
en I meSal lagi. Eru beir aS kaupa jorS- 

'"S\* ,'.' ^"" "" ^^"* ^*'^ *°l"vert upp 
vi3 hi8 eldra mat hennar. fyrir baS aS beir 
hafa baett hana storum. Fa beir bannig 

island! """ ""'"""^ """ ^""'^^"^^^^^ • 

Heldur heyr«i«t mer a GuSmundi. aS hann 
Janga Ul atJ skjotast .noggva fer8 hinga* 



m 



▼e«tur; fara h^r um bygSir og Icynnast monn- 
um. Helt eg vi8 hann aS slik ferS myndi 
mega takast og ver«a honum odyr. HefSu 
flestir Islendingar vestra gaman af a8 heyra 
hann og sja. og eigi myndi ^eir vertSa dyrir 
a greiSa. Mun Jjo efnahagur hans heldur 
hamla sli'ku ferSalagi; \>6 hins vegar vari 
baS okki nema anaegjulegt, a8 mahmetandi 
menn aS heiman gaetu tekiS ser besskonar 
ferS a hendur og komiS hingaS i kynnisfor. 
Myndi taS faera Island a« ymsu leyti nasr 
okkur, en nu er baS. og vi» her oSlast vi» 
^*? *^*'" skilniiig a ymsu. sem Jiar er aS 
gjorast. Svo gaeti JjaS leitt til hagnaSar fyr- 
ir ba sem heima sitja li'ka. t>aS er alt of liti8 
um utanlandsferSir me«al bJoSarinnar til a* 
leita ser froSleiks og bekkingar, er aS haldi 
maetti koma heima, i verklegum efnum. 

Eigi vaeri batS nema anasgjefni, ef bygSir 
Islendinga her vestra gaetu orSi» til bess a8 
skapa bessar milUlanda ferSir. Erum viS 
nu orSin svo a vegi stodd her vestra, a8 vi8 
gaetum bo3i8 manni aS vera, ef til okkar 
kaemi. Svo mjog hefir nu skipast si Sari ar. 
«i8an erviSleika arin fyrstu hurfu og alfan 
her vestur um var h'tiS F.ygS. TruaS gati 
eg, a8 ti8ar fertSir heimanaS r i gtetu 

komiS a8 meira gaurni, en bo -ga vaeru 

austur sendar nokkrai pcninga upphcetJir. 

-nginn fer svo aS heiman, aS ekki fwri hann 




ill ' 1^: 



-■ ^ t 



he.m meS ^r .flur ym*» „ .,„. |,.kkmgu. 
Ufan a bekkingunni byggi, ramforin. Mm 
»)j65inni er tvo afar naufitynleg. vilji h6. 
reynast kollun «ni<i tru, "a^ eltka. bygffia 
og treytta' & landift". *■' 

^eningarnir heJJan ganga til kaupmannt- 
ina. - - fynr danskan mat. er enga venilega 
•a5nmgu vcitir. en taelir hugann b«nga8 
burtu. .em J,eir komu frA. J,ar Mem fceir eiga 
«0 Iiggja f haugum. einsog sandur i •jivar- 
•trend, teir vekja truley.i og vonleyw 4 
landmu og iSreian bew. vegna tea., hve 
ervitt gengur a« afla au«.i„. heima. me« 
hinum ureltu vinnubrogtJum og tilkostnaSar- 
jomu iar«r«kt. Vonley.i8 ^tur um «g: 
Ekk, er hfandi a I, ndinu. og betra a« vera 
Dj6nn f utiondum. tar .em peningarnir era 
n6gir, en eigin herra a l.landi. 

Aftur a moti myndi ferSalog til dtlanda 
cy3t teim .j6nhverfingum og vekja longua 
til a8 gjor . eitthvaS .vipaS heima og ferJSa- 
maSurmn ser fyrir ser haft eriendi.. t>6tt 
torfeSur vorir vaeru menn miklir um alia 
hluti. getum ver taeplega att von a bvf. a« 
mennmg teirra og vcrkleg bekking hafi ver- 
15 8VO langt a undan samtiSinni. aJS htin se 
ni^jum teirra naegileg. eftir a« komiS er 
rram a tuttugustu old. 

Hversu me8 okkur GuSmundi Mmdi.t. 
J>arf eg ekki a8 greina. EitthvatJ fann eg 



Ififl 

a« ritsmi'Sum hans urn kyrkjumal vor her 
veitra. og jdtaSi hann. ah |>ar hefSt hann 
veriS full 6kunnugur. Kom mer til hugar. 
a8 slfkt hi8 sama hefSi hann RetaS lagt um 
afskifti vor her vestra. af stjornmAlunum 
heima. En a l>vi let eg ekki orla. ^vf ba 
hefSum vi8 veriS mat. Er hann hinn gla8- 
atti og gestrianagti heim a8 saikja. rasSinn 
vi« gesti. og froSur um margt. Vel mali 
fannn. falslaus i viSmoti. hreinlyndur i 
•vari. altiSlegur og ofeiminn. D6kkh«r«ur 
og graeygSur. me8alma»ur a ha8. grann- 
▼axinn og hvikur a faeti. 

A8 Ytrafjalli komum vi8 nokkrum sinn- 
um. to dvolin vaeri ekki long i dalnum. ,' 
Indri«i t'orkelason i tola hinna nafnkunnu 
ASaldaslmga. skald gott og ,' tolu hinna 
meiri frap«imanna i baenda roS. Eni |}eir 

fnendur hann og GuSmundur a Sandi. 

SimaatoS er a Ytrafjalli og er IndriSi .fma- 
■tjori; en betri virSist starfi sa til utdrattar 
•n aSfanga. t>eim sem hefir. ekki sfzt begar 
husbondi verSur sjalfur aS gegna sfma fyrir 
P& sem koma og leggja niSur verk vi8 hva« 
sem hann er aS gjora. Ber ntundum vi8. 
a5 fratofin getur or8i« nokkuS long, og 
bott dagur se langur a Islandi um hasumar- 
i». kemur l>6 a8 lokum nottin. ^egar enginn 
getur unniS. 

Svo vildi tofin vertSa siSasta skiftiJS. er 



170 






eg kom aS Ytrafjalli. For eg Jjeirra erinda. 
aS sima vestur i Skagafjor^. 

MeSan eg tafSi viS si'mann, komu bang- 
aS si'ra Helgi Hjalmarsson, fra GrenjaSar- 
staS, 03 Magnus t»orarinsson tovelastjori, 
fra HalldorsstoSum 1 Laxardal. Var nu 
fari8 aS tala urn Ameriku. SpurSi Magnus 
eftir velum og verkfaerum, er notu8 vaeri 
yiS jartSyrkju vestra; en sira Helgi eftir 
ymsum monnum, og Jjo mest urn kyrkjumal. 
Forum viS ekki af staS fyrr en undir kveld; 
gekk si'ra Helgi meS mer til SySraf jails, en 
teyntidi hestinn. SpurSi eg hann eftir, hversu 
gaefist brauSa-samsteypan, og let hann lititS 
yfir. HallaSi ^aS ekki skotSun Jjeirri, er eg 
hafSi um JjatS haft a8ur. 

BrauSa-samsteypan a Islandi var gjorS 1 
bvi auj:namit5i, a« faekka prestum 1 land- 
inu. Einsog atSur var. Jjottu sum brauSin 
otarflega lett, rinnur of li'til og prestar of 
margir. Var einhver haefa fyrir Jjvi. eina 
og tilhagaSi a stoku stoSum. Hefir tveim- 
tr, tremur og jafnvel fleiri prestakollum 
veriS slagitS saman i eitt. eftir bvi sem |jau 
hafa losnaS. Af Jjessu hefir leitt I>aS. a« 
nu eru prestakollin or?5in svo stor, a?$ ervitt 
er fyrir prestinn atS inna af hendi ^a hjon- 
ustu og heimsoknir. er aSur tiSkaSist. Get- 
ur hann buiS um all-langan ti'ma f brauSinu. 



171 



an beu a8 verSa verulega kunnugur helm- 
ingi soknarmanna sinna. 

Hvilik ahrif baJS hefir d kyrkjulif f sokn- 
inni, er autSsaett, einkanlega jjegar vi8 l>aS 
bastist, a8 prestinum er fremur setlaS a8 
•tunda bu en baenagjortS. t»egar brauSun- 
um var steypt saman, sast yfir meS JjaS. aS 
brauSstaekkunin hefSi ,' for meS ser meiri 
vinnu. er helzt utheimti. aS presturinn gasfi 
«ig allan viS embaettinu. HefSi honum hvf 
ekki att aS vera aetlaS aS stunda bu jafn- 
framt En eigi voru launin haekku?$. svo aS 
hann maetti missa ta atJstoS, sem buiS veitir. 
Hlyzt baS tvf af. aS hann vanraekir aS 
nokkru hvorttveggja — buiS og embattiS. 
tefur t>aS hvaS fyrir oSru. 

GrenjaSarstaSa prestakall tekur nu yfir 

fj6rar soknir, er serskildar voru ofan aS arinu 

1860. _ GrenjaSarstaSa-. Mula-. Nes- og 

HelgastaSa-soknir. Er t>6 vfSa verr en Jjar, 

hvaS vegalengdir snertlr. 

Fyrir tilmasli GuSmundar a Sandi og 
beirra t>orkelsEona flutti eg messu i Nag. 
kyrkju, sunnuda-inn 14. julf. Var veS^-.r 
hiS fegursta og {dvi vel sott ur dalnum. 
Kyrkjan er nytt og vandaS timburhus, en 
ekki mjog stort. Messa byrjaS, urn hadegi; 
kom organisti og songstjori fra Husavik. 

Er messa var uti ste GuSmundur a San li 
I stolinn. TaiaSi iiann fyrst nokkur orS um 



\ -r 



172 



utflutninga fra Islandi og hvaS af i>eiin hafi 
leitt, — skilnaSur milli aettmenna og vina. 
er morgum hefSi reynst gle8i- og gaefumiw- 
ir, er eftir satu, eSa ut foru; oSrum aftur 
heill og hamingja i heimi nyjum. Gat hann 
b& burtflutninga JiaSan ur sveitinni. mintist 
Jonasar Kristjanssonar og GutSrunar konu 
hans t>or8tein8d6ttur, er vesiur hef8u faritJ, 
og buiS 1 Hraunkoti og veritS nagrannar 
hans. KvatS hann daetur \icirxa. tvaer nti 
hingatS komnar. eftir tuttugu ara burtuveru. 
og her staddar. asamt Jjeirri |jri8ju, er ald- 
rei hefSi flutt. Ba8 hann folk a« taka beim 
vel. 



i ^.1' 



Vorum vi« GuSmundi takklat fyrir g6«. 
vild hans; en eigi Jjurfti fyrir folki a8 bryna 
gestrisni. AliiSlegri viStokur en okkur 
maettu t>ar i sveitinni, var ekki unt aS veita. 

Er vi8 komum ut ur kyrkjunni, kom bond- 
inn 1 Nesi til nn'n, og sagSist eiga aS af- 
henda mer sendmgu, er hann hefSi veriS 
be8inn fyrir til min. Var taS lax afar mik- 
ill. Enskur maSur. Captain W. A. Lamb- 
ton, var tar viS veiSar upp meS Laxa, og 
sendi hann mer laxinn. . Ekki hafSi eg setS 
kapteininn og bakkaSi \>vi sendinguna |>vi 
aS daginn sem eg var staddur a8 Ytrafialli. 
var tjonn hans sendur tangaS til a8 sima 
fram til Husavikur. Atti eg tal vi8 hann 



173 

stundarkorn Jiar a hlaSinu og hjalpaSi hon- 
um vi8 simann. 

t>6tti8t eg nu ekki hafa fariS onytisfor aS 
Nesi tenna dag: maeta alutSar vitJtokum. 
kynnast fjolmorgum t>ingeyingum, og fa svo 
fj6r8ung8-lax aS launum. Ollum gestum, 
■^r til natSist. var boSitS inn i bae og veittur 
par matur. Var ^rongt setin bortSstofan 
og mun l>a8 ekki hafa veriS i fyrsta skifti. 

Nu var liSin rum vika fra Jjvi vi8 kom- 
um upp 1 AtSaldal, og for nu aS styttast ver- 
an bar i sveitinni. t>riSjudaginn 1 6. juli var 
lagt af 8ta8 og ferSinni heitiJS til Akureyrar. 
LeiS liggur um a EinarsstoSum ; en bangaS 
langaSi mig til aS koma. t>ar byr Sigurjon 
FriSjonsson fra Sandi. — Var nu strax byrj- 
a?S atS kveSja, 1>6 dvolin vaeri ekki 'ci.gri. 
KvitSum viS fyrir. aS faera okkur, viS vor- 
um 1 vina og fraenda husum, og orSin bar 
kunnug ollu foiki, einsog hef6um viS att bar 
heitna i morg ar. 

ASur en eg kom til SySrafjalls. hafSi eg 
oft heyrt Johannesar getiS. GuSmundur a 
Sandi getur bans i ritgjorJS um t>ingeyjar- 
syslu, er ut kom fyrir nokkrum arum i 'Eim- 
reitJinni', og telur hann skald gott, fastan £ 
trygtSum vi8 alt baS, er Island a aerkennilegt 
og gott, i sogum og siSum, og kallar batJ 
ekki af bending einni skeS hafa. aS daetur 
hantheita: Asa, Signy og Helga. 



Ill 



H 



174 - 

Enginn er hann yfirlaetismaSur; fremur dul- 
ur 1 viSkynningu. en kynnist vel, og ^arf 
eigi lengi aS eiga tal vi« hann. svo vart verSi 
greindar hans. Hann er bacSi apakur ma«- 
UT a8 viti og vel lesinn. frjals i skotSunum. 
baegilegur f viSmoti. og manna vinsaelastur 
par innan heraSs. 

ViS kvoddum hann urn morguninn heima 
I hIaSi. Sonur hans t>orkelI, er Jja urn vor- 
i8 tok inntokuprof i gagnfraeSaskoIann a 
Akureyri. fylgdi okkur. og for me8 okkur 
til Akureyrar; snori hann tar aftur meS 
hestana. Einnig fylgdi kona Johannesar 
okkur aleiSis. inn aS EinarsstotSum og upp 
aS GoSafossi. 

A EinarsstoSum tofSum viS nokkra stund. 
Sigurjon er haeglatur maSur og yfirlaetis- 
Ii'till. en baegilegur og viSfeldinn heim aS 
saekja.^ Hann er prySisgott skald, og h.-fir 
63inn* flutt morg agaetiskvaeSi eftir hann 
Ekki er laust viS, aS tunglyndisstrengur se 
snertur i IjoSum hans. enda er hann maSur 
tilfinnmgarikur og ser niisfellurnar morgum 
betur. 

I landsmalum hefir hann avalt fylgt 
Heimastjornarflokknum, moti broSur sinum 
og fraendum, jjeim Fjalls-braeSrum. Kom 
okkur tar vel saman. Pa^ er sannfsring 
mm, aS meS kosningaurslitunum sumari* 



175 



1908 hafi t>j6tSin stigiS atort afturfararspor i 
sj al f staeSis-barattunni. 



F r a EinarsstotSum 
§ 46. Ta Akureyrar. var okkur raekilega 

fylgt ur garSj. ReiS 
Sigurjon og systir bans me8 okkur vestur 
yfir heiSi og upp a?S GoSafossi. I fossin- 
um er folgin harpa Glums Ceirasonar, og er 
svo maelt, aS eigi muni verSa skaldavant i 
t»ingeyjarl)ingi meSan fossinn fellur i gljiifr- 
m. t>ar hja fossinum kvoddum viS mag- 
konu mina og J)essa vini okkar, er fylgt 
hofSu okkur a braut. Vorum viS nu aftur 
orSin ollum okunnug a Islandi. LeiSir skild- 
ust viS vesturenda bruarinnar a Skjalfanda. 
— hvort sem tser eiga eftir a8 liggja saman 
aftur. 

Lett var f lofti, glaSa solskin og hiti; veg- 
urinn goSur, og forum viS nu aS reyna aZ 
ri'Sa hart. HefSum viS sjalfsagt '.omist 
lengra l>aS kveld. ef ekki hefSi toskuhest- 
urinn tafiS okkur. Hann vildi ekki rekaat 
lata, vildi altaf snua aftur, — og l>a8 vild- 
um vi8 lika. 

RitJiS er ut LjosavatnsskarS. Er ^atJ 
langur spolur og fagur. VatniS er annaS 
baS fegursta, er eg hefi seS en hitt er t>ing- 
vaU'-'atn. Endr -r vatniS og baerinn. er 
n. Tcgur af vatninu, bj6t)fraegt i aogu 



'( ■ ,' 

"if ■ i. , 


i 


' ■ !■ 




' ' i 




\ ^! I 


! 



176 

/.lands. Skiftir Ljosavatn me8 Wngvollum 
fr«gS.nn. um hann atburS. er dyp.ta f,y8. 
.ngu hef.r haft fynV sogu tiotJarLnar fra 
tv. landiS bygSist. A Ljosavatni bj6 fyrir 
rumum n.u hundruS arum bondi. er l6g,ogu 

embaett. a ollu landinu. MeS faorSri r«8u 
as Logberg. kristnaSi hann land alt. og a 
i>ann hatt afstyrSi innanlands ofriSi og v£g- 
um. er e.tt hef8i til gidtunar fyrir ti68ina. 

«undr logom at ver monum sifta oc frib- 

r {-r " ^"'^ "^""'"^^ I'^^^ra or«a. 

og etu svo vera, sem I^orgeir sagSi fyri; 
-m log.n. a orSa tessara hefSi Jalt veH8 
mmst. hversu margt hefSi td ekki or8i8 a 
annan veg. en skipast hefir. um hagi hioti. 
arinnar. * hjwo 

l-egar komiS er heim ur londum. tar sem 
«.nnmgarmerkin um ag«ta menn og stZ 
*raega sogulega atburSi eru svo gott sem a 
fcvenu strai. saknar maSur ^ess' hvITat: 

•ngan smekk fyrir sifkt? Ekki aetti sveit 
«num, hverri um sie a« ^^.^ u * / . 
-,^* i" , ^' ^^ ^^"^a Pa8 ofverk, 

«eS longum t,ma. aS koma upp einu slfku 
n^mmsmerki um si„„ ag.tasta' mann it 

.Jdr. t.8. Nyt. tjoSin a tann hatt. ,' fyll,« 
m«h, ahnfa og atgjdrfis sinna beztu manna 



17; 



u_- meS K, n,6.i Ic y r , u m f I a „ d . 

Sam.,,ni, OorRdri a Li6,ava.ni var Q„. 

PJoBma um, aS v.r,n,l utiendum yfirganiji 

I>i68ari„„a,. Set.ar aeUu a« v" a t.^' ""T 
"^"- af !,«,„„ f„,„„ goal r TaTat 
o| greyp, , f.^^allana fr^gSarorsfn g6S„ 
og morgu. 1.V,- tra., fy„> allar frellfaS 

•leinarnir sem lala bejl. "^ 

.11. aS hafja h.r „m,koe ( hilt e8 fyr„ til 

"• a t u r eSa ta vit i noklcra stWenta- 

laust v,8 a .tundun,. ,8 orSin -siiSur' og 
matur ,eu ,amgr6i„ hugtSk f ^larlffi ^^s^ 

lagSur , „r8,„: '^fniS ySur f,«„i68um 4 
hm.num,_,af„i8 y8ur maS * 



178 



h i m n u m. Gleymist fcatS \>a, atS ckki ver8- 
ur vitiS keypt; matarins getur t>j6Sin afla9, 
en dyrmaetasta gjofin cr su, atS geta avaU 
haft m e n n fyvir augum. — En me^al 
manna vertSur Jon SigurtSsson aldrei siztur 
talinn. 

I^atS teygtSist ur veginum, og a dag- 
inn leitJ fyrr en varSi. ViS hofSum hugt- 
aS okkur, atS komast eitthva?5 vcstur fyrir 
Fnjoska, en urtSum atS haetta viS taS og retS- 
um af a?J leita gistingar a Halsi i Fnjoska- 
dal. Byr Jjar sfra Asmundur Gislason, br68- 
ir sira Hauks Gislasonar i Alaborg og GartS- 
ars kaupmanns i Leith. Eigi voru husra?J- 
endur heima. er vi8 komum; var l>o beini 
til reiSu, en eigi kvatSst l}j6nustukona geta 
keitiS okkur gistingu fyrr en husbaendur 
kaemu heim. 

Eftir kveldvertSinn var mer reikatS ut i 
kyrkjuna. HafSi eg gaman af atJ skotSa 
hana, \>\i hun virtist nokkutS gomul. E> 
hiin tiiiiburhus, bikatS utan, svo ekki er ytra 
skrauti Jjar fyrir aS fara. Fatt fornra og 
dyrra muna virtist mer tar inni. t*6 sa eg 
)>ar inni i altarisskapnum forna visitaziu- 
bok, aS eg belt vera. Var hun mikiS i blotJ- 
um og orSin litt meSjaerileg. Var l>ar inn- 
feert, yfirlit yfir eignir kyrkjunnar og getiS 
biskups-komu, fra ymsum timum. i titS Hola- 
biskupa. Sa eg t^r rithond Halldors bisle- 



179 



ups Brynjolfssonar, Bjarnar profast* Hall- 
dorssonar o. fl.. Heyrt hafSi eg aS allar 
kyrkjubaekur fra eldri tiS vaeru nu komnar 
suSur til Reykjavikur. t^arna var ^6 ein 
eftir. 

Er eg kom lir kyrkjunni voru prestshjon- 
in komin heim. TjaSi eg presti vandkvseSi 
min a8 ekki hefSi l>j6nustukona Iseirra hjona 
l>oraS a?$ leyfa okkur gistingu an lieirra sam- 
bykkis, en eg vildi \>6 helzt ekki jaurfa lengra 
aS fara. Kva8 hann okkur gistingu heim- 
ila, og attum vi?5 Jiar hinn bezta nattstaS. 

Um kveldiS hafSi eg orS a \)\i viS einn 
vinnumannanna, er mer virtist helzt sla ser 
fyrir, aS strok vaeri i einum hestinum, og 
vaeri eg hraeddur um. aS vio myndum tapa 
Jjeim um nottina. CkvfSinn sagSi hann eg 
maetti vera um laaS og bauSst hann til a5 
vaka og hafa meS Iseim eftirlit. t>aSi eg 
baS, en gjorSi Jjo jafnframt raS fyrir, a?J 
baS myndi kosta eigi all-litiS, Jjvi daginn 
eftir varS vinnumatSui aS ganga aS verki 
sem hinir, myndi hann JDa ekki vilja legjTJa 
a sig voku um nottina fyrir neitt smarcrSi. 
Ba5 eg hann nii aS sja svo t';l aS hestarn- 
ir yrSu allir komnir helm i hlaS og tyj^jaSir 
ekki siSar en kl. 7 um morguninn. LofaSi 
hann {jvi. Allir voru hestarnir visir, komn- 
ir i hlaSiS og reiStygjaSir um laaS leyti sem 
viS komum a faetur. SpurSi eg t>a eftir. 



.'i " 



» 

I: I 

s i 



180 

hvaS gaszlan kostaiSi og sag&ist hann setja 
hana e i n a k r 6 n ti . ef mer ekki |>0etti |>a9 
of dyrtt 

— Hver mynd^' vilja vaka yfir heitura 
ferSamanna her i alfu fyrir 27 cent um 
nottinal 

Eigi t}6tti mer fagurt & HkUi og fremur 
harSbalalegt. Skildi eg naumast i, hvem- 
ig komitS hefSi veritS til oSru eins tuni og 
)}ar er. ur annari eins grjoturS. A H&la 
bjuggu \>6 aSur fyrri miklir rikismenn. 
einsog si i (^orsteinn Palsson, er |>ar var 
lyrra hluta nitjandu aldar og \t6tti hoftS- 
ingi mikill. t>ar bjo lika prestur um }>a8 
leyti. er reisti ser l>ann oveglega minnia- 
varSa, atS lata eySa ollum skdginum fyrir 
framan Hals og of an aS Fnjoska, — svo aS 
f eS ekki rifi af ser ullinal Var 
mer sagt. aS fengitS hefSi hann styrk fra \iri 
opinbera til liessa barf a fyrirtaekisi Nu er 
liar ekkert nema blasin grjoturtS og grair 
melar. Hefir hann ekki metiS skoginn jafn 
raikils og Viga-Glumur, er mat hvern hris- 
runna halfs eyris: 

"Half 8 eyris met ek hver j an 
hrisrunn fyrir a sunnan". 

ViS logSum snemma af staS, og kl. 9 
um morguninn vorum vitJ efst uppi a Va81a- 
heiSi. La ba snjor viSa i lautum og daeld- 
um. og taS nokkru neSar en a ha-heiSinni. 



I- i 



in 



Setti atS mcr hroll aS ajk l>a8. Klukkan um 
10 komum vi8 ofan aS VarSgja; unbri t>or- 
kell tar aftur me8 hestana, en vi8 t6kum 
okkur feiju yfir VaSlana. 

VeglititS fanst mer vera austanvert a heiJJ- 
inni, en vestanmegin er hIatSinn goSur vegur, 
op Jjo nokku8 brattur, ef fara aetti yfir hann 
meS vagni, Vaeri JjaJS \>6 vel mogulegt. 
Vestan af hei^inni er fagurt yfir EyjafjbrS 
aJS lita, enda er utsyni t>a8an hiS bezta. Var 
l)a8 ekki hvaS aizt |)enna morgun, Jjvi hvergi 
bar 8kugga e8a sky a haf e»a himin. "Skin 
mot solu EyjafjortSur". matti segja og gat 
ekki ofurmaeli heitiS. 

Inni I fjarSa^botninum stendur Akureyn; 
veitir tatJ utsyninu tilbreyting og 8vip. t>6 
€r fegurra a8 horfa inn til baejarins. en ut 
fra honum. Inni i kaupstatSnum er })rdngt 
og utsyni litis og skamt miUi fjalU og fjarS- 
ar. 

Akureyri er hofuSbaer NorSurlands. f>ar 
er GagnfraeSaskoIinn og Jjar situr varabisk- 
upinn fyrir NorSlendingafjorSungi. Flest 
stormenni staSarins voru a8 heiman komin. 
er viS komum bangaS: Stefan skolameistari 
suSur til Altingis. sira Matthias til Reykja- 
vi'kur, varabiskup til prestastefnu a Holum. 
Gafst Jjvi hvorki kostur a aS skoSa kyrkj- 
una eSa skolann; gengum viS \>6 upp i skola- 
garS um kveldi6. Stendur skolinn uppi i 



mk 



m 



1!<2 



brekkunni fyrir ofan baeinn. Er garSurinn 
umhverfis graenn og grosugur og auSsjiian- 
lega yrktur vel. 

Vi8 gengum forvitnisfcrtS urn verzlunar- 
hutin. er morg eru fremur myndarleg. Eru 
bar nokkrar »erverzlanir. svo sem tobakt- 
**.?*' /*'**yKia^>"*' brau«86luhu8. klacSa- 

•oluhus, auk hinna almennu soIubuSa. 

Hvergi sa eg kaffihus etSa skeggrakarastofu. 
og held eg hvorugt hafi veri8 til. Geatgjafa- 
hus eru bar tvo: Hotel Akureyri* og Hotel 
Oddcyri*. Heldum vi8 til & bvi fyrnefnda. 

Sjavarutvegur er mikiS stundaSur fra 
Akureyri. og sildarveiSi. KveldiS sem vi8 
komum vorum viS atJ reika upp meS hli5- 
inni. Virtust kaupstaSarbuar flestir gengn- 
ir til naSa. bvi kveldsett var orSiS. Um kl. 
12 bles skip fram a firSinum. VarS ailur 
b»rinn alt i einu kvikur af folki. HraSaSi 
baS ferSum ofan aS bryggju. og fylgdurnst 
vi5 meS, til aS sja. hvaS um vaeri aS vera, 
Var pA skipiS aS lenda. t>ctta var si'ldar- 
veiSaskip. 

Most af folki t>essu voru konur og ung- 
lingsstulkur. er vinna aS sfldarverkun, og 
Kelt eg helzt bar komiS vera alt kvenfolk 
kaupsta Sarins. Lsetur baS naerri, aS fliri 
partur kvenfolks bar i baenum gefi sig i 
bessa vinnu. Fram a bryggju-hliSinni stoS 
afar langur stokkur, og var ausiS £ hann 



^Idinni framan af dcipinu. Um bryggjun. 
lagu halftunnu stampar. 

F6r nu kvenfoUiS a8 draga stampana aS 
stokknum. bvi ofan i |>a let jsaS sildina. Var 
bvf borgaJS vist a stampinn. Tok nu hver 
sem betur gat til sfn stampa. og ur8u um 
l>a« sviftingar og sumar afskiftar, er yngri 
voru og kraftaminni. Aftur na8u nokkrar 
bxr eldri. fleiri s.ompum. en haer hofSu me8 
a8 gjora. Var all-mikill hys um bryggjuna 
me8an a stampadraettinum stoS. Fanst 
mer vinnan og verkatilhogunin soSaleg, og 
raunalegt. a» ekki skuli vera um a8ra at- 
vinnugrein a8 raeSa fyrir kvenfolk Jiar f 

kaup8ta8num. og konunum sambotSnari. 

Ekki var 8ildin verkuS annaS. en a8 klipt var 
lir henni kverkin og henni svc KastatS f 
stampinn. bar sem hun atti a8 saltast. Var 
auSseJS a« margar voru verki ^essu vanar. 
bvi b«r voru yfri8 hraShentar. — Sagt er. 
aS Bandarikjamenn hafi kent Islendingum 
Jjessa meSferS a sildinni. 

Vi8 tofSum a Akureyri i tvo daga. Kom 
eg bar I citt bus. til Bjorns Lindals mala- 
flutningsmanns. Er hann aettaSur aS vest- 
an. en kona bans utlenzk — af byzkum aett- 
um. Er hann allvel efnaSur og ahrifamaS- 
ur i' syslu- og baejarmalum. Helt hann ut 
blaSi um tima, en gefur sig nii eindregiS vi8 
logfraeSisstarfi. 



184 



§ Daginn sem viS 

47. Veatur i Skaga- i _ ^i ai 
* komum til Akureyr- 

okkur Rognvaldur Bjarnarson, moSurbroSir 
minn, fra Rettarhoiti, meS sjo hesta skag- 
firzka, utlaerSa i ganglist og goSum siSum, 
atS ssekja okkur og flytja heim til sin. Var 
Rettarholt annar baerinn a NorSurlandi er viS 
hofSum heitiS ferSar til, en hinn var SySra- 
fjall. Kom eg simabotSum til Rettarholts 
fra Ytrafjalli og atti bans \>\i von, en ekki 
bekti eg bcipn. Skomtnu eftir aS viS kom- 
um gekk eg norSur aSal gotuna er liggur 
upp fra gestgjafabusinu, sa \)a hvar tveir 
menn komu ri6andi. Fanst mer strax aS 
annar lieirra myndi vera kominn minna er- 
inda, en ekki var eg viss um hver {seirra JjatJ 
var, ne hver sa vaeri, fanst \}6 eg bera kensl 
a hann. StaSnaemdist eg \)\i a gotunni og 
heilsaSi. Toku l>eir kvetSju minni. SpurtSi 
eg hvert ^ar vaeri kominn Rognvaldur fra 
Rettarhoiti og jatti hann \ivi. SagSi eg \>a 
til min og l>6ttist goSur af aS hafa tekt hann 
atS fyrra bragtSi — Roltum viS fram og aftur 
um kaupstaSinn um kveldiS og drogum ekki 
ur viSkynningu. Bref hofSu gengiS milli 
kans og foreldra minna fra t>vi viS forum 
af Islandi — i 29 ar, en ekki hofSum vi<S 
talast viS fyrri, svo eg til myndi. 

t»aS var fariS a8 halla hadegi. daginn 
eftir, er viS komumst af staS. Liggur leitS- 



185 

in fyrst ut meS kaupstaSnum uhz hiin beygir 
mn Horgardalin . Er i>a8 eggslettur og 
upphlaSinn - ■ ?ur. M., jt svaeSiS er fagurt 
og emkennil gt a bessari leiS. Er tilkomu- 
mikitJ yfir aiu. aS Ifta r g heim aS MotJru- 
vollum, amtmannssetrii.u fraega er getiS hef- 
«r ser goShelgi ,' seinni ti8ar scigu landsins. 
sem bustaSur margra agaetismanna. svo sem 

5f?/* °'^''*'"^^"'' ^""™« Jonssonar ofl. 
il MbSruvalla ri8u SkagfirSingar sumariS 
1849. sem fraegt er orSiS. er t>eir hropuSu 
niSur meS yfirgang og logleysur embaettis- 
manna a NorSurlandi. — Er nu aSeins einn 
he.rra manna a 1,'fi. er i for beirri voru. hinn 
goSkunni oldungur Brynjolfur Brynjolfsson. 
er her byr vestra. en lang flestir Ibngu til 
moldar gengnir. 

Er ofar dro og upp f Oxnadalinn kom 
sazt heim aS Baegisa. ViS aSum niSur me« 
anni. nokkru fyrir neSan bae, hja brunni 
Par er iSgraenn flotur, einsog raektatS tun. 
Var fagurt heim aS baenum aS h'ta og ekki 
laust viS aS svipir saejust eftir mikilmennin 
tvo, er halda munu uppi nafni baejarins svo 
lengi sem bJoSarinnar getur. Arnljotur og 
J6n eSa Jon og Arnljotur. — h vert nafniS 
a aS vera a undan ? 

Er upp 1 dalinn kemur sest H r a u n - 
drangi upp af Hrauni — bae Jonasar 
Hallgnmssonar. Sagt er \>6 aS vafi leiki a 



kiiic. 



:n. 



186 



\)vi, hvort Jonas hafi faeSst a Hrauni eSa a 
SteinstoSum. Kemur Jjetta nokku'S i sama 
itaS, \}\i a Hrauni olzt Jonas upp og vertSur 
baerinn avalt viS hann kendur. Einkenni- 
legur er Drangurinn, snarbrattur tindur, og 
gnaefir upp yfir fjoll og hola, Jiar fyrir ofan 
beeinn. "t>egar ferSamanninum vertSur lit- 
iS upp til Hraundranga, sem gnaefir beint 
upp undan baenum, dettur honum osjalfratt 
1 hug, natturan sjalf hefir reist elskhuga sin- 
um l>enna minnisvarSa," segir Hannes Haf- 
steinn. Sjalfur stendur baerinn hatt, "rett 
viS haa hola, hraunastalli undir." 

ViS tokum daginn svo seint, aS viS naS- 
um ekki nema aS t>vera um kveldiS. Um 
morguninn risum viS sncinma og vorum 
komin undir OxnadalsheiSi um hadegi. 
AtSum viS t>ar, hja Lurkasteini, settumst 
niSur i grasiS og tokum upp nesti. HeiSin 
er viSast hvar vel grbsug og furtSaSi mig a 
aS hun skyldi ekki vera fyrir annatS notucS 
en afrett og heldur viS hana baett en af henni 
tekiS, \>vi nu hafa SkagfirSingar keypt og 
lagt undir hana Bakkasel. Girt hefir veriS 
meS gaddavir baetSi austan og vestan viS 
heiSina. Ganga nu ekki hestar SkagfirS- 
inga eins a Oxndaelingum og fyrrum. A 
heiSinni saum viS viSa storar hestahjarSir, 
feitar og saellegar. 

ViS vorum orSin l>reytt er viS komum 



187 

ofan aS Ytrikotum. ASum viS ^ar og 
drukkum kaffi en hofSum skamma viSdvol 

. r^. l";"/"'""" ^*^ ^* ^"8«^ ^^^^r aS na 
Miklabaejar og gista l>ar. En einhverra 
orsaka vegna var gisting ekki heimil er bang- 
aa kom skemst var \>a Ifka eftir. til 
Rettarholts. heldum viS tvf af-am alia lei8 
Vorum viri td buin aS vera sextan kl. tf-na 
a hestbak.. fra ^vf vi5 logSum af staS fra 
Pvera Var betta onnur lengsta dagleiSin 
er viS forum a Islandi. en bin var fra StaSar- 
bakka I MiSfirSi suSur f Sveinatungu f NorS- 
urardal. 

Long leiS fanst mer vera fra Kotum til 
^jlJrastaSa og ma ^6 vegurinn heita goSur. 
Ug groSurleysiS niSur meS afrettinni. sand- 
urinn og ^ \ er meira en orSum verSi 
aoKomiS. v.ar fariS a5 halla of mjog 
Cleg, er viS Komum niSur fyrir SilfrastaSi. 
og wS buin aS vera a ferS ailan daginn. til 
i^ess okkur notaSist aS ollu sem tar er aS 
sja og skoSa. Hver sogustaSurinn er tar 
vi3 annan, fra 6fri?ar oldinn: miklu. Hauks- 
nes, OrlygsstaSir. ^ar sagt er aS staSiS hafi 
mannskaeSust orrusta a Islandi. 

— t>aS var SkagafjorSur og BorgarfjorS- 
ur er borSust urn voldin. eSa Flugumyri og 
Keykholt, £ enn t>rengri merkingu, og slitu 
sundur milli sin logum.— og friSinn.— einsog 
Porgeir spaSi. Hin forna old se til saevar 






ii 



188 



i blotSi, en uppreis hin bnnur, inn i aettir 
borin met$ suSrsenum svikum, — old "kon- 
ung8-vina" fol og fjorvana alls drengskapar 
og daSa. Til hins sama hefSi komitS. hver 
sem ofan a hefSi ortSiS, — en Skagaf jorSur 
bar hserra hlut, — |>eim hefir longum veritS 
leitt aS luta i laegra haldi NorSlendingum. 

Yfir ana sast heim atS Egilsa, aeskusto^v- 
um Kristins Stefanssonar, og er netSar kom 
inn atS tuni i Flatatungu, — faeSingarstatS 
Gisla laeknis i Grand Forks, Gislasonar. 

Pram me8 veginum stendur Bola, l>ar sem 
Hjalmar bjo, sannarleg bola, \>\i hrorlegri 
manna bustatS getur varla. En jafn hatt er 
tar til lofts af hlaSinu, og a hinum baejun- 
um og Hjalmar huldu ekki rjafrin, hvort 
hatt eSa lagt var a veggbrunina. Nokkr- 
u neSar eru ViSivellir amtmannssetriS 
forna, tar bjo Hrolfur sterki Bjarnason, og 
sicSar Petur profastur, faSir Peturs biskups 
og teirra braeSra. A aSra hond eru Storu- 
akrar hofuSbolitS forna og um nokkra hritS 
bustaSur Skula fogeta Magnussonar. Stend- 
ur enn frambaerinn er Skuli let byggja og 
mun ba<S elztur baer nii i SkagafirSi, fra 
arinu I 74 1 . Er svaeSi ^etta, einsog Skaga- 
fjarSarsysla innanvert, eitt hiS sogurikasta a 
landinu. 

t>a8 var komi<S fram yfir micSnaetti og \>6 
albjart er vi8 komum i Rettarholt. Enn 



189 

matti 9ja um alt og er vfSsynt i Blonduhl.'S 
Forum viS rett sunnan vi« Flugumyri. jarls- 
setriS forna. og heim a8 FrostastotJuir sast, 
« go8fr«gir eru fra dogum Espolins. — 
En v,8 urSum fegin a8 beygja af veginum 
og he.m. BiSu okkar |,ar hinar beztu viS- 
tokur og viS aftur komin f vina og fraenda 

hU8. 

I Rettarholti toffium viS ruma viku. o^ 
bar okkur bangaS ,' betri t.'ma en aS SySra^ 
fjall.. hvi lokiS var tuna hirSingu er viS 
komum, en jjaS var aS kveldi teas 19. Jul.'. 
Eigi vorum viS ^enna tfma jafn heppin 
meS veSur og veriS hofSum. var suld o- 
»alla rignmg suma dagana. A nokkra baeji 
komum viS \y6 i sveitinni. AS Flugumyri 
8em snoggvast, og gengum tar um kyrkju- 
garSmn og i kyrkjuna. sem er nysmiSutJ o- 
anoturt hus en IftiS. ViS Flugumyrarkyrkju 
er grafmn Jon Espolin hinn froSi. Yfir leiSi 
hans er flot hella letruS. er sfra Hakon son- 
ur hans let setja. Ekki er vel um hellu bessa 
buiS og matti belur vera, af hun a a« geym- 
ast obrotin. 

ViS komum aS FrostastoSum. t>ar byr 
Magnus Gislason t>orlakssonar. Var t>orlak- 
ur af. hans systurson Gfsla KonraSssonar. 
en bigriSur kona l^orlaks dottir Hannesar 
prests Bjarnasonar a Rfp. BroSir Gfsla 
foSur Magnusar var GuSmundur malfr^eS- 



tl 



UN) 



'r\ 



inguT t^orlaksson. Er Magnus talinn rik- 
astur bondi i SkagafirtSi. t>ar sa eg hafra 
akra, voru t^ir sanir viku af juni, en svo 
sprottnir aS stongin var naerri hne-ha. t»ar 
voru nokkrar plaegingar vel gjorSar. Jar<5- 
yrkjuvelar notar hann Jjaer somu og her tiSk- 
ast; skurtSherfi. plog vagn. ofl. Syndu akr- 
ar Magnusar aS vel ma rsekta korn tii fotSurs 
a islandi. Er vonandi a8 fleiri fari aS hans 
daemi, l>vi viSa er jorS engu ver logutS til 
kornraektar tar 1 sveitinni, en a FrostastoS- 
um. ViStbkur voru goSar a FrostastoSum. 
er Magnus hinn aliiSlegasti heim a?S saekja. 

Serstaklega gladdi \)a^ mig, atS fa aS sja 
SigriSi motSur hans. Var eg hja henni sitS- 
asta manuSinn sem vi<5 attum heima a Islandi 
— meSan vi<5 biSum skips, — fyrir 29. arum 
SI San. Bjuggu Jsau hjon Jja a HjaltastotS- 
um. Nu la hun rumfost i fotbroti. P6 var 
hun hress og glbS og hja henni sama gotS- 
vildin til allra aettmenna og vina. 



Enginn ma svo um 
§ 43. Heim atS Holum: SkagafjortS fara a8 

ekki komi hann heim 
aS Holum. t>6 horfin se hin forna Hola 
dyrS, er \>o statSurinn forn og fraegur. t»ar 
var biskupsstoll NorSlendinga i naerfelt 700 
ar. t^ar var fyrsta prentsmiSja landsins og 
skoli um afar miSrg ar. t>ar satu tveir mestu 



101 

biskupar landsins. i eldri og yngri siS, — J6n 
Arason og GuSbrandur fJorlaksson, — t»ar 
«t6S " m u s t e r i S ". hin forna Holakyrkja 
I allri sinni dyrS. Par er kyrkjugarSurinn 
forni meS afturgongunum ollum og galdra- 
monnunumf — FjoriS var of mikiS i NorS- 
lendingum til bess teir laegi kyrrir tott J^eir 
daeju! — LangaSi mfg mest til aS koma 
tangaS allra staSa norSan lands. Var bvi 
raSgjort aS ri'Sa tar urn. er viS logSum al- 
fari af staS fra Rettarholti, suSur. 

Lagt var af staS 25. julf og fylgdu okkur 
Rognvaldur og kona bans Freyja (Jons- 
dottir prests fra BarSi f Fljotum). Stonz- 
uSum viS stundarkorn a Frostast68um, til 
bess aS kveSja og svo aftur a t»vera. A 
leiSinni komum viS til ViSvikur. t»ar byr 
seia GuSbrandur Bjornsson fra Miklabae. 
t'J6nar hann Hola. ViSvikur. HofstaSa 
og Ri'pur-soknum. Er hann ungur maSur 
og hinn vingjarnlegasti heim aS saekja. 
Erindi atti eg viS hann, er var aS fa ski'rn- 
arvottorS okkar braeSra, upp ur prestakalls- 
bok Ripur-soknar. Gekk erindi JsaS aS 
•skum. 

TofSum viS tar nokkra stund og drukk- 
«m kaffi. Heldur heyrSist mer a honum 
hann finna til tess hve prestar .'t urn sveitir 
oru utilokaSir fra ollu 8em er aS gjorast ut 
Mm heiminn. t>6gnin er ekki rofin nema 



192 



endrum og eins, ef posturinn flytur einhverj- 
ar nyjungar, er (la sjaldan eru spanyjar. Toni' 
legt hlytur \>sih Hka a5 vera, fyrir ungan 
mann aH setjast {lannig aS, og geta aldrei 
buist vid at$ taka ser hvild, eSa ferS a hend- 
ur ser til hressingar 

AhugamatSur er hann talinn um allt, er aS 
hinum andlegu malum lytur. Fremur virt- 
ist mer hann hallast atS aSskilnatSi rikis og 
kyrkju og taldi hann liaS spor til viSreisnar 
og eflingar kyrkjunni. Vorum viS l>ar sitt 
a hvoru mali. LeitaSist eg viS, acS benda 
honum litils hattar, a annmarkana a frikyrkj- 
unni, einsog l>eir vildu gjora vart viS sig her 
vesfra. Eru fleiri en hann a Jiessari skotSun, 
er \>6, einsog hann, hafa enga tru a millibils- 
stefnunni sem stungiS hefir ser nitSur her og 
hvar. 

A jafn strjalbygSu landi og Islandi, er 
fyrirsjaanlegt ef kyrkjan vaeri skilin fra rik- 
inu, yrtSi hun skjott afnumin a storum 
svaeSum. 1 hverri sokn myndu margir 
haetta aS leggja til hennar er login leystu 
J>a fra Jseirri skyldu. En nu hagar viSa 
svo til, atS ekki mega faerri vera en sokn- 
irnar telja, svo unt se aS halda uppi 
kyrkjulegum felagsskap. Aftur a moti, l>ar 
sem engin haetta gaeti stafatS af mannfaeS- 
inni, myndi nytsemi hennar og virSingu samt 
hallaS. A Jjeim stoSvum yrSi kenning 






?!'%<»> ; '■'"'" - ' 



'^'' •• >^^^^\^v^!^!., 





n 








h 




h [1 





Sdmfol,.^ Si. 0i*» 




I 




H 





9 

at 



e 
e 

M 
m 

o 

B 
* 






•o 

X 



1 n 

1 II 



i 




> 






]93 

hennar aS vera samhljoSa, vilja og trii, ra«- 
n'kasta. slasgvitrasta og auSugasta mannsins 
1 sveitinni. Hun haetti aS verSa su stofnun. 
er sagt gaeti til syndanna og svari taeki li'til- 
magnans. 

Heiman fra ser. fylgdi si'ra Gu«brandur 
okkur austur yfir Hjaltadalsa og ofan undir 
tuniS a Holum. t>ar snori hann aftur. enda 
sa nu vel heim til statSarins.. "MikiS er nu 
margbreitt a Stolum" kvaS sira Snorri a 
Husafelli. Enn er staSurinn reisulegur. en 
h'till fornaldar bragur er a honum. Horfin 
er guSfraeSisskolinn og i bans staS kominn 
bufraeSisskoli. / Sur var piltum kent a» 
leggja ut ritninfe. nar og yrkja a latinu. nu 
er beim kent aS leggja ut kalgarSa og yrkja 
tun. t>ar er nu bunaSarskoli NorSlendinga 
fjorSungs. mjog myndarleg stofnun, enda 
er skolinn svo lansamur, aS bafa agaetis for- 
stoSumann, framurskarandi duglegan. Sig- 
urSur skolastjori SigurSsson er t>ingeyingur 
«8 aett en hefir mentast utan lands. Er hann 
einkar vinsaell t>ar i syslunni. JorSina held- 
ur annar t»ingeyingur, Trausti FriSfinnsson 
og eru teir fraendur, hann og skolastjori. 

Skolahusin eru Jjrju, steinsteypuhus l>ri- 
lyft; bar byr skolastjori, og bar eru kenslu- 
stofur skolans, bokasafn og onnur kenslu- 
taeki. HitS annaS er timburhua. bar er borS- 
aalur og svefnstofur skolapilta. Er hut 





194 

J)etta notatJ fyrir gesti aJJ sumrinu og voru 
okkur fengin rum tar urn nottina. t»ri«ja 
husitJ var ekki fuIlsmiSatS. 

Aukist hefir aSsokn aS skolanum si Sari 
ar, og er nu alment fariS a8 kannaat vi8 nyt- 
■emi besskonar stofnana.^o d8ur fyrr leg^wt 
fordomar a. Hefir bufiaeSiskensIu a8 sjalf- 
•6g8u veritS abotavant fyrstu arin, bo ba8 
citt vaeri aeritJ nog til a8 skapa fordomana, 
a« skolarnir voru nybreytni. og me» jjcim 
brotin gomul tru, aS bondinn byrfti ekkert 
a8 laera. og eftir bvi sem bokvitiS vaeri 
minna eftir bvi yrtSi harra i oskunum. 
Leggja NorSlendingar nu mikla raekt vitS 
skolann. 

Ekkert stendur eftir af hinum fornu sta8- 
arhusum nema kyrkjan. Basrinn er hinn 
•vonefndi "Nyji baer" er Benedikt profastur 
Vigfusson let reisa handa Joni syni sinum, 
er kendur var viS Hola og bjo bar lengi. en 
do her i islenzku bygSinni fyrir vestan Man- 
itobavatn. 

Gamla baeinn letu SkagfirSingar ri fa, 
fyrir nokkrum arum siSan. Var baS hi8 
mesta obarfa verk. Var hann aS sjalfsbgSu 
elztur baer a landinu og er svo sagt afS ba 
hafi staSiS meJS ofunum vitSum stofa su bin 
mikla. er AuSunn t^orbergsson rauSi let 
gjora a Holum. ari8 1315. En svo hafa 
morg obarfaverkin veriS unnin a Holum og 



195 



eigi oil af vbldum SkagfirSinga, er staSur- 
inn var ruinn og lagSur nitSur og longu \tAt 
eftir. 

Holakyrkja var smiSutS i titS Gi'sla biskups 
Magnussonar, a arunum 1 757-63. Var hun 
hlatSin ur rauSu grjoti er tekitS- var ofan lir 
HolabyiSu. En eigi ser \>css nu vott, hvert 
efnitS var, Hefir hun veritS hvitl>vegin ut- 
an og innan svo hvergi vottar fyrir steini, 
Sett hefir veriS a hana gratt jarnbak, svo 
til a5 sja, er hun eins og vorugeymslu hus i 
utlondum. Horfnar eru biskupsdyr og 
einhverju upp i skorSin hlatSitS. Fra fram- 
dyrum eru teknar kyrkjuhurtSirnar fornu. 
en i |>eirra staS settar naefur l}unnar fislettar 
danskar hurtSir, somu tegundar og maSur ser 
fyrir svefnherbergjum a gistihusum i Khofn. 

f golfi voru biskupar og bnnur stormenni 
grafin, og hvildi hella yfir; mun golfitS hafa 
veri8 alt hellulagt, og flestar giafhellur letr- 
aSar. En liessa ser heldur ekki vott. Hefir 
nii veriS lagt ofan a ^aS ovandatS og ofelt 
fjalagolf, og bitarnir sjalfsagt lagSir i stein- 
steypu ofan a hellugolfiS. Ekki hafa fjal- 
irnar veriS alstatSar nogu langar, en ur [>vi 
er baett, meS steinsteypu, er drepi'S er i 
skorSin. Nokkrir hlerar eru a golfinu und- 
an altari, yfir afkomendum GuSbrandar 
biskups. AS 68ru leyti ma ekki sja hvaS 
t>ar er i jbrSu faliS. Sagt er atJ Jon biskup 



1>" 



196 



n I 



Arason og synir hans seu grafnir a8 Holum 
en hvergi ajast \>ess merki. Eru nu leitSi 
t>eirra tynd. 

Flest innan akruS kyrkjunnar er horfiS 
nema altamtaflan fraega er gefin var Joni 
biskup, Arasyni. Er hun litiS skemd. Yfir 
dyrunum hangir krossmark ur tre. Undan 
krossmum voru fallin Johannes og Maria 
og lagu upp a glugghusi. Var Johannes 
8ka8a8ur . andliti og kumlaSur a faeti 
Longu eru rifnir hurt allir fornu kyrkjubekk- 
irnir en i teirra staS komnir aSrir ormjofir 
og hrongir. me8 staurbeinu baki. i^o 
•tev^dur skfrnarfonturinn er hoggvinn var ur 
islenzkum steini. aS tilhlutan Gisla biskups 
f>orakssonar (d. 1684) af GuSmundi 
snikkara fra StakkahliS. nafnkendum l,j6S. 
hagasmiS a beim tfma. Ma sjalfsagt bakka 
JjaS tv.. aS hann er h'tt meSfaerilegur til 
flutnings En til tess hann skyldi samsvara 
betur ollu f husinu nu. var Asta malari fra 
Reykjavik fengin til a8 mala hann og altariS 
utan og bua til ur hvorutveggja "danskan" 
marmaral 

Eigi er tar nokkurt safn af bokum; mun 
t>o margur aetla, a» me» haegu moti, hefSi 
matt hafa tar til synis flest. ef ekki alt. sem 
gefiS var ut f prentsmiSjunni a Holum. Ef 
1 ut ondum hefSi veriS. er areiSanlegt a» 
tesskonar safn heftJi veriS fcar til synis. og 



197 

^alfsagt margt fleira er mint hefSi a forna 
no. 

Ejgi er storum betra liti. Upphaflega 
var kyrkjugarSurinn kringlottur. en svo var 
gamh garSurinn rifinn 6g annar nyr hlaSinn 
ur stein-steypu. .' staSinn. t^essi garSur var 
hafSur ferhyrntur og hornin latin taka inn- 
an vi8 hringin. Allmargar grafir urSu svo 
utan garSs. InnangarSs er fjoldi steina. 
jetraSir me8 ymsu moti; en ekkert er urn Jja 
hirt og letriS mosavaxiS. Gras vex hatt 
yfir leiSin. svo ekki verSur eitt greint fra 
ooru. 

Engin prestur situr nu a Holum. HiS 
forna skola- og biskups-selur er nu orSiS 
annexia fra ViSvik. /Etla maetti 1>6, aS 
messufaerara vaeri bar en .' ViSvik. tann 
timann sem skolinn stendur og tilhogun 
tessi eigi sem viturlegust Hafi nokkur 
hina allra minstu tru a nytsemi truarboS- 
skaparins. aetti stund aS vera logS a, aS 
halda uppi stoSugri kyrkjulegri starfsemi 
bar a staSnum. til ^ess aS vekja hja skola- 
pikum. virSingu fyrir gofgi og sannindum 
hmna haleitari lifsskoSana og siSfraeSis- 
kenninga. t>ar sem jafn margir ungir menn 
eru samankomnir ar fra ari. er dreifast ut 
um land alt a8 loknu nami. myndi arangur- 
inn skjott koma i Ijos. ef baS verk vaeri vel 
og viturlega unniS. A tann hatt gaeti 



— ~— n ' " "'T 



li 



iWii 




li . li^ii 



•I !: 



198 



Holakyrkja orSiS aftur. ein af ahrifameatu 
kyrkjum landsins. 

MikiS baeta viStokurnar fyrir l>au von- 
brig?Ji sem maeta manni a Holum. Tekur 
Trausti bondi alu81ega a moti gestum. og 
bar sem husakynni eru jafn g68 og mikil. 
getur ekki fari» oSruvisi en vel um ba sem 
bangatS koma. Kona Trausta, er Kriab'ana 
Hallgrimsdottir, systir J. .asar Hall vi« 
Gar8ar. Toku bau okkur mjog vinsamlega 
og attum vi8 bar hina beztu gistingu, a« ollu 
Icyti sem i beirra valdi gat staSiS. En ekki 
sofnaSist mer vel a Holum. Vissi eg ekki 
hverjum eg atti um a8 kenna. galdramonn- 
unum giimlu bar uti i garSinum.Gvondi gotJa 
eSa eldri eSa yngri Hola-vaettum. t»a8 f6r 
aS veltast um i huganum. hversu umhorfs 
myndi vera a statSnum, ef slikur staSur vaeri 
til i utlondum og vildi myndunum ekki bera 
saman. t>ar myndi kyrkjan standa metJ 
somu ummerkjum og begar biskupsstoll og 
skoli voru lagSir niSur, voldugt bokasafn. 
bekkir og skoli til synis og virki Jons Ara- 
sonar ekki umsnuiS i kalgartS ! 

Og bo vaeri naer aS imynda ser aS sogu- 
stoSunum myndi si«ur byrmt, hja 6«rum 
bJoSum en Islendingum. er minna dyrka 
fomoldina. Fornaldar og sogudyrkun Is- 
lendinga er viSbrugSiS. En naumast faer 
maSur varist beirri hugsun, aS blindari dyrk- 



199 

un getur ekki meSal manna. Urn lei5 og 
J>j6«in fcllur me8 lotningu frammi fyrir fra- 
•ogninni, ber hun soguminjarnar a baliS. 



J. ._ ^ ^ ^'aS var komi» fram 

§ 49. SauSwrkrokur: yfir hadegi er vi« 
L,,, „ log«um af 8taS fra 

Holum. Rd8 SigurSur skolastjori me« 
okkur ofan til Vatnsleysu. var hann a» fara 
eitthvaS inn i syslu. Hja Vatnsleysu bd« 
Jon, sonur Rognvaldar £ Rettarholti okkar 
me8 sex hesta. er t>eir feSgar utveguSu okk- 
ur til ferSarinnar suSur. Me8 honum var 
kona bans, dottir Halldors bonda Einarsson 
a Grund. broSur IndriSa skalds Einarssonar 
1 Reykjavik, si'ra Gisla i Stafholti og J6hanns 
tanarssonar er byr her vestra. i Duluth i 
Minnesota. 

Vi8 bruna a austurkvisl HeraSsvatn- 
anna. kvoddum vi8 Rognvald og konu bans. 
*oru hau ekki lengra. enda var nu fari« a8 
halla degi. HofSu tau synt okkur ta goS- 
vild og tekiS a sig tau omok. okkar vegna 
er ekki verSa fuIlhokkuS. P6 ekki vaeri 
samveran orSin lengri. fanst mer eg vera 
orSin teim kunnugur. Tel eg viSkynningu 
pa, Jjo JjaS seu heimullegar sakir, meS anaegj- 
ulegustu endurminningunum fra ferSinni. 
Hun sannaSi mer a8 hvorki f jarlaegS ne f jar- 
vistir orka aS sli'ta settartrygS eSa taugar, 



200 



Mttinn gofugasta og mesta f eSli hinna nor- 
r«nu l>j68a.— Okkur ber fyrir. einsog 
skugga og eySumst a einum degi; vi8 sprett- 
um einsog gras og hverfum a etnni nottu. en 
eilif8in mair ekki burtu t>au einkenni sem 
fra alda upphafi voru 8ett|>j6t$ vorri i etSli 
lagin. —m 

Fagurt er i Hegranesinu og vfJJsynt, 

bar er dyrunum loki« upp, svo a8 sest ut £ 
heiminn, — iSt a hafi8! Fj6r«urinn m&tu- 
lega brei8ur og Orangey i miSjum firtSinum. 
61an8 Orangey — ^ar sem ofurmennitJ var 

beitt bitrustu gjomingum og ofurliSi bori8 

ey8i skeriS er ekkert a nema undursa ra- 
le ga sogu.-— E8a er Mta kannske 

daemisagan urn ey?Ji-ey og utlaga tJotJ? 

t»6 vilja engir missa Orangey ur firSinum — 
og eg ekki heldur, hvort sem eg a eftir aS 

koma a ^aer stoSvar attur e8a ekki. 

Folk sag«i mer, aS tar vaeri bezt fuglatekja 
og annatJ bezt eggver. a landinul 

Vi8 riSum um i GarSi, hofSam bref og 
kveSjur a8 flytja til bondans tar, fra aett- 
mennum he8an a8 vestan. En hann var 
ekki heima. Heldum vi8 bvi eins og lei8 
la ofan a8 Vesturosum. Gjorla sast heim a 
ymsa basji i nesinu, Rip, Utanver8une8 og 
vi8ar. Langa8i mig til a8 koma til Ripur. 
en fari8 var a8 kvelda og vi8 burftum a8 
na hattum a Kroknum. 



aoi 

A Vetturosunum er svif-ferja og ferjuma8- 
ur J6n MngnuMon frA UtanverSunesi. kallar 
hann «g Osmann. Er ferjan kostuS af 
landaf^ og ferjumaSur launa«ur a8 einhverju 
litlu leyti. Ferjan er 8t6r og rummikil og er 
"8i8 fram a hana ur landi. UmferS er mikil 
tar yfir votnin. hefir ferjumaSur Jjvi bygt 
•er kofa l>ar viS bakkann og byr bar alt 
8umari8. KallaSi hann tenna bustatS sinn 
Immanuel" Foreldrar Jons bua enn i Ut- 
anverSuneai. vi8 haan aldur. Voru |>au og 
eru. orSlagt greiSa og goSgjorSa folk, var 
Magnus urn langt skeJS ferjumaSur a votn- 
unum, a8ur en landiS setti jiar ferju. Hefir 
Jon erft ba eiginlegleika foreldra sinna. I>vi' 
8VO var sagt aS hann vildi ollum gott gjora 
•em hann naeSi til. Eigi var8 hja bvi kom- 
ist a8 vi8 yr«um a« koma inn, er vi8 k >mum 
ofan aS ferjunni og biggja bar fcasr viiting- 
ar er hann hafSi til — vindla. smakokur og 
berjavin. aSur en fariS vaeri yfir votnin. 

t»a8 teygtSist ur sondunum fra lendingar 
9ta«num og inn a Sau8arkr6k. — gr6«ur- 
laus ur» og sand-dreif alia lei8 — svo komiS 
var fram a8 hattatima er vi8 komum Jiang- 
a8. Var nu ekki a annan staS a8 leita en 
gistihusiS, og var |>a8 sannarleg brautalend- 
ing. HiisraSendur voru hvorugt heima, en 
hu8i8 h6f8u tau 8kili8 eftir. i umsja gamall- 
ar heyrnarlausrar konu. 7Etla8i a8 ver8a 
erfitt a8 koma ser bar fyrir, e8a lata hana 





!< 



ao2 

lie, ra hva« veri8 vaeri aS biSja urn. Er t>aS 
me» t>eim alira vesolustu gististoSum sem 
eg hefi kynst 

AS baenum sjalfum gazt m^r liti8, er i>ar 
ho fogur utsyn fram a hafi«. Baejar-staeSi* 
er sandmol gr68urlau8 og sjalfsagt er /itt a8 
graeSa ta8 og klaetJa, enda saust 6vi»a 
graenir blettir. Er J6r8 |>ar ekki nema half 
skopuS. [3ar er a« visu ** a a n d u r og a ee r 
og svalar unnir." en "gras hvergi". Baerinn 
er aSal kaupataSur SkagfirSinga en bo eigi 
gamall. Mun Jaar fyratur hafa bygt Hallur 
Aagn'msaon. Graenlandsfari, um eJJa eftir 
1860. Do hann her vestra fyrir nokkrum 
arum. OrJSin er bar nu s mt tbluverS 
bygS og morg hua mikiS fremur reiauleg. 
fjorar etJa fimm verzlunarbutSir og kytkja. 
bar er nu profaataaetur ayalunnar. Ibfia 
tala mun vera um 750 manna. 

Morgunin eftir komum viS til Jonaaar 
laeknia Kriatjanaaonar, er hann brotSuraon 
ai'ra Benedikta fra GrenjaSarataS, en aorar- 
aonur Kriatjana fra Storadal. Kona Jonaa- 
ar er dottir afra Benedikta, en bau hjon Hun- 
vetningar aS aett. 'ar Jonaa fyrir aktimmu 
fluttur a SauSarkrok, og var a«ur laeknix » 
fyrir auatan, Er hann ma«ur mjog irinaaell 
og talinn i ro8 beztu Isekna landaina. Ma 
ba8 merkilegt heita atJ allir atkvaeSa Iseknar 
Islands skuli vera aettaSir ur somu syalu, 



|il 



ao3 

eru allir Hunvetningar. Hvernig « ^vi 
atendur skal eg lata osagt. en scnnilepast er 
l>a8 af bvi, einsog stiilka a Storu Gilja i Hiin- 
avatnssyslu gat til. er Jietta barst i tal urn 
laeknana, aS Hunvetningar hafa aldrei veri8 
hrseddir viS mannabloS. 

Til annara hjona komum vi8 einnig Har- 
aldar SigurSssonar og Sign'Sar Markusdottur 
half-systur Rognvaldar i Rettarholti. En 
vi«8ta?San var ekki long. Javi vi8 vildum 
komast sem fyrst af staS. Var nu aS skifta 
um veSur og vissum vi8 ekki hvers vi8 rnatt- 
um eiga von. Eigi komumst vi8 \)6 af staJJ 
fyrr en a8 aliSnum degi og tafSi f a8 okkur 
helzt aS vi8 letum sauma [jar kliftoskur 
undir farangur okkar suour. 

VeriJS var aS leggja vatnsleiSslu rennur 
um baeinn og eitthvaS var veriS aS gjora a8 
veg-hleSslu upp lir baenum, upp hja SautSa. 

Sjalfsagt er fagurt utsyn fyrir ofan baeinn. 
I bjortu veSri. Gnaefir Tindastoll Jaar yfir 
allan f jorSinn og var mer sagt aS gengiS yr8i 
a tveimur klukkutimum ur baenum og upp a 
fjalliS. 

1 aesku var mer sagt a8 allskonar dyrind- 
issteinar vaeru upp a Tindastol. Atti Jjar atJ 
vera vatn og steinar jjessir i vatninu. Helzt- 
ir voru hulinhjalmssteinar og oskasteinar. 
Sa sem bar hulinhjalmsstein var osynilegur. 
8a.«em atti oskastein gat oskaS ser alls. 



7M 



■'tM 



Helzt hefSi eg viljatJ nk { einn 6skaiteinmii 
og \ii til l>ess aS oska \>e— aS SauS&rkr6kur 
gaeti orSitJ \ivi um kominn. aS taka vi8 arfi 
hina forna hofuSboIs Skagfir«inga. F;. eg 
cfa8i storlega, atS m&ttur steintins myndi 
nogu mikill til )}es8. Si'zl rr J-o fyrir aS 
synja hverju steinarnir orka. 






u . ^ 








ai B '^ 1 




9s I i 




m m 








^ if ' i 




'H K ' 




11 




,- ; 1 




Um kveldiS naSum 
§ 50. *^udiir a Land. viS a* ViJSimyri. 

Byr tar nu t»orvald- 
ur .^rasen er atSur atti Flugumyri, sonarson- 
ur Araa-sns laeknis. Eigi var t»orvaldur 
heima en buin var okkur gisting og veittur 
beini. Fagurt er vi8a vestan vatna. a Sjaf- 
arborg, en |>6 einkum a ReynistaS. Er ^ar 
baer n'kmannlegur. bus oil ur steini. a« mig 
minnir, og fyrirmannleg. 

A ViSimyri er forn torfkyrkja, su siSasta 
I SkagafirJSi og var i orSi aS hun yrSi latin 
standa orifin. SkoSaSi eg hana um morg- 
uninn, og er hun aS morgu leyti tilkomu 
mikil. I henni eru utskornir bekkir og k6rl}il. 
predikunarstoll gamall og haglega gjortSur, 
en fra hvaSa tima gat eg ekki fengiS aS vita. 
I stofunni a Vi8imyri, tar aem vi8 avafum 
unri nottina er forn og mikil lokrekkja. 
Mjog leiat mer folk bar myndarlegt og era 
daetur t>orvaldar friSar og gjorfilegar. 



205 

Er vi« vorum aS leggja af staS urn morg- 
uninn komu til mots vi8 okkur. allar dstur 
Rognvaldar frk Rcttarholti og fylgdu okkur 
ut ur .^■lunni yfir aS SkeggstoSum. Heita 
baer Margret. Maria. Sign'Sur og Valger8ur. 
I>anga8 komu li'ka dottir Halldors Einarsson- 
ar & Grund og sonur hennar Gfsli. unglings 
piltur. Var hann me8 Rognvaldi er hann 
vitja«i okkar til Akoreyrar. Vorum vi» nu 
ellefu saman og forum einsog lei8 liggur upp 
VatnagartJ. Liggur vegurinn fram hja 
«8ku8to8vum. Stephana G. Stephanssonar. 
Skamt fra veginum er afar bratt gil og fosa 
f gilinu. Par eru gratnar grundir { kring. 
Er 8ta«ur \)caai einn hinna morgu fogru staSa 
a Islandi. A8um vi8 jjar stundarkom vi8 
foMinn. sem er afar har en mjor. atum tar 
allskonar saelgaeti. skrofuSum urn heima og 
geima og toIuSum um hven»r vi8 mvndum 
611 fa a8 sjast aftur. 

Brattur er vegurinn niSur af fjallinu ofan 
aS BolstaSarhliS. en einkennilegt er aS horfa 
taSan ofan i dalinn, og Jjyrfti maSur helzt 
aS vera aliur augu til bess. aS fa seS allt sem 
er aS sja, a ferSalagi um Island. 

A SkeggstoSum sneri fylgdarliS okkar 
aftur. RiSum viS meS {jvi ofan a8 Gili og 
kvoddumst bar. En Jon fylgdi okkur alia 
leiS suSur til Reykjavikur og for til baka 
me8 hestana, er viS hofSum aS lani tekiS. 




w 



2(i(; 



A SkeggstoSutn byr Sigvaldi Bjornsson, 
broSurson sira Arnljotar er var a Baegisa. 
Voru viStokur \)ar hinar aluSIegustu. 
Fylgdi hann okkur daginn eftir niSur aS 
AuSolfstoSum I Langadal, hinu forna antt- 
arboli t>eirra fraenda. Ekki rit^um viS 
t>angaS heim, og kvoddum hann fyrir utan 
vallargarS og liokkuSuni honum allan dreng- 
skap. HofSum viS nu a ny, kvatt alia 
fraendur og fraendabygtSir og vorum orJSin 
ollu okunnug i annaS sinn. 

Agaetur vegur liggur ut metS Blondu fram 
allan dalinn, og vegleg og vonduS bru hefir 
veriS sett a ana rett ofan vitS kaupstaSinn a 
Blonduosi, er \>sl6 strengjabru steinlogS. 
Litla viSdvbl hoftSum vi8 i kaupstatSnum, 
letum jama hest og fengum okkur kveldverS 
l>ar a gistihusinu, aetluSum aS na inn aS 
Hnausum og leita l>ar gistingar. Var nu 
veriS atS hugsa um atS flyta ser og koraast 
•em fyrst sutSur a land. En afanginn varS 
lengri en vitJ aetluSum og komumst \)\i ekki 
nema aS Storu Gilja um kveldiS. HofSum 
viS l}aS til marks aS naer myndi vera hatta- 
tima, at$ folk alt var horfiS af engjum. 
Vissum viS ogjorla hve langt var ^a eftir til 
Hnausa. ReiS eg heim aS baenum og batS 
gistingar. Voru allir gengnir til svefns nema 
unglings stulka, fri8 og frjalsmannleg, d6ttir 
ekkjunnar er l>ar byr. SagtSi hun a<S ratS 
m3mdu vera a atS hysa einn mann. SagSi 



207 

eg henni aS ryma yrJSi til betur. Jivi viS vaer- 
um fjogur. En ekki var« henni skotaskuld 
ur \>vi og fengum viS tar hinn bezta greiSa 
um nottina. 

Af veginum sest glogt heim aJJ t»ingeyrum. 
Ber vel a hofuSbolinn tar i mi8ri sveit og er 
vi«8ynt fram um t>ingi8. Qg altaf fanst 
mer \>ar viSkunnanlegast, tar sem viSsyniS 
var mest, — tar sem utsyni er ekkert er hver 
kvikur grafinn. ViS forum a SkriSuvaSi yfir 
Vatnsdalsa fyrir ofan Hnausa og upp hja 
Vatnsdphholum. Er tar eitt me8 ein- 
kennilegra landslagi er eg sa tar i syslu. 
strytumyndaSir humr og mishair. hver 
vi« annan. einsog teim hefSi veriS mok- 
aJS tar upp i dalnum og innan um tessa 
hola eru Vatnsdalsholar og ser E^San 
ekkert nema upp i himininn er var iiskugrar 
tenna dag. tvi gengiS var aS meS rigningu. 
t^urftum viS aftur aS lata jama. st6nzu8um 
tar. tv£ tar er smiSja. 

Vi8 fylgdum simaleiS suSur og eru si'ma- 
atraumarnir goS veg-gl6ggvan teim sem 6- 
kunnugir eru. A Laekjamotum er si'mastoS. 
Var komiS fram um non er vi8 komum 
tangaS, atSum tar og baSum um miSdags- 
ver«. en gistingu tokum viS a StaSarbakka 
1 Mi«fir8i. Fylgdum viS okkar eigin henti- 
•«mi 1 tvi a8 ferSast ekki allan daginn mat- 
ariaus, og eins to ta« se ekki til siSs a« 




? li 




?f 



:i 



\r 



208 



borSa nema tvimaelt, liegar veriS er a ferSa- 
lagi. VerSur maSur ekki i annan tima 
svengri. 

Naeata miSdegi tokum vitS a Mel i Hruta- 
firtSi. Byr Jiar Joseph Jonsson, tengda-broSir 
sira Jons Bjarnasonar. Var okkur tekitS (lar 
vel \t6 komiS vaeri fram yfir matmalstima. 
Pblt er simastotS siSast, unz kotnitS er yfir 
HoltavorSuheiSi. SimaSi Joseph suSur i 
Sveinatungu og raSstafaSi \)aT fyrir okkur 
gistingu. En long var leiSin, og long heiSin I 
En lengstur var afanginn fra Fornahvammi 
og nitSur aS Sveinatungu I Helzt belt eg 
hann myndi alrei taka enda, en svo vorum 
viS ortSin breytt, dagleitSin ortSin long. UrS- 
um viS fegin aS mega fara af baki og ganga 
til svefns. 

VeSur hafSi ekki veriS sem bezf:, fra tvi 
viS logSum af statS fra ViSimyri, stormur og 
rigningar suldur af og til. En um morgun- 
inn i Sveinatungu hvildi snjor yfir allri heitS- 
inni er viS hoftSum faritS kveldiS aSur! 
I^etta var 1. agust. VetSur var kalt, dimt, 
en urkomulaust. Er neSar dro til bygSa og 
fram a daginn kom, hlynatSi og var komi5 
allgott veSur er vitS komum i NorStungu. 
l>ar atSum vitS til miSdags, en aetluSum svo 
)>aSan inn i Reykholtsdal upp atS Reykholti. 
En meS l>vi vitS vorum okunnug og okkur 
ekki nogu skyrt til vegar sagt, forum viS l>ar 



209 



framhja er vegir skiftast. og fyrr en varSi 
vorum viS komin allar gotur suSur a^ 
Varmalaek. SpurSum vi8 l>ar til vegar, en 
gatum tess um leiS, aS viS aettum einnig 
erindi a?S Bae og langaSi okkur til aS komast 
]>angaS. SagSi bondi okkur atS long lei6 
vaeri nu til baka aftur upp aS Reykholti, en 
skamt til Baejar og bauSst hann til a8 fylgja 
okkur l)anga8. t>agum vitS ^a^. Var yfir 
myri aS fara er oil gekk i bidum undir hesta- 
fotunum og belt eg ekki annaS en vi* 
m3mdum bleypa ofan f, a bverri stundu og 
fanst mer lietta bin mesta glaefrafor. 

Eigi var nu erindiS mikit$ i Bse. Bar eg 
t>angaS bref fra t^orsteini kandidat heSan aS 
vestan til fotSur bans. Hinsvegar var gott 
a8 koma l>ar og biggja liar agaeta gistingu. 

Fogur sveit er BorgarfjorSur, fra NorS- 
tungu og ut meS Hvi'ta, og frjolend a8 met 
virtist. Fann eg |ja8 belzta aS, aS mer 
t>6ttu jarSir of storar og fundust tier maettu 
vera smaerri svo tar gaeti veriS fleiri baejir 
og fleira folk. t>essar storu jarSir eru ekki 
balf notatSar. Land liggur tar i oraekt alveg 
eins gott og JjaS sem raektaS befir veriS i 
tun, en viS Jjvi ma ekki breyfa. Svo flytur 
folk unnvorpum af landi burt. Munu fa 
beroS bafa lagt til fleiri vesturfara en syslur 
baer er viS bofSum nu ferSast um. 

Pa eru fjollin \iar sySra afar einkennileg. 



.1 



iff 



if: 



210 

dskc^Si eg mer a?$ eg hef?Si veriS kunnugri 
8VO .'g hefSi kunnaS nofn a ^eim. t^au eru 
half mensk, sum meS tignarsvip. onnur 
aimugalegri og nokkur blatt afram heimsku- 
leg. En Jjott eg vaeri aS spyrja og spyrja 
litJu nofnin ur minni jafn skjott og mer voru 
sbgtS I>au. 

Af baejum, er vi?J gistum a, i suSurleiS, 
er Beer myndarlegastur og husakynni bezt. 
Baerinn er nytt timburhiis stort 03 rummikiiS 
og bygtSur 1 utlenzkunj stil. Hvar sem liti?J 
er liti etSa inni ber alt vott um rikidaemi og 
smekk. Er Bjom bondi t^orsteinsson talinn 
meS efnaSri baendum sunnanlands. 6haett 
er aS fullyrSa a?S Baer er fyrirmynd nyrri 
baeja 1 landinu, a8 husaskipun og bygging- 
utn til. Eru Jjar byggingar allar hinar vond- 
uftustu, nema ef taS vaeri helzt kyrkjan. 
V'trtist mer hun ekl:.i nema f metSalkgi, en 
svo kvatS soknin ekki vera stor og kyrkju- 
sokn ekki mikil. 



§ 51. Tfl l>ingvalla: 



Er viS forum fra Bae 
um morguninn, var 
ve?Sur hlytt en dimt 
BeygSum viJS ut af post lei8 og riSum inn 
Lundareykjadal. Er Jsa^J beinast begar far- 
i* er til Nngvalla. Inn Lundareykjadalinn 
ma heita veglau«t og bregtSur manni viS a8 
fara af postveginum. V^ar okkur svo sagt 



211 

til vegar, aS okunnugir faeru upp meS hiit^. 
en kunnugir riSu buga. Forum viS {jvi hlis' 
arveginn. en h'tiS skilaSi afram og varS taep- 
lega fariS nema fot fyrir fot. Ma vera a& eg 
hafi skakt til litis, en svo syndist mer. aS 
gjora hefSi matt bar goSan veg an mikillar 
fyrirhafnar. Vi5a voru gotur svo troSnar 
aS jjaer faerSu mann ur istoSum. Er ekkeit 
gekk lerSalagiS, riSum viS ofan aS koli Jjar 
neSra i dalnum, og spurSum lil vegar. Var 
tar kerling vti i hla?5varnanum og aetUSi 
aS taka b^inn, aSur en vi5 naeSum aS katr.i 
a hana kvoSju. En 1>?S tokst ekki. \>\i vi3 
urSum fyrri til a8 komast fyrir dyrnar. 
SpurSum vi8 hana hvort ekki veeri til grei?- 
faerari leiS inn dalinn en bessi er viS hef^um 
fariS. Eftir nokkra togn segir hiin jti, en 
|)a leiS fari aSeins kunnugir og riSi |jeir ^a 
"buga". VisaSi hun okkur \>A ofan a eyrar. 
Tokum vi8 tvf raSi. en hva« eftir annaS 
urSum viS aS riSa ana. og forum viS f jorum 
sinnum yfir hana. 



VeSur gekk til rigningar er aleiS daginn 
og um kv6ldi8 kolnaSi allmikiS og byrjaSi 
a?J snjoa. Um nottina gistum viS a Reykj- 
um. \Jm morguninn var alhvftt af snjof 
Var l>aS 3. agust. Tvo undanfarna daga 
fell 8nj6r a fjollum uppi, en be- a nott gekk 
hn'SargarJJurinn ofan undir sjo og niSur um 
allarsveitiri 






I 



212 



Pah var kalt um morguninn aS leggja a 
keiSina og fylgdi hriSin okkur allan daginn 
unz halla tok ofan i t>ingvalla sveit. ViSa 
var snjor hestum i hne. Elkki var \}6 neitt 
aftaka frost. 1 bil l^essum la t>6 vi8 bortS aS 
maSur einn jrrSi uti. l>yzkur fraetSimatSur 
Stoll aS nafni. HaftSi hann fariS upp til 
obygSa fra Kalmannstungu og aetlaS upp 
til jokl.i. Misti hann fra ser hp;>lana og 
komst viS illan leik til bygtSa, metS baSar 
feptur frosna. 

HeiSin upp af Lundareykjadal er ein me8 
Ijotustu heiSum a Islandi. A heiSi l>essari 
\'itS sseluhus, sem nu er longu horfiS andatS- 
»st Jon biskup Vidalin 30. agust ariS 1 720. 
Yfir heitSina er vegur litt ruddur og ilia 
vartJaSur, svo atJ i hriSinni saum viS ekki 
m1 varSa og urSum hvaS eftir annatS atJ 
?eita fyrir okkur til tess aS missa ekki af 
!»tefnunni. Er heiSin kolIutS Uxahryggjir. 

Um liaS leiti sem halla tok til austurs og 
efan undir t>ingvallasveitina hurfu vorSurnar 
alveg. En af \>-vi snjorinn var saum vi8 
kvergi fyrir sloSum, tokum l>vi JjaS raS aS 
ri'Sa lack sem rann Jsar nitSur ur hallanum, 
treystum vitS Jjvi atS hann rinni n i 8 u r 
brekkumar og ofan undir sveitina. Fylgd- 
^im viS laeknum nokkra stund. Eftir Jjvi 
«em netSar dro minkaSi snjorinn og bratSum 
var hann horfin. Vorum vi8 nu komin ofan 



213 

a sl^ttar sandau«nir. var baS kringlottur 
Hotur en umhverfis har og hrikalegur fjalla- 

mioll Er flotur tessi djup skal ofan i f joll- 
in. Austast i skalinni er vatn skolgratt a lit 
mmnir mig aS J>a» se kallaS Oskuvatn U 
nu vegurinn upp austur f gegnum fjall-skarS 
fram hja Meyjarsaeti niSur Hofmannaflot og 
ofan i avdtina. Var nu ve8ur orSiS mildara 
og horfSi til umskifta. allmikil salla rigning 
er bratt eyddi snjonum neSan til f hl.'Sunum. 
Landslag var frabaerilega hrikalegt en til- 
KomumikiS. 

Vi8 komum fyrst aS bae sem heitir f 
Hrauntuni. Er baS hjaleiga fra t>ingv6ll. 
urn. V.S hofSum tekiS sniSgotu ut af aSal 
vegmum, og spurSum bar til vegar. Var 
bar ba drengur aSkomandi fra t'ingvollum 
sagSist hann vera aS fara heim aftur og 
gatum vi8 orSiS ser samferSa. SpurSum 
vi3 hann a» heiti. en hann sagSist heita Sig- 
urSur og eiga heima i "Konungshusinu". 
ViS spurSum hann hvort hann vasri umboSs- 
maSur konungs en ekki var baS. sagSi hann 
aS konungshusiS vaeri gistihus. Fylgdum 
viS honum svo eftir alia leiS. 

Skali bessi sem nefndur er konungshusiS 
var 8mi5aSur sumariS 1907 fyrir gistiskala 
handa FriSriki konungi VIII. er hann heim- 
sotti landiS. Er skalinn nu notaSur fyrir 








fl 






214 



gistihus og heldur hann kona fra Reykjavik. 
LeituiSum viS liar gistinga og fengum stort 
herbergi meS uppbunum rumum. SagSi 
husfreygja okkur aS {letta hefSi veriS 8vefn' 
herbergi konungs. t^atS var svo sloSalegt 
aS konungur skyldi svo ganga ur rumi fyrir 
okkur I 

Vi8 vorum {jrekutS eftir fertSina, holdvot 
og kold. Kiilda hraslagi var i husinu en 
hvergi eldur. svo kalt var aS sitja \>a.T inni i 
votum klaeSum. For eg nu aS kaupslaga 
vi8 husfreyju og baS um heltan mat, hafSi 
orS a l>vi aS gott vaeri aS fa heitt kjbt og 
sem fiesta retti heita, — gseti enginn rettur- 
inn veritS of heitur. Tok hun ollum l>essum 
tilmaelum vel og sagtSist vonast til aS geta 
latiS okkur hafa "lambasteik" og tok l>ai$ 
mikitS ur okkur hroUinn aS eiga von a l>vi. 

ViS biSum gotSa stund eftir matnum, loks 
kom hann, kaffi og brauS og silungurl 
Hvergi sa eg "lambasteikina". HaftSi eg 
meS hogvaertS, ortS a \ivi vitS I>j6nu8tu stulk- 
una atS Ijosleitt vaeri lambiS. A^aakatSi 
hun (laS a% ekkert vaeri til annatS en silung- 
ur, en morguninn eftir skyldum vit$ fa steik- 
ina. 

Heldur en halda kyrru fyrir unz gengiS 
yrSi til svefns kusum vitS aS hafa a okkur 
hreyfingu |?6 vott vaeri uti. Gengum vitJ 
)>vi upp t^ngstatSinn, eftir Almannagj^ og 



»u8ur ur og upp i hraun. Skjol var gott 
n,8ur f gj^nn. og n«stum hlyrra ^ar e„ i„ni. 
Ekki cr h«gt a8 hugsa ser fegurri sta« en 
Pmgvell.~fyrst og fremst gjana fagurgr«na 
mcJJ bergveggjunum til beggja hliSa. l>elta 
undursamlega smfS nattiirunnar. sem vafa- 
samt er a?J eigi sinn Ifka .' nokkru landi 
»vo bmgbrekkuna. er lf«ur f h«gum halla 
otan aS vatninu, tewu undursamlega blaa 

°^ .*'*:'?*"'• "^** «>■«« voxnum holmum 
mn a milli lyng-groinna h«8a. 

f 6 8ja megi til baeja her og hvar hvilir sa 
syipur yf,r sveit a8 osjalfratt gr.'pur mann 
8U hugsun. aS tessi staSur hafi ekki veri« 
«tla8ur monnum til bygSar. og her haf, 
menn ekki fulla heimild til a8 bua. Sta8ur- 
.nn ber ekki manna svip. einsog svo marg.r 
blettir J>e88arar jar«ar. er synast «tla«ir 
baendum og bualyS. Hann er 1,'kari tvf a« 
her hafi gu«arnir rei8t ser bra«arbyrg8ar 
bu«ta«i meSan beir voru aS Ijuka vi8 a« 
skapa jorSina! 

Og ha^filegri blett en ^enna. gat norraena 
8ja)f«t«Si8 og jafnrettis hug8J6nin ekki valiJj 
8er. er hun var gjbrS utlaeg fyrir endilongum 
i^Joreg,. Efast ma um a8 hun hef8i funditJ 
nokkursstajJar jafn haefilegan staS. ^6 leita« 

hef3i veri« heimskautanna a milium. 

Her 8t63 Aijjingi Islendinga i naerfek iilii 



^jL^_ 





216 



En merki \>cu sj&st nu fL Nokkur toftar- 
brot eru niJSur i gjanni, oil sjalfsagt fra 
•itari bldum. Engin eru l>ar spjold eSa 
toflur, er leiSbeini og greini gestum fra hvar 
t>ing eSa buSir stoSu. Vilji maSur vita \>a!6, 
verSur matSur aS leita upplysinganna til 
Reykjavikur og \)a, ber laerifeSrunum ekki 
samani 

t>aS var orSiS siSla kveldsins er vitS forum 
aS sofa. VoflklaeSi baiSum viS skalakonu 
aS hengja til (jerris um nottina. Het hun 
okkur l>eim fyrir kl. niu morguninn eftir. 
B&tSum viS um aS morgunvertSur vaeri ba til 
og lofaSi hun \>vi. Heitt SjokkolaSi til aS 
taka ur ser hrollinn. og ^ottumst vitS nu hafa 
raSstafaS husi okkar vel. Um morguninn 
aetluSum viS atS riSa austur atS Geysi. 

Morguninn eftir var glatSa solskin, hriSin 
og kuldinn og rigningin horfin, en kominn 
hiti. ViS hofSum sofiS okkur inn i nyjan 
heimi Nu vildum vi8 ekki vera tafin lengi i 
rumunum. t>a?S eitt vantaSi a, aS viS vaer- 
um i algjoru aefintyra landi aS legitS heftSi 
a pallinum viS rumin skinandi konunga og 
drottningaskruSar, l)egar viS voknutSum. i 
8tat$ vosklaeSanna sem vitS logSum af okkur 
um kveldiS I En JjatS var nu 68ru naer. A 
pallinum var gjorsamlega ekki neitt, nema 
l>atS sem votir skornir hofSu flutt inn a 
hann, dagana atSur. Vorum viS i sefintyri 
I stodd \>6 viS vissum ekki af l>vi ! 



2i; 



Morguninn leiS og elcki komu fotin. Pri- 
yc gjorSi eg bo8 eftir H6nu8tu .tulkunni. 
a bann halt a8 eg barSi .' eldhus-bilift er 
rum.« mitt 8t6« vi8. og ba« hana a8 koma 
t.I okkar fotunum. Gegndi hun f hver' .inn. 
en kvaS Jjau enn ekki bur. 

For eg nii a« halda aS vi8 varum beitt 
brogSum. og hn'Sin a heiSinni veritS gjom- 
inga veSur a moti okkur gjort til ^esa vi« 
skyldum lenda i bessu volundar hu«i. Uka 
for eg aS hugsa margt um lambasteikina. 
er okkur var lofaS um morguninn og helzt 
aS oska aS viS hefSi aldrei um hana beSi«. 
Loka komumst viS a faetur. en ekki var 
morgunverSur til. Lei8 svo fram undir h&- 
degi. En a8 siSustu kom hann og var M 
k . um tolf. En lambasteikin. ekki matti 
gleyma henni. Ekki kom hun. en i hennar 
staS fengum vi8 bakaSa lifur og nyru. 
^agS, bjonustukonan. er hun sa a8 ^ :§ litum 
t.l bessa rettar. aS lambinu hefSi x eriS 6- 
slatraS i gaerkveldi. en ekki hefSi naSst til 
bess , morgun. er til hefSi att aS taka. gaeti 
hun bvi ekki boriS okkur annaS en betta. 
PakkaSi eg henni fyrir og kvaS ba8 alls ekki 
saka. En furSulegt fanst mer baS vera, a» 
amb,8 skyldi sleppa 1,'fs af og missa ba.8i 
Iihir og nyru. 



'S^^/ur ^ 0Jim 



218 



m I 




Frit t>ingvd))um 
S 52 Geysir og GuUfoM ma heita 6slitinn 

akvegur til Geysis. 
Er landslag viSa hrikalegt a l>eMari lei& og 
yfir holhraun aft fara. Frikkar land aftur 
er ofan i dregur Laugadalinn. EitthvaS 
miSja vega milli Laugadals og ^ingvalla 
kemur maSur ofan a stort flatlendi, er l>aiS 
•masveit en obygtS. Umhverfis er oslitinn 
himingnaefandi fjallahringur. Svaetii l>etta 
er grasi vaxit^, og a baka leiiS var l>ar komitS 
tjald. voru l>ar einhverjir vi8 slatt. Virtist 
tiama vera staSur naegilega »t6r fyrir bujort^. 
og eggslettur t>vf \iar ser ekki l>ufu. Held- 
um viS fyrst aS vi% vaerum atS koma ofan i 
byg5 er vitS forum ofan af heiSinni og er 
)>etta mjog einkennilegur staSur. Eftir var 
)>6 bnnur heiSi all breiS ofan i Laugadal. 

Biskupstungurnar ]p6ttu mer fegurstar 
sreitir naeat BlonduhliS og BorgarfirSi, og 
hefir hver sitt ser til agaetis. AlstatJar rauk 
ur jorSu i Laugadalnum og lagSi gufustrok- 
anna hatt a loft. Er JjatS einkennileg sjon i 
bjortu veSri, ofan af heiSinni. Er vi?5 sa- 
um Jiessa gufumekki, heldum vi8 fyrst aS 
vi8 vaerum rett komin ofan atS Geysi en eftir 
var \>a aetSi langur spolur. 

Klukkan var eitthvaS um 7 er viS komum 
ofan aS Mula fyrir ofan AusturhliS. BaS- 
um vitS \>aT um kveldverS er strax var til 



219 

rei»u en aetluSum .vo a8 halda afram. 
Hu.b«„dur voru ekki heima er vi8 komum. 

var a8 eftir van aSeins ta , .tundar rci8 
a« Geyair hefS, g„si8 ^a um daginn og v«H 

Vi« vorum sncmma v,^ C. e y , i um 
morgunmn. Var einkennilegt a3 r.'JSa , p 

BJo8he.t.r n.8ur aS oldunni og and V tok ,' 

um a5 d«ma virtist skamt baSan tu neJSn 
bygSa. Umhverfi. Geysi „ fjoldi hvera. 
en Oeysir lang tignarlegastur og mestur 
t>ottum3t vi8 tekkia hann. tott 'kkTsegii 
hann t,l „afn3. Hverskalin er afar stor a 

feta d,up Er hun avalt full af ,j68ar»di 

t.l 20 bumlunga vftt. hve langt veit engin. 
en . fornr. t.8 er menn tektu betta ah betur 
var sagt J>a?5 naeSi niSur til Vitis. 

Allir standa hverirnar a bidu dalitilli. 
Hafa te.r hlaSiS hana upp sjalfir. Engir 
gjosa beir aS staSaldri. nema Geysir og 



220 







tv6 sma-augu, er netSar standa i holnum og 
kolluS em SmitJshver og Oterris- 
h o 1 a . Gys SmiSshvcr ef i nann er borin 
sapa, en \>TJu til fimm pund vill hann hafa, 
er ta® hreinlaetitS meira og gjorir hann 
morgum manninum minkunn. Guldum vi5 
honum Jjann skatt strax um morguninn. 
GositS er fallegt en ekki mjbg hatt, a aS 
gizka 25-30 fet. OJierrisholan er sogS aS 
gjosa undan urfellum, hefir hun \>\i hlotitS 
|}etta nafn. t^ess a milli gys hun se i hana 
boriS torf, og baS gjorSum viS ospart. 
SytSur hun |jaS i korg, og spytir svo oUu upp. 
Gosin eru t>etta fimm til sex. 

Fegurstu hverarnir i kringum Geysi eru 
B 1 e 8 i og F a t a. Er vatniS i Jjeim heiS- 
blatt a lit, og er einsog niSur i \)vi If •' ' Ijos- 
grair logar. I sandinum viS l)essa tv.^ averi. 
er sagt aS megi baka brautS, svo er hitinn 
mikilll Or Fotu er vatn tekiS til eldunar, 
drukkum viS ur l>vi kaffi og smakkaSist Vu 
Strokkur, broSir Geysis er nu haettur 
aS gjosa, atS friSleika er hann si'ztur af hver- 
unum. VitS hof <Sum litla von um aS Geysir 
myndi syna okkur dyr<S sina, to vildum viS 
ekki viS hann skilja og to f Sum bar fram yfir 
hadegi. t»atS var aS sma dunka f jorSu eins- 
og trumur i fjarlasgS, en ekki hreyftSi hann 
sig meira. 

Upp ur hadegi logtSum vitS af statS upp atS 



I f 



221 



Gullfoss.. Liggur leiS um a Kjoa- 
-toSum. Byr bar Egill f,6r8arson brisi. 
Mephens Thorsons. StonzuSum viS ^ar t 
Mas, og barum honum kveSju Stephen* 
Allmargt folk varS okkur nu samferSa er 
KomiS var fra Reykjavfk til Geysis. Gull- 
Joss er e.tt af hinum sjo natturu undrum (.- 
ands. En sa galli er a aS hann liggur upp 
und.r oraefum. og fellur ain ^ar f afardjupu 
gil. svo fossinn nytur sfn ekki t>egar skamt 
er a3 fossmum sest orlitia moSu leggja upr 
ur giimu. svo eru bakkarnir hair yfir foss- 
>nn. Sagt er aS gullfoss se vatnsmestur allr j. 



tossa a Islandi. og fagur er hann, ekk 
bjortu veSri. er sol er gengin til 
^J^»* pa alJir regnboga litirni 



:i sizt i 



um. 



ir 1 va 



vestu 
tnsuS 



rs 



an- 



ru 



Og ris tar regnboginn einsog gullbr 
yf.r gjufrunum. ASur fyrri hefir fossinn 
venS haern. Eru strengir f fljctinu ofan vi^ 
hann og geisi mikill bratti. myndast V 
aj foss. Hefir farvegurinn aS 1,'kind 

ar sem neSri briinin c*; 
n, en ain etiS Jjetta burtu. 



iS beinn, fram aS J> 
og aSal fossin 



'ar ann- 
um ver- 



ViS tofSum nokkra stund viS fossinn 
var baS ems og aS standa uti ,' hellirigningu 
alt var rennvott. E'nstigur liggur niSur f 
gihS snarbrattur og ormjor. Teymdum Vx^ 
hestana meS okkur niSur. en ri«um upp 
En hu^rinn dvaldi vi8 Geysi og hvaS ba. 
v«ri aS gjorast SkynduSum vi8 J)vi' fer» 




K2 



okkar til baka, og komum tangaS laust fyrir 
kl. sex. Forum vitS aftur aS bera torf i 6- 
Jjerrishoiuna. Var nu margt manna atSkom- 
i« irk Reykjavik og viSar MetSan vi?5 vor- 
vtm a8 tiessu, fer atS drynja i jortSu og verS- 
ur einhverjum lititS upp atS Geysi. lagSi ^a 
upp ur honum reykjar strokinn i haa loft. 
Hljop nu folk bangatS ur ollum attum, eins 
og komin vaeri domsdagur og \>ar aetti dom- 
inn atJ heyja. Rak nu hvert gosiS annatS, 
me8 miklum byti. — sjo »* ^blu. Var l>a» 
tignarlegri sjon en svo. aS t)Vi verSi lyst. 
Haestu gosin hafa sjalfsagt veriS allmikiS a 
annatS hundratS fet. 

Tbfin var ekki long eftir Jjetta. Foru 
allir aS tygja sig a staS. La nu vel a ollum 
og var riSiS hart nitSur traSirnar.. ViS 
vorum l>au einu aS norSan. Segir Jon ]?& 
vi6 okkur, aS gaman vaeri aS reyna, hvort 
hestar okkar yrSu allra aftastir, \>6 lengst 
vaeru ^eir aSkomnir Hleyptum vi8 nu a 
sprett. Vissi hann hvaS hann matti bjoSa 
ktarunum og urSum viS fyrst heim i Mula. 

Morgunin eftir heldum vi8 til baka til 
l>ingvallar, tokum tbskur okkar og hesta er 
viS skildum bar eftir og heldum upp til Kar- 
aiCaSa og gistum l>ar um nottina. 

Er batSan skamt til Reykjavikur. eitthvatS 
37 kilometrar eSa um 25 milur, yfir Mos- 
f-llsheiSi a« fara, og niSur svei«:ina. Vorum 



ii 



f.-JtHi^JKf 



238 

vi8 nu buin aS fara landveg fra Husavfk sug- 
ur. um 400 m.'lur dnsog leiJSir lagu og ferSa- 
lagiO tekiS, an tafa. um sextan daga. Hofg - 
um vi8 gjort vel. og farin a» kunna svo vd 
V.8 okkur a hestbaki. aS vi8 hefSum ve„8 
n '"r\^«,^«''^« f^^rSinni afram. og n?a 
alia le,8 til Amen'ku. Er ekki ofsbeum 
sagt af islenzku hestunum. HpurS teirra or 
Kostum Eru teir b«r kosta skepnur ex 
engar t>j6Sir eiga. aSrar eins. 

A fertSalagi ^essu hafSi land og hj6» ve- 
JS okkur gott og vinhlytt. Var nu island 
bu.S a» syna okkur alt sem taS atti stn'Sa.t, 
bhSast og bezt.— solskins daga. bjartar naet- 
ur. heiSar. hrjosturlond og hriSarveSu- 
tegurS fjalla og sveita. t>ingvelli, Gullfof« 
og Geysi i allri ^eirra dyr8. Eft.r var nu 
as skoSa hofuSstaSinn og til j^ess hbf &um 
vio ruman manuS. 



R er» D • . .. Go*"'- er vegurinn. en 

§ 53. Reykjavik: a& 6«.u leyti fanst n..r 
,., t»essi hluti leiSarinnar 

jotastur. Er MosfellsheiSi groSurlftii on.. 
langt og litis verSur af veginum. A mi6 , 
hei«mni er saeluhus. Forum viS tar af bak. 
og gengum i basinn. HofSu tar kunning....r 
okkar a» vestan komiS a undan okkur s^- 
um viS nofn teirra skraS meS eiginhend. a 
hurS og dyrastofum. Forum vi8 aS \>eina. 






nA 



daemi og skrifuftum okkur lika. Tvo saelu- 
(iu8 skotSutSum vitS a leitSinni suSur, annatl 
a HoltavbrtSuheiSi og tetta. Husin eru 
WlaSin ur torfi me» jarntaki, og fyrir beim 
goSar hurtJir. ViS innra gafl er upphsekkatS- 
ur pallur, fyrir menn er tar verSa aS lata 
fyrir bcrast, og ahold til matreitSslu, en fram- 
huaitS er astlaS hertum. Husin eru ekki 
mjog stor en i goSu standi, og eru sjalfsagt 
hin l>orfu8tu og hafa sennilega morgum aS 
litSi komi(S. 

Er viS vorum nyfarin fra saeluhusinu, sja^ 
um viS hvar einhver kemur riSandi a moti 
okkur og fer loturhaegt. Er viS kotnum a 
mots viJJ baS kennum viS aS Jjar er komin 
su "Blaklabdda" er okkur vartS samfertSa a 
Bothniu. Var hun nu i naerskornum reiS- 
fbtum og sat kallvega. NatSu haelarnir nitSur 
a miSjar sicSur a hestinum, og var l>a?5 hin 
•kringilegasta sjon. Bar l>6 ekki svo mjog 
a l>vi hvaS katlegt Jjetta var fyrr en hiin var 
komin nokkutS burtu og upp a ha-haeSina. 
Ma eg ekki svo til MosfellsheitSar hugsa aS 
eg sjai ekki Jjessa sjon Jiar a heiSarbruninni. 

ViS fyrstu syn verSur matSur ekki hrifinn 
ii Reykjavik. Engin veruleg storbygging 
f-r l>ar til og oil synast husin sviplitil og 
kvvert ni8ur i oSru. Til a8 sja, er bserinn 
smabsejarlegur. Gbturnar eru allar lirong- 
ar og finnur matSur meira til l>es8, vegna Jjess 



i r 



1c- 



H I 



Sdtnfoifr^. 9im 



■;(u 



S^foUr 9S. ff4m 






I 



Em" 





e 
o 
» 

u 
c 

b 



o 



:0 



3 



X 
u 
:0 

E 

b 
•O 
A 



atmmmmiiL, 




II 



H 




t 






; ; 


^^H 




\ 


^^^B 




1 


I 


1 


t 

J 
n 


Hi 




J L 



225 



Hva« husin m .nd ^ fast upp a« ^eim og 6- 
vi8a RangtraSir fyrir framan .'Etiaft cr 
bllu a« vera samferJJa monnum og m&Ileyt- 
ingjum og er jofnuJSurinn full mikili. BrciS- 
astar munu h*r vera 16-20 ainir. en lang- 
fleatar mjorri. Beenum er mjog saman l>ry»r. 
Hann er mjor upp fra sjonum, en langur 
fram metS hofninni og skeifumyndaftur. 

/EtlaS er a, aS i Reykjavik bui urn 1 3,000 
manna, en sa sem vanur er ameriskum bsej- 
um myndi ekki aetla atJ jjar atttu heima stort 
yfir 5.000 manns, eSa tasplega |>a5. Gotur 
eru allar lystar metS gasljosum. eru lampa- 
staurainir frenuir lagir og kastn ekki birt- 
unni langt. en svo skyggir bar ekki skogur- 
inn a. Bui8 er a8 leitJa vatn og leggja raesi 
um allan basinn. eru \>vi bus utbuin me* 
sbmu baegindum bar eins og her F.r f flest- 
um husum lyst metS nasi og vi«ast eldaS vi» 
gas. t>6 ekki seu bus iburSarmikil utan. 
eru bau flest beegileg og viSfeldin innan. og 
morg skrautleg. Nyrri hiis eru fleet byg« 
ur steinsteypu. bau eldri oil lir Irt. 

t»6 maSur kunni ytra snifti baejarins half 
lUa I fyrstu, venst baerin vel og var eg farinn 
aS kunna bar aga^lega vi5 mi- eftir ruma 
vikudvol. AS husin standa b*'tt og baerinn 
litill um sig, er kostur. einsog bar til hagar 
meS samgongufeeri. svo er odyrara aS koma 
a umbotum einsog vatns- og gas-leiSslu, rees- 



AMCROCOPY RESCiUTION TEST CHART 

(ANSI and ISO TEST CHART No. 2) 








1*5 



Hi 

13.6 



2^ 

2.2 



I,, j^ 



1.8 




^ .APPLIED IIVMGE 



1653 East Moin Street 

Rochester. New York 14609 USA 

(716) 482 - 0300- Phone 

(716) 288 - 5989 - Fok 



■!^ I 





22(i 



um og strseta-Iagningutn. t>ess ver<Sur laagt 
aS biSa aS sporvagnar e%a motorvagnar geti 
boritS sig, enda yrSi t>a atS breikka goturnai. 
ef sporvagnar sem tiSkaniegir eiu i stoi- 
borgum her aettu ekki aS teppa alia umferS 
um straetin og jafnvel aS reka sig a kusin. 

MeS farra vikna dvbl er ekki rsaegt aS 
kynnast felagslifi baejarins til hlytar og |>vi 
ekki unt aS lysa t>vi, nema einsog baS bcr 
fyrir augu gesta og aSkomumanna. En 
samt er \>a^ skoSun min, atS samkvaemislifiS 
ee )>ar a hserra stigi en i o^rum portum lands- 
ins, etSa a ot^rum stotSum l>ar sem fslending- 
ar bua. Er l}aS sjalfsagt ai$ )>akka smekk- 
visi mentamannanna er gott skyn kunna a 
listum og lytum. Reykjvik er hohiSbol 
islenzkra menta-og fraeSimanna. Munu 
mentamenn {sar fleiri aS hlutfollum viS al- 
tySu en i nokkrum iiSrum bae aS undan- 
teknum Boston i Bandarikjunum. 



Um verzlunar og vitJ- 

§ 54. Vit^^iftalif og skiftalifi5 verSur ekki 

i'Sna'Siur : sagt )}aS sama og virt- 

ist )>a$ 'aust vitS allan 
menningar brag og olikt \>vi sem her a a8 
venjast. Tilhogun a butSum er gamaldags 
og ohonduleg og innan buSar er oil vam- 
ingsskipun trassaleg. Farmurinn e; Huttur 
af skipunum i buSirnar, og komiS svo fyrir 



22; 



aS hann taki scm minst plazz, einsog veriS 
vaeri aS hIaSa i annaS skip. AfgreiSsla er 
•ein og viSvaningsleg. Oft fanst okkur buS- 
artjonar i>ySa8tir i vitSmoti, er t)eir gatu 
sagt aS Jjetta eSa hitt vaeri ekki til er um 



SuzKKiz spegill viSskiftalifsins er Lands- 
bankinn sjalf landsjoSs stofnunin. Mun 
hann oli'kur flestum samkynja stofnunum i 
oSrum ibndum. Sjalf byggingin er vbnduS 
en innj finst manni alt vera a ringul reift. 
LangC borS liggur fyrir Jjveru husi. 08ru 
megm eru bekkir til taeginda fyrir viSskifta 
menn hinumegin eru bankalajonar, borS 
l)eirra o-g skriffaeri. stolar og baekur, alt i 
graut. V'erSur gestum fyrst fyrir aS horfa 
eftir giaidkera og bokhaldara. AS vfsu 
synast bokhaldarar margir, \ivi flestir banka- 
bionarnir eru vi5 einhverjar baekur. en gjald- 
kerin aezK hvergi. t>ar er engin afgirt gjald- 
kerakro einsog i bSrum bbnkum i utlbndum. 
Eftir n.okkra ieit verSur maSur jaess var aS 
I innra horni stofunnar fram vi5 giugga. 
stendur iitili hornskapur og viS hann situr 
ma«ur fJ-tta er gjaldkerinn. Geymir 
hann peningana i skapnum og tinir l>a fram 
a bor?5 er slendur viS skapinn. t>ar liggja 
|>eir t>anga5 til [jeir eru aftur latnir i skapinn. 
FurSar mann ekki \}6 eitthvaS geeti faritS i 
olestri Enda er gjbrt raS fyrir bvi m e 8 





h 


^ !, 


i 


"j 


^B 


. . '■- 


1 


1 :i 


1 


iiiLiI 


^1 


■Mbb 



as8 



1 b g u m og gjaldkera ley ft, a bankans 
kostnaS a5 tyna nokkrum hundruSum kr6na 
arlega. Honum eru veittir l)a8 sem kallaC 
er, talna-peningar, umfram kaup. 
Ma hann *elja skakt sem l>vi nemur. og 
telji hann ekki skakt faer hann l}e88a peninga 
samt. ViS bankann eru tveir forstoSumenn 
eSa raSsmenn, "jafnir aS lainum og virS- 
ingu" segja login. Hver (jessara manna 
eru einratJir aS gjora \>a^ sem l>eim synist, 
er Jjvi eiginlega oil banka raSsmenska a- 
byrgSarlaus. 

Samband viS utienzkar peninga stofnanir 
er vist liti?5, eftir vixilgjaldi a<S daema. 
Tuttugu kronur setur bankinn fyrir aS greitSa 
ut a $ 1 00 avisan til Canada, svarar Jjo atSeins 
kr. 3.65 ut a dollarinn. ViS bankann gildir 
alls ekkert peningaverS utlanda. Allt er 
undir \>\i komiS hvernig kaupin gjbrast a 
eyrinni. Venjulegast kaupir hann ensk 
pund fyrir kr. 18.05, (en eg get getitS tess 
aS a Handels bankanum i Hofn fekk eg kr. 
18.15). En vilji maSur kaupa af honum 
pundits aftur kostar JjaS kr. 18.24. Kvbrt- 
uSu utlendingar mikiS undan tiessum viS- 
skiftum, er eg atti tal viS. OU utanlands 
viSskifti laetur bankinn keppinaut sinn. Is- 
lands banka leysa af hendi fyrir sig, sem er 
dbnzk hlutafelags eign. En naerri ma geta 
aS ekki getur l>aS veriS hagnaSur fyrir inn- 



22i> 



lendu stofnunina. Anna<S var l>a8 sem lit- 
lendingar attuSu sig ekki a i sambandi vi5 
bankann, aS tvisvar er honum lokaS a dai^- 
inn og l)a kl. ti'ma i bili. meSan a venjulcKuni 
bankatima stendur. t»urfa Jja bankajjjondr 
a8 fara til malti'Sa — til morgunmatar kl. II, 
aS mig minnir, og hafa \)a veriS riima kl 
stund viS vinnu. og svo aftur eftir hadegiS 
til miadegisverSar. Myndi t;aS bykja fa- 
daemi i enskum Ibnduni ef menn gaetu ekk; 
veriS biinir a5 Ijuka ser af viS morgunverS 
kl.9 eSa um baS leyti sem bankinn er opnaS- 
ur. Kl. 6 fara eftirlitsmenn yfir reikninga 
a hverjum degi og er ba auSvitaS lokaS 
aftur; baS er bvi altaf veriS n6 opna og loka 
allan daginn. t>6 sem haest standi a af- 
greiSslu, b«^gar aS matmalstima llSur, ver6ur 
aS loka og reka alia ut. Gjaldkeri flytur ser 
aS korna peningunum af borSinu i skapinn. 
t'aS a aS fara aS borSa! 

Inn 1 ver/lunarbuSir ganga menn sere- 
moniulaust. en i bankanum taka allir ofan. 
Vill b" betta farast fyrir meS litlendinga 
bvi svo er sagt a^ "" taki ofan i bankanuni 
nema Amerikumeni., linglendingar og Vest- 
ur-Islendingar. 

i Reykjavik er atJal afgreiS.sla og skrif- 
stofa a Islandi "Hins Danska SameinaSa 
Gufuskipafelags". Er skrifstofustjori og 
aSa! umbocSsmaSur Kr. Ziemsen. Vmsar 




1 I 

1 1- 



230 



kvartanir heyrSust um viSskifti skrifs unn- 
ar vi8 ferSamenn. einkanlega um a8 lofortS 
vaen ekki avalt haldin, \}6 gefin vaeru, um 
farjiegarum i skipum til litlanda. Toldu 
sumir f>aS sok tess "SameinatJa" en a8rir 
skrifstofustjorans. Komst eg i nokkur 
kynni vi8 skrifstofuna er faerSi mer sonnun 
a aS ekki vasru viSskifti sem viSfeldnust og 
n«sta olik \>vi sem maSur a atJ venjast her 
vestra ViS hofSum keypt farseSIa fra 
Khofn lynr baSar leitSir fram og aftur. Me8 
b^i, var mer sagt, aS eg hefSi forgongurett 
atJ svefnherbergjum a skipinu, a utIeiS, ef eg 
framvisaiSi farseSlunum nokkru atSur en 
skipi?J aetti aS fara. 

Eg Jec ekki a iongu liSa eftir aS viS kom- 
um til baeiarins a8 fram visa farbrefunum og 
panta kaetu Var \)vi tekiS vel en sagt aS 
t>etta vaeri enn ofsnemt til t>ess a 5 tiltekin 
yrSi kaetan og skyldi eg koma seinna. svo 
sem halfum manuSi aSur en skipitS aetti aS 
sigla Kom eg \>a aftur a tilsettam tima. 
Var mer enn sagt eg ka:mi cf snemma. Ba8 
eg |>a um aS viS vaerum bokucS, svo aS i>etta 
gieymdisn ekki. og var l)aS gjbrt. Engar 
pantanir voru t>a komnar um farl>egja rum. 
Var mer t>a sagt aS eg skylii koma aftur 
daginn eftir aS skipiS kaemi aS utan, aetti 
|)a8 t)a eftir aS fara norSur a IsafjortS, vaeri 
ftatS \}vi nogur timi. 



2S1 



GjbrSi eg JjaS en umboSsmaSur va» \ta 
ekki viJS. SagSi skrifstofubjonn mer aS urn 
ekkert kaetuplazz myndi vera a5 rae8a a 
skipinu. vaeri JjaS nu alt upptekiS me« en8k. 
urn og byzkum. BaSst eg Jjess ah mega sji 
bokina og veitti hann JjaS. HofSu |ja veri8 
JaerS inn nofn ymsra er me& skipmu kor.u 
og ferSamanna er komiS hofftu um )>arr 
mundir til baejarins, og fair eSa engir enn 
borgaS fargjaldiS. Kom ^a umboSsmaSui 
a8 1 tiessu og let eg i Ijosi oanaegju mina viS 
hann og krafSist kaetunnar. HafSi hann 
nokkrar undanfaerslur og var jvo helzt a« 
akiija a5 hann aliti aS utlendingar wttu a« 
•itja fyrir Islendingum. SagSi eg honum pi 
a8 eg myndi kaera Jjetta ef ekki fengist logun 
a |jessu. og aetlaJJi eg ekki a6 iaia dreca 
okkur niSur a vi8 og dreif um sk.prft og 
skildum viS meS Jjvn. osattir. HtifSu h- 
lendingar aS vestan veriS Jiannig leiknir 
a8ur um sumariS, og latnir ynkya fynr lit- 
lendingum. 



LeitaSiat eg mi fyrir meS plazz nja Thoie 
skipafelaginu og gat strax fengiS i>ah sem 
«^g ba8 um. En skip Ij< 3 atti aS fara halfum 
manutSi seinna. Var okkur stort ohagraeSi 
aS bitSa, ef til hefSi komid og ekki veri« 
annara kostur, en l>aS hefJSum viJJ |j6 heldur 
gjort en hlyta hinu. Eg hafSi or« a t>eM- 
um 6jofnu8i viS Jon dlafsaon al)>tng»mann. 



i^ 





L'.'<2 



og bauSst hann til aS ganga mecS mer upp a 
skrifstofuna. Var \>a aftur somu svorum at5 
maeta. Vildum vitS nil fa atS sja far}>ega 
skrana en okkur var neitaS um jaatS. Ati 
tveim dogum liSnum er eg staddur niSur vifi 
bryggju. Er umbo8smatSur \}aT })a og segir 
mer aS hann muni geta latiS mig fa |>at$ 
sem eg hafi betJiS um. ef mer h'tist atJ taka 
\ivi, vaeri Jia gott a8 eg slepti keerum, og Icti 
Jon Olafsson vita um (letta. Tok eg botSinu 
af tvi viS mattum ekki biSa okkur aS mein- 
alausu. En ojofnuS fanst mer Jj^S "Sam.- 
einatSa" syna, meS ^essu og JsaS meiri, sem 
J- -its er launatS lir landsjoSi fyrir aS hald<i 
uppi strandferSum og postfluttningum tw 
utlanda. En ef umboSsmaSur tok [letta upp 
hja jsalfum ser, jaa er ^jjotSinni engin vefr»- 
auki aS slikum umboSt^manni. 

ISnaSur i hofuSstaSnum er ekki marg- 
brotin, hofuS atvinnugrein er fiskiveiSar. 
Er flutt ut arlega agrynni oil af saltfiski. 
Hefir saltfiskurinn islenzki unniS ser alit a 
vorumarkaSi i utlondum, og er talmn beztur. 
Er JjaS fiskimanna stettinni baeSi hagnaSur 
og saemd. VerksmiSjur eru faar, klaeSa- 
verksmiSja. smiSaverksmiSja, gosdrykkja- 
stofa, bokbandsstofa. Telja ma lika slatur- 
hus fyrir sauSfe og uppskipun, til iSnaSar og 
svo baejar vinnu. Skortir l>aS helzt a velliS- 
an almennings hvaS atvinna er rvr. Maetti 



I li 



233 



storum baeta hana ef verzlunarstettin hefSi 
ahuga fyrir |jvi. En fyrst ^yrfti biicrinn aS 
eignast atora rafafls-stoJS svo hreyfiafi yrSi 
6dyrt og hiti. Vinnulaun eru leegri i Reykj- 
avik en viSa i utlondum l>ar sem verksmiSju 
framleiSsIa er mikil, og vatnsafl ^ar er nog 
til ailra nota. 

Ein iSnaJSarstofnun er Jiar serkennileg. 
Thorvaldsens Bazaarinn. Er 
J>atS nokkurskonar verzlunarbuS og |>ar 
hafSur ymiskonar heima iSnaSur til sblu og 
hlutir er serkennilegir eiga a8 vera fyrir Is- 
land. Stendur ThorvaldsensfelagiS fyrir 
vcrzlun tessari. kvenfelag, er hefir ^atS fyrir 
astlunarverk aS styrkja fataek og munaSar- 
latu born i baenum. Gefa konurnar alia 
vinnu sina viS verzlunina og skiftast a meh 
afgreiSsluna. Er tilgangurinn goSur. Get- 
ur hver sem vill lagt inn vorur a Bazaarinn til 
solu og tekur felagiS akveSin solulaun er 
ganga i felagsajoS. Ekki er felagiS skyldugt 
til a8 taka nema \>a. voru sem \>vi synist, en 
i bessu efni virSist baeSi vanta fullkominn 
smekk fyrir hvaS se tilhlySilegt aS hafa a 
boSstolum til minja um landiS og iSnaS 
|>j6Sarinnar, og skilning a verSgildi og voru- 
ma;ti. Er tar margt oheyrilega dyrt, og 
gefur ferSamnnnum Jja hugmynd aS stofn- 
unin se til at$ raena ferSamenn fremur en a8 
styrkja fataek born. HeyrSi eg marga Eng- 
lendinga og Amerikumenn tala um JjaS. er 



r^MBKdd 





r 



»4 



voru »iS bera verzlun t^ssa saman viS bnnur 
"curio shops" i utiondum. t'ar voru til- 
dsemis tre-askar seldar a kr. 12 — t 3 og upp i 
kr 25. ekkert haglega gjorSir og sumir ofar 
htlir. Hornspaenir gamlir og nyjir a kr. 2-3 
SauSar^aerur. ofbo8 "^Igengar a geypiverfti. 
og svo skinn-skor af y.iisri staerS. Var \>eivn 
mjjdg otatS aS fertJamonnum og fanst mer 
«kki laust vift ad landinu vaeri \>aii fremuc 
til oviriSingar. aS {lessir hlutir vaeru fluttir til 
utlanda og hafSir til synis um Islending^. 
Eru isle zku skornir siztur vottur i«'enzl:rar 
menningar og storum Ijotari og ohaganlegri 
en skor ^cir sem skraelingar bua til her i 
landi. Sjalfsagt hafa forstoSukonur Thor 
vatdoens Bazaarins aldrei hugsaS ut i (tetta, 
eru \> n t>e88ar athugasemdir gjor^ar metl 



Helziu sofnin i Rvik eru 

§ 55. Sbfnin og Forngripa-safni'S^^^' L&nShs-' 

Haskolinn: boka- og Landskjala safn- 

iS, og Natturugripasafnio. 
Eru ^au oil geymd i sama husi, storri og 
myndarlegri stein byggingu. A efsta golfi 
er "ForngripasafnitS" og er forngripavorSut 
Matthias t'or'Sarson. Fremur er ta? fa- 
taeklegt og aettu Islendingar aS hlu betur aS 
(>vi. Margt er )>ar ]?6 merkra fomminja. 
Ymsir hlutir hafa fluzt hingaS vestur er )>ar 



2.'<i 



... -4 veka;9Vo acm gamalt nUuu Ut-hk.ic- 
u»^ .^mihlutir og skrautgripir, og heh eg all- 
mtf^ga |>vfh'!;a seS her til og fra. Er en-jan 
kjorgrip hefi t^ \)6 geS likan skaktafli )jvi. 
lir rostungstonn, og i eigu er BjBi.iar HaH- 
dorssonar fra UlfstoSum. Mr pah giort hi 
hinum mesta hagleik og menn allir skorniT 
•inn me8 hverju moti. En basfti er JjaS aS 
Forngripa-safniS er ftli'tiS og »vo er engir 
gangskor gjorS til l>es8 aS safna -artjan mtrK 
urn forngripum er vera kunna i eipu Islenc'- 
inga 1 utlondunn. aS gripir Jjessir eru a vi« 
og dreif. Gaetu Islendingar her vestra ekki 
unniS JjjoSernislega Jjarfara verk s^er aS fy:- 
irhafnarlausu og kostnaSarlitlu. en tuf^ h^} 
a8 senda hessa hluti heim og sjeJa pa safr- 
inu. Mundu gjafir t>aer hald.t Jer.».>ur uppi 
nofnum Jseirra. sem islendinga. en .:teinar 

bc'i- sern settir eru a leiSi {jeirrn i ^-, <.^ 

l>at» , gofugri hatt. 

Ofh'tiS er a5 halda safninu ekki opnu 
ncma tvo kl. tima a da^'. urn mi?>dagf- 
nr. a t a r 1 e y t i S milli kl. t6l. og rvc. 
Fengum viS ildrei taekifaeri a a?i sko8a Jja« 
til hlytar. SafniS er alt i einum riorum sal 
og vinna fimm manns viS ^a&. Var cu 
t>e8s fullviss aS ef JjaS hefSi veri? i Bosion 
e8a Lundunum hefSi veriS latiS i.aegja aS 
hafa einn mann auk fori?gripavar3ar og >\n 
aS likindum veriS haldiS opnu nokkru fram 
eftir deginum. 



236 



A naesta golfi fyrir neSan er Landsb6ka- 
safniS, er l)a* mikiS og merkilegt safn. En 
«8an vi8 l>a8 baettist safn Bokmentafelags- 
ins, er flutt var heim fra Khofn, er orftitS alt 
of tjrongt um \>aiS. Dr. Gu8m. Finnboga- 
»on er aSstoSar bokavorSur. Syndi hann 
okkur um aafniS. I^ar sn eg handrit Hall- 
grims Pefurssonar. er hondin ba;8i skyr og 
fog, r. 

Yfir Landskjalasafninu e-u Dr. Jon t»or- 
keiisson og Hannes t^or.stiinsson aettfrseSing- 
ur. Virtist mer l>aS bezt umgengiS af 611- 
um sbfnunum. 

Moti Landsbokasafninu, a sama golfi er 
herbergi Jons SigurSssonar. Eru 
l>ar geymdir faeinir munir er keyptir voru 
ur danarbui |>eirra hjona. Var JjaS Tryggva 
Gunnarssyni atS |)akka, einsog margt sem 
Islandi hefir veriS til saemdar. Var hann i 
Khofn er uppboSiS var haldiS, og keypti 
]»ai sem oselt var er hann kom a uppbotSiJS 
og sendi heim. I^ar er rum Jons SigurtSs- 
sonar meS saengur fatnatSi, eitthvatS af 
klaeSnaSi bans, vasa-ur, skrifborS og orfaar 
myndir. Rumfotin syndust velkt. SagSi 
herbergisvorSur atS |jaS kaerni til af l>vi, a?J 
atSur en SafnhusitS var bygt, voru munr'r (less- 
ir geymdir yfir i' l>inghusinu, hbftSu t»a bing- 
skrifarar og aSrir, \ia^ til siSs aS kasta »er 
upp i rumiSi 



237 

Vel faeri a \)\i, aJS geynt v«eri i hei erg- 
inu alt l>a8 sem ritaS hefir veri« og utgcJi« 
til minningar um Jon Sigui^sson. or «lti 

landiS a* eJKa h<*!««konar safn. 

» 

Einsog menn luuna til var h a s k 6 1 i In- 
lands stofnaSur a aldarafmaeli Jons SigurSs 
sonar. Er hann ynRstu- allra haskola NorS- 
uralfunnar o^ fata-kastur. I Ins a hann 
engin og eru nefndarstofur Albinf notaS- 
ar fyrir kenslustofur. li'tiS sem ekkf-rc boka- 
safn og fa eSn rn^in ahold til visindalegra 
rannaokna. Hann er ri'kastur af kcnnurum 
— og teim goSum, svo a5 ovist er aS aSrir 
skolar hafi hlutfallsleKa jafn valiS kennara- 
liJS. Haskclinn er s«mdar o^ nauSsynja 
stofnun fyrir landiS. en ho svo bezt. a8 hann 
fai komiS aS tilaetluSum r otum. ok kafni 
ekki undir nafni. scikum fataektar. Teep 
lega vaeri Islendingum i utlondum moKulegt 
aS vinna landinu meira gagn, en meS {jvi 
aS efia hann meS gjbfum af eigin fe eSa fa 
autSmenn til aS i.'efa til Hans svo um munaSi, 
beir sem haS gaelu. 



Aljjingi stoS yfir vikurnar 
§ 56. Alliingi: sem vi<S totSum i Reykja- 
vik. Var haS auka-fjing 
kvatt saman til laess aS koma a samtokum 
og samkomulagi i Sambandsmalinu. og svo 
til aS athisga tekjumal landsins, meS hvaSa 





r, . 



IH! 



288 



kaetti bezt yrSi baett upp fyrir tekjumiMirinn 
er stafsSi af afnami vintollsins. er fell af 
sjalfu ser metS innflutningsbanni afengra 
drykkja. 

t>ingiS kom saman um miSjcin jiili og 
stotS t>angaS til siSast i agust. Tiiiogur 
komu fram nokkru fyrir l>ing, um aS land- 
sjotSur taeki einkaumboS a allri kolaverziun 
i landinu. Var bent a a8 kol Jjyrftu ekki 
aS haekka i vertSi vitS \>a^, en svo vaeri nuk- 
ill hagnaSur af kolaverzluninni aS landsjoSi 
gaeti orSiS l^etla drjugur styrkur. Voru 
ymsir leitSandi menn fysandi Jjess. en fjoldi 
a moti. Var l>aS boriS fyrir aS \ie.n& vaeri 
einokun, og me8 ollu ohafandi. Kom j^etta 
mal Jjvi aldrei fyrir l>ing. 

Nokkru fyrir JjingiS, komu Kelztu ieiS- 
togar flokkanna ser saman um hverju halda 
skyldu fram i Sambandsmalinu. og bundust 
samtokum um aS fylgja t>vi a jsingmu. Auk 
}>ingmanna skrifuSu margir malstnetandi 
menn undir tiiiogur Jjessar. er i flestum 
meginatriSum voru \iser somu og undir urSu 
vi8 kosningarnar 1908. Var flokkur jliessi 
kallatSur *'SambandsfIokkur''og 
atti aS standa yfir l>ingiS, en samningatil- 
logur, 'braeSingur'' a mali and- 
staeSinga. Ekki urSu \>6 sumir gamlir i 
flokknum, en gengu ur og a moti, skomnnu 
eftir tingbyrjun. 



23!) 



Via bingbyrjun vek Kristjan Jonsson raS- 
herra saeti en Icosin var i hans staS Hannes 
Hafstein [jotti hann li'klegastur til aS fa 
nokkru J^ramkoreiS i Sambandsmalinu viS 
Dam, og honum faliS JjaS til meSfer«ar 
vitJ konung. 

Anna8 mal um Lotteri stofnun vakti lang- 
ar og miklar umraeSur. Var ^aS flutt inn 
a i>ing sem tekjuuppbota frumvarp fyrir 
landsjoS Danzkt hlutafelag ba8 um stofn- 
«kra fyrir Lotteri. ASal bustaS sinn aetl- 
a«i l>aS a8 hafa ut i Danmorku. en selja atti 
Lotterisedia um alt Danska ri'kiS. Fyrir 
t>a8 hagraeSi aS veita felaginu stofnskra, 
atti Iand8i68ur aS fa hlutdeild i groSa felags- 
ins er svaraSi einum fimta, (20 present). 
En grbSi felagsins atti samkvaemt stofnskra 
a« nema brjatiu af hundratSi (30 present). 
Var felaginu meS \>esm heimilaS aS draga 
ser einn fjorfta af allri seSlasolu, — \}vi fe 
er aJmenningur lagSi i felagiS. auk Jjess 
sem fandsjoSi var aetlaS. Sottu ymsir mal 
betta iast og var at> lokum sam^ykt aS veita 
scofnskrana og gjbra landsjoS aS meSfelaga 
1 dbnsku fjarglaefra felagi! En l>aS bjarg- 
a8i t>i6dar saemdinni aS login voru aldrei a? 
raSherra borin upp fyrir konungi. AnnaS 
frumvarp kom til umraeSu og samjiyktar; 
atJ landsjoSur taeki aS ser einkasolu a allri 
ottu. Tilgangurinn me8 Ijvi var sa a5 
hefta einokun Danska oliufelagsins, sem er 






240 



grein af Standard oliufelaginu ameriska, og 
haftSi i hondum ser alia oliu verzlun i land- 
inu. Til storkunnar vitS b'ng og bj^^ 
haekkaSi t>a8 oliuna um kr. 5 tunnuna metSan 
a l)ingi stoS. Svo var tilsetlatS aS landsjoS- 
ur heldi oUunni a sama verSi og aSur. 

A marga t>ingnienn leist mer mikiS vel, 
og raunur a |)ingiS i heild. Eg hefi horft 
nokkrum sinnum a bii^g ^^r > fylkinu, og 
fanst mer al^ingi bera af ]}vi atS ymsu 
leyti. Er l)aS aS fjoldanum til nokkuS jafn 
skipaS. Au^vitaS hvildi yfir \)vi annar 
bragur, en l>ar er margt gafu manna, er 
}>ykja myndi atkvaeSamenn, ef l>eir aettu 
heima hja ataerri }}]'6t$ og rikari en islend- 
ingum. 



I Reykjavik er 
§ 57. Reykjavikingar: folk samankomiS 

ur bllutn fjorS- 
ungum landsins. Munu fleiri atkvaeSa menn 
baejarins vera aS norSan og austan en l>aS' 
an ur grendinni. P6 eru nokkrir afS vestan 
og sunnan. Mun \>vi flest sameiginlegt 
meS baenum og JjjoSinni, og ekki atSgfreint 
verSa. 

t>egar basrinn er borinn saman viS borgir 
i utlondum mua ohaett aS segja aS menning 
og sitSgaeSi se \)aT i goSu meSallagi, aS 



241 

minsta kosti verSa gestir ekki annars varir 
Drykkjuskapur er bar Iftill og skvaldur og 
svall a gotum liti alls ekkert. Tvo baeja#- 
menn sa eg nokkuS olvaSa meSan eg dva\<U 
bar. var annar beirra politf en hinn fiskikarl. 
Sumar skemtistaSir baejarbua eru sveitirn ■ 
ar og t»ingvelUr. Sa eg margt yngra lolk 
baejarins samankomiS a Pingvollum og kom 
baS flest vel fyrir. Sennilegt er, aS til se 
tar folk, sem ekki er vant aS virSingu sirni. 
en sem beiur fer mun ^aS fremur fatt; en 
8VO mun vi'Sar vera ef vandlega er leitaS 
Yfirleitt er ohaett aS fullyrSa aS islenzka 
bjoSin se heilbrygS bo hana kunni eitthvaS 
a« skorta i ymsum efnum og i ymsar aitir. 
til fulls sjalfstaeSis. Hiin er aS visu scelHf 
og hefir avalt veriS. og fram yfir jsaS sem 
efnahagur hennar leyfir, en svall-lif hefir hiin 
aldrei veriS. Ef ut a ba braut er fariS. e, 
skjott snuiS viS. kemur ba til greina hin is- 
lenzka viSkvaemni og tilfinningasemi. 

MeS jafn skammri dvol og viS hofdum 
bar I baenum getur enginn orSiS monnum 
mikiS kunnugur. AS heilsast og hittast i 
svip. skilur fiesta eftir jafn okunnuga og 
a8ur. 

Timann sem viS tbfSum bar vorum viS 
til heimilis hja fru M a r g r e t u M a g n - 
usdottir Olsen, systur B j b r n * 
professors Olsen. Er hun hin ageetasta 



m 



II 




242 



kona o« Keimili hcnnar einn sa bezti veru- 
staSur sem eg get hugsatS mer. Hun er 
ekkja Olafs GutJmundssonar laeknis. er urn 
tima var laeknir Rangvellinga. Eftir atS hiin 
misti mann sinn flutti hun sig metS fostur- 
born sin brju til Rvikur og hefir buiS bar 
siSan Nytur hun emhverra litilla eftirlaun 
er hrokkva munu skamt til lifsframfaerslu 
l)ar c ba;num. GloS er hun og goSlatleg : 
vitJmott og si-starfandi i ymsum felagamal- 
um. 

Fyrir milligongu hennar veittist met su 
anaegja a8 kynnast litillega brotSur hennar, 
Bimi professor. Hann er matSur a efra 
aldn nimt sextugur, taegilegur i viSmoti, 
mikill vexti. og hinn h6f?Singlegasti i sjon. 
Er hann talin mestur malfraeSingur allra nu 
lifandi Islendinga. Flytur hann fyrirlestra 
i Norraenn og fornmalum viS haskolann; 
Vc»r hanr. og kjorin fyrsti forseti haskolans. 
Er hask ^Unn eitt af bans einkamalum og mun 
|>a5 vera bans stora ahugamal aft koma hon- 
um sem bezt a stofn. En l>ar er margur 
l>rd8kuldur a vegi og \>6 fataekt landsins 
staersti erviSleikinn. AtS leita styrktar til 
utlendra auSmanna, vill hann atS se ]?vi 
atSeins gjort, aS ekki se virtSingu lands og 
l>)6Sar misboSiS meS \>\i. Ma batS Uka a 
ollu tinna a8 hann metur saemd og virSingu 
ekki siztra hluta og ber hann meS ser mestan 



243 



laerdoms- og menta-brag allra manna er eg 
•a a landinu. 



Til t>orsteins Erlingsfcnar 
kom eg lang oftast og gjorSi mi? par ht-ima 
kominn, enda boSiS jsaS, svo fr ^ojsleinn 
I'ka heim a5 saekja aS Jsar ge? .- ertgtnn 
kunnaS oSruvi'si en vel vi5 sig. Lr kona 
hans honum mjbg samhend i p>: ht lata 
gestum teirra liSa vel. J^orstemn e; hvi«- 
grar fyrir haerum og \>6 teept hair j-exlugu:. 
heilsan litil og Iikams kraftarnir aidrt: verio 
miklir. En hann er JaaS hraustan tij sala?- 
innar sem hann er otSrum taepar- f.S likam- 
legri heilsu. SagSi hann mer str<.>; fyrsta 
daginn sem eg kom l>ar, a8 osr.tt vatrj JjacS 
sem um sig vaeri sagt, aS fyist og sit^ast 
hneigSust allar hans raeSur aft trumalum 
En ekki vorum viS bunir aS «it.)a lengj tr 
taliS hafSi borist aS trumalum. og visst 
hvorugur okkar hvernig Jjaft haf?^^; atvikast. 
Og svo vjldi JjaS verSa oftar. or siSa^ta 
daginn sem vicS vorum i ReykjaWk og v.g for 
yfir um til aS kveSja hann, var har-n }:>a nv- 
kominn heim fra jarSarfor Indri^a .irjdiic^>rt- 
sonar, aS truarhugmyndirn.r urJu tjCTum 
efstar i huga, — ' ' O r 1 6 g g u ? r r, r. u ' ' 
skoSanirnar sem menn skapa ser i dag um 
tilveruna og eSli og tilgang l^essa iriannlega 
lifs, en hverfa a morgun — alveg em? og 



mennirnir 



sjalfir 



sem koma og eyoast 



244 





if!;: 



•ina og Kugsun — eSa draumur. En sv# 
raeddum vitS um margt fleira. Island a 
hann allann og oskiftann. Saga l>j6t$arinn- 
ar, barattan oil, hugsanirnar er hafa hreyft 
ser i salum liSinna ! ynsl68a, skaldskapurinn 
og tungan, eru honum heilog efni. t>ess- 
vegna getur hann heiSratS minningu Hall- 
grims Petursson, 1d6 skoSanir jseirra komi 
hvergi saman. Hann hrygSist hjartanlega, 
ef hann heyrSi a okkur eitthvaS viSkom- 
andi landinu er taliS var til okosta, aleit JiaS 
stafaSi af okunnugleika. KvartaSi eg und ■ 
an l3vi atS UtiS vaeri utsyniS v)?Sa og fjollin, 
— aS vi'su fogur i fjarlaegS, en hrjostug og 
kbid, — skygtSu jaar a, sagSist hann (lurfa atS 
fara meS mig *'upp a ofurhatt 
f j a I I , ' ' og myndi mer l>a annaS synast 
en aS t>au ^f^ngdu aS utsyninu. 

Eg hafSi heyrt um hann sagt aS hann vaeri 
bolsynn, en a Jjeirri skoSun get eg ekki ver- 
itS. Mannast hans og hin sterka tilbei^lsla 
og lotning fyrir sannleika, freisi, og 6 1 1 u 
l»vi sem vel er sagt, her vott um 
bjartsyni og HfsgleSi. Honum er bokstaf- 
lega vel viS mennina og l>a?S er 
teirra hluta vegna aS hann raeSst a stefnur 
og hefSir i t>j6Sfelaginu. Hann er atJ reyna 
a8 frelsa \)a fra lieirra eigin gjortSum, fra 
sjaifum Iieim, og JjaS er ekki auSveldasta 
klutverkiS, og vertSa svo ekki misskilinn. 



2m 



Af gla«vaer8 og gafum fanst mer hann eiga 
nog til skifta meSal busunda. Einni kvelH- 
stund eyddum viS hja honum og verSur ^..5 
eitt mitt . esta eftirlaetis kveld. lin^l Hnrf 
aS lysa honum i sjon. cirra flestir mynd hnns 
og ber hun honum bezta sogu. Hann er 
toepur meSalmaSur a haeS snyrtilegur en 
al^ySIegur i framkomu; vingjarnle^ur i sjon. 
enniS hatt og augun dokk og fogur. 

t»remur skaldum oSrum kyntist eg dah'tiS 
og er hiS sama aS segja, aS minnirgarnar 
eru allar glaSar og goSar fra samfundum 
beirra. Til t> o r s t e i n s G i s 1 a s s o n - 
a r kom eg fyrst, og oft siSar. Taidi eg mer 
skj'It og heimilt. a5 tefja fyrir honum af 
t>vi hann er ritstjori, leita til hans upply?- 
inga og spyrja hann um alt. Fekk eg aS 
lesa hja honum bloSin aS vestan. ^.a sjald- 
an aS l^au komu. Var hann jafnan hinn 
vingjarnlegasti, hversu annrikt sem h;.r.-i 
atti. t^orsteinn er maSur fremur doiiir 
i viSkynningu og orSfar og orSvar. Hann 
er Etor vexti, ekki fri'^ur en pafulegur f 
sjon. allmjog hacrSur. Ei harm talinn 
meS djup hyggnari monnum og trau^'ur 
vinur vina. Ekki flasgefir.n, ha^g fynd- 
inn en tilfjnninga n'kur. \>6 hann fari di>lt 
neS. Fremur er hanrs talinr. fhuidsamur, 
en er Jjo afar frjalslyndur og viSsynn i 
skoSunum. 



h 




|: 




mi 


i , 


■SMf 


:: 


WW^- -' 


1 


mm^ p 




Hi 


( 


li 


|.M^ 


HI 


1^ 



246 



Til GuSmundar Magnusson- 
a r var okkur boSiS eitt kveld, og var gott 
aS saekja )>au hjon heim. GuSmundur er 
glaJS /aer og raetSinn og storhuga. Var helzt 
& honum a8 heyra a?S hann langaSi til aS 
geta gefift ut goSa sogu a hverju an. Er i 
honum mikill fertSahugur og langar hann til 
l>es8 aS fara sen viSast um og kynna ser 
bygS og borgir meSal er^endra bJoSa. Ea 
iataeSurnar leyfa l>a?J ekki. Er hann bund- 
inn viS handverk sitt a daginn en wogunt&n 
A kveldin og hefir \}csai elja og astundan 
fleytt honum bangatS, sem hann ei kominn. 
TaJaSi hann nokkutS um a8 sig langatSi til 
ali koma hingaS vff«tur, og let eg hiS sama 
I Ijos vi8 hann og nafna bans a Sandi. a8 ef 
hann reSist f \>a fcr8, myndi Islendingar her 
gjora honum komuna og dvolina skemti- 
lega eftir \)vi sem fong yrSu til. Gu?5- 
mundur er enn a bezta aldri og \ivi faer » 
fleatan sjo. 

t>a er briSja skaldiS, og er hann flestum 
kunnur her bo komiS se alt upp i tuttugu ar 
■San hann atti her heima. en ba8 er J 6 n 
O 1 a f s 8 o n . Tok hann okkur eins og 
sveitungum af bvi viS vorum hetSan aS vest- 
an. Elr hann enn em og hvatur a feeti bo 
farinn se aS eldast og hvitur fyrir hflerum. 
Ber hann aldurinn vel. Heima hja honum 
kjmtit eg Dr. Agiist Bjarnasiynt 



217 






iand.m,. e.na og r.t han« bera vott vn^ Hef 
Mann"" "^" '''•.'* "' ^"'^"'' ^"'''^ ^^'^ "S^^ 

e.g„a,t Hann er sfstarfandi. tr hann nu 
a5 .emja store og vanda« verk f 'Salarfr«ar 
og ,.r o,kandi a8 honum autJnist a« koma 
bvi «,m fyrst ut. Faar ba-kur. er hin»« 
koma vestur eru keyptar og lesnar meira «, 
nt han, Hann er serlega v.Skynnilegur 
mafiur. en haeglatur f framkomu. og b.r 
me« ,er ,vip og .inkenni mentamarmsins. 
Fullur er hann af brennandi ahuga fyrir fram- 
* **l ? *»««kolan8 og fds myndi hann vera 
aC taka hondum saman meS hverjum aem 
v«n, til hvera bess. er ortJiS g«ti til .tyrktar 
•Wlanum. Syndi hann mer urn stofur skol- 
ana og fanat mer a honum aS betur hef«i 
honum Uka8 ef meira hafSi ver.S bar til a* 
syna. KvartaSi hann helzt undan bW a« 



skoli 



inn aetti ekki hus yfir sig og verSur baS 
hlfinnanlcgt begar fram i saekir. 

Fyrir aeggjan Jons Olafssonar flutti eg 
r»«ssau J Frikyrkjunni sunnud. 25. agwt 
> ar hun vei sott. Syndu albingismenn og 
J«jarbuar okkur ba g68vild og gestriroi aS 
tj ohnen na. A« undanteLnum t>or8L EH- 
Mgwjmi. er ba sagSist ekki hafa komiS i 



948 





n 




kyrkju C a t j a n a r , l»6tti mer vnnst 
um aS »'jk |>ar tvo menn er eg ekki atti von a 
ad tar myndu vertSa, — Pa H a r a 1 d pro- 
fessor Nielsson og Magnus Lands- 
hoftSingja Stephensen. Einsog allir 
vita er Haraldur Nielsson einn allra frjals- 
lyndaati, vitSsynasti og fordomalausasti guS- 
fraeiSingur Islands. I huga hans er hinn 
kristni truarbragSa felagsskapur mannanna. 
eitt — a llsherjarkyxkja n — truflokk- 
arnir mismunandi. eins og kyrkjumar mdrgu 
metJ ymissi Ibgun, eru bygginga-stillinn. t>aS 
var til alsherjar kyrkjunnar, hins almenna 
triiarsamfelags mannanna. a5 hann kom — 
aS likindunn sa eini, er bar var. En ba* 
var umburSarlynditS og ford6m«?'ey8iS i tni- 
arbragSa sokum, er einkent hefir hina eldr? 
fraendur hans, a8 Magnus la? dshbfSingi var 
bar staddur. Hann er matSur nu hniginn 
mjog a5 aldri. 

Halfum manutSi siSar eSa laugardags- 
kvelditS 7. sept, flutti eg fyrirlestur i "Baru- 
butSinni" einnig a^ aeggjan Jons Olafssonar. 
Var \ia6 tveim dogum aSur en vi8 IbgS- 
um af sta8 heixn aftur. UmraetSuefnitS var 
**SkoJ5un Onitara''. Samkoman 
var vel sott og meSal annara ratSherra is- 
lands HannesHafstein, er syndi okk- 
ur ba gotSvild aS vera bar viSstaddur. Var 
bats gestrisnis og gotSvilja vottur hans til 



l»Iendinga aS vestan. A» lokinni samlcom- 
■nni kynti Dr. Agus- Bjarnaton mig G u <S 
mu n d i l»knir Hannessyni. pro- 
fcMor I la;knisfr««i vitS haskolann og ein- 
hverjum fleirum er eg man nu ekki aS 
tilKreina. GuSmundar hafSi ck heyrt j»eti8 
•8 mbrfiu og g68u og l>6tti mer J>vi vasnt 
um a8 la tarkifaeri aJS heiUa honurn. Bau8 
hann okkur heim til sin manudaginn nacstan 
^-ftir. enn af \>\i vi8 vorum ba a forum hbf« 
um vi8 ekki ti'ma til a8 nota okkur gestrisni 
hans. 

Eigi Jjarf aS lysa J6ni 61afs8yni en o/ 
maeli eru Jsao ekki. a« segja aS hann .s^ 
y n g 8 t u r allra eldri manna i Rvi'k, op 
muni svo verSa fram til dagann,. enda. 
Margan starfa hefir hann meS hondum. svo 
ekki situr hann aSgjbrSalaus; all>ingiamaft- 
ur, orSabokar hbfundur, ritstjori. forseti 
verzlunarskolans. banka eftirlitsmaSur, ogfl. 
J heimboSi vorum viS hja honum, viku aSur 
en viS IbgSum af staS heim. V'ar ^aS eitt 
anaegjulegasta kveldi* i Reykjavik. Fjbr 
©g fyndni, glaSvasrS og g6S skcmtiin fram 
yfir miSnaetti. 

KvbldiS eftir bauS svili Jons, B e n e - 
dikt S. t>6rarin8son okkur heim 
til 8in. Attum viS l>ar hiS anaegjulegasta 
kvbld. SagSi f'orsteinn Erling&son mer a^ 
hann vaeri bokfroSastur maSur i Rvik, enda 



i; 



250 





4 k»Mn eitt bezt bokasafni^ i baenum. B«ne» 
dflct kaupmanni kyntumiit viS d&Utift baofti 
heima hja t>crtteini og hja Joni. Hann er 
einkar viSfeldinn ( viSkynningu, ekki orft- 
margur, en, aS manni finst, \>iir allur (lar seni 
harm cr. 

Ot^ium kaupmanni kyntist eg dAKliS Uka, 
Johanni Johnnessyni og kom 
eg oft heim til han,-^ Er hann or og afgjcT- 
andi um alt og einn i..esti fjarsysIumaSur 
kaejarins. Fluttist hann suSur (langaS um 
aldamotin, |}a efna litill, en er nu me9 au'5- 
ugri mbnnum i baenum. Hann t-r einn at 
aSal forgongu rnbnnum Boksalafelagdina og 
hefir gefiJS ut og koatatJ fjold ^ rita. Fatt- 
eignasolu stundar hann af nnikiHi hagsyni 
•g \>cas utan boksolu og allskona.' voru- 
pontun. Avalt var hann hinn cestrisnasti 
og glaSasti heim aS sakj t, fans^t m«^r hann 
{ oUu vitbmoti 'ameriskastur ' allra manna 
ctr eg kyntist a landinu; tapiS, starfs-ahug- 
inn, verzlunar utsjonin, ovi^jafnanle gt og fa- 
ir standa honum ^ar *> sporSi. 

Einn meSal hinna yngri manna er suSur 
hafa fariS ungir og umkomulithr en komiS 
aer vel afram ^ar i hbfuSstaSnum, er J 6 - 
hann Krisljansson aettf raeSmgur. 
kyntist eg honum allvel. Vildi hann old^ur 
alt t3 anaegju gjbra meSan vitS toflSum |>ar 
i b«enum. Hann er talinn einn me% eett- 



2M 

IroBuitu monnum Undsint. 1,6 ungur ni og 
hefir haft t>ann starfa nu um tima or undir- 
bua manntaUskrana til prenlunar. hUnn 
«r bokavorSur Sopifelagsins. Hefir felag- 
«« gefiS lit tvo rit cftir hann. Al^ingi^- 
mannataJ' og "Prestaskolamenn'. Vmi.. 
an annan ttoHleik hefir hann .aman teki«. 
rn aSallega leggur hann fyrir sig *ttfr«8ina. 
At bidungum b«jarin« kyntist eg ekki 
nema einum og ta5 h'tillega— T r y g g v a 
Gunnaj'jsyni. Vi5 aium Biorn 
ritatj. J 6 n s 9 o n aSeins ut a gbtu. og eina 
Steingrim Thorsteinsson. 

Fanst mer miki« til um hva« Steingn'mur 
▼ ir or og lettur •' hreyfingum. jafn aldra«ur 
maSur Horf8i eg oft a eftir honum bar 
sem n.i-.n for. o^ matti ekki sja aS hann vaeri 
rnaSur ittraeSur. Tel ep mer \ya6 eitt mr» 
msiri avmningum ferSarinnar a5 eg fe'kk a8 
»ja hann og lyfta fyrir honum hatti a .-btunni, 
t>5 ekk. lengi eg meiri kynni af honum a« 
hata. Listin og fegurftin hefir att ^ar a- 
gaetan talsmann svo IjjotS vor er saelH og 
n'kari fyrr verkin hans. LjoS hans og sog- 
ur munu ver«a Islendingum lengi k^-r. ern 
bau hinn fagri sumargroSi endurvakningar 
aldarinnar nyju. 

Tryggvi Gunnarsson er bjoSkunnastur 
meSal starfsmanna bJoSarinnar; tok 
hann ser snemma verk i hbnd og hi^fir ekki 



r 



.:" i 

; ! 

flip 

HI 




252 



lagt (laS metS bllu nitSur ennl>a og stendur 
)}6 naer attraetSu. Hann er stor matSur vexti 
og mikill fyrir manni, hoftSi haerri ollum 
meSal mbnnum. Atti eg stundar tal viS hann 
og fanst hann (jorugur og skemtinn. ASur 
var eg honum kunnugur. gt.gnum baekur 
"f'joSvinafelagsins," og hefi eg margar sog- 
ur hans lesiS metS anaegju i "Dyravininum" 
og i "Almanakinu", og taS munu fleiri ung- 
lingar hafa gjort a uppvaxtararunum. Ein- 
kennilegt er JsaS metS Tryggva, jafn marg- 
brotiJS starf einsog hann hefir meS hondum 
haft um aefiita, aS hann skyldi verSa aSal 
forvigsmaSur dyraverndunar a fslandi. Og 
a meSal yngri kynslotSarinnar er t>a8 areiS- 
anlegt:, atS orS hans hafa falliS i gotSa jortS. 
dikt mun meSfertS betri a skepnum og 
mannutSlegri, nu en fyrrum, og er tiar otalin 
ein gleSilegasta framforin, veitir \i6 sjalfsagt 
meira arS i mannutSar att en til efnalegra 
gaeSa. Sjalfsagt hafa Jjeir veriS olikir menn 
i mbrgu, Petur biskup og Tryggvi Gunnars- 
son, en smasogur Jieirra beggja hafa \)6 ef 
til vill, unniS betur saman, aS einu markmiSi 
\>vi atS gbfga hugsunarhattinn, en nokkurra 
annara tveggja manna er ritaS hafa fyrir al- 
t)y?Su manna nu f seinni tiS. En svo er 
JjaS ekki hiS eina varanlega verk Tryggva. 
DugnaSor hans og atorka i t>vi ^tS vekja 
JjjoSina til verklegra framkvaemda, og breyt- 
ingin iivm hann hefir meS |jvi moti komltS a 



2.J.? 



meira a 



Kugsunarhattinn. aS bJoSin treysti 
orku og ar«8i. ser til Iffs og bjargar!' e. 
nizku og nirfilshatt. mun verSa mc8 obrot- 
gjornustu brautasteinum hinnnr nitjandu aW- 



ar. 



Nokkrum dogum a6ur en viS logSum af 
9taS vestur, var okkur boSiS heim til ra8- 
herra HannesarHafsteins. Tok 
hann og fru bans og moSir okkur meS hinni 
me«tu aluS. Eru bau hjon tignarmenn .' 
sjon. Hafstein raSherra er avalt og hvar 
sem hann er staddur. mikill fyrir manni. og 
glaesinienni. en mestui og beztur heima. Er 
baS einkenni flestra mikilnienna og vottur 
allrar sannrar mikilmensku. Urn faa hafa 
jafn miJdar deilur staSiS o- hann. fra \>v{ 
hann kemur iyrst viS landsmki, en f ollu \>vi 
sem u,n hann hefir veriS sagt hefir honum 
aldre: veriS borin hlutdreegni viS andstieS- 
insa eSa serdra^gni meS settinguni o^ vinum. 
Ma af bvi nokkuS marka hver maSur hann 
er. Hefir hann hvorki tali6 ser {jaS sa-m- 
andi, eSa hrdt longun til ^ess. a5 [jrongva 
kosti motstoSumanna sinna \>6 i bans valdi 
hafi staSitS, enda mua sii tilhneigir.g fjarri 
skapi hans. VirSist svo sem stefna bans i 
stjornmahjni se fremur ^aS aS skifta svo a 
milh, tS framfor og menning inn a viS i 
landinu, fai vaxiS jafnhliSa sjalfsforraeSi 
bJoSarinnar lit a viS. Og vist er urn ^aS a3 



254 



* I I: 




geti ekki hvorttveggja fylgst aiS, kemst hvor- 
ugt langt. Kvernig sem er latitS. 

Dvoim var ekki long, tar heima hja hon- 
um og barst \>v\ ekki margt i tal. Eitt sem 
eg 3purSi hann a.^, var hvaSa laga akvae^i 
vaeru gjorS vifSvikjandi ^vi, ef utfluttir Is- 
lendingar vildu eignast borgara rettindi aS 
nyju. hin sbmu og Iseir heftSu haft. Man eg 
ekki hva5 hann sagtSi um \iaiS, en { ortSi 
sagSi hann [saS vera, aS breyta logum svo 
a'5 t}eir gaetu fengitS aftur oil rettindi inn- 
faeddra borgara metS eins ars busetu i land- 
inu. 

Fffamfor lands og JjjoSar eru hans mestu 
ahuga ma!. AuSfunditS var aS margskon- 
ar, skilnmgsleysi er komi'S hefir fram i yms- 
um unyndum, a vitSleitni hans, hefir snert 
hann og t>6 einkum su litilmenska er taliS 
hefir eftir, l>a5 fe sem gengiS hefir i aS baeta 
samgongTjrnar, og telja vill oSrum trii um 
a5 JjjoSin geti komist til menningar og sjalf- 
staeSis, an alls tilkostnaSar. Er kenning su 
Kka itm versta villa. Aorki h''m nokkru 
verSur niin Jsess valdandi aS Jjjv 5in varast 
allrfj jreyuziu en hallar ser aS steingjorvings- 
stpfnunni. aS halda bllu i sama horfi og forS- 
asl allar tilbreytingar. HiS einasta sem hann 
sag5i og helzt syndi a$ hann fann til undan 
J>essut:i oSugskilningi var hiS sama og fram 
kom £ : jeSum hans a l}inginu. "Engin bi^tJ 



?5« 



I heimi hefir oSiast framfor og rntriningu, 
an l>ess aS leggja margt og mikit^ f solurnar." 
Er l>a?S Ilka sanni neer. Engin )>)69 hehr 
eignast menninguna fyiir ekkert. Hefir 
\>ai kostaS flestar aeriS fe og aehlnri-s hn-- 
attu. 

Er viS forum oskaSi eg Jjess i 'nugarmm 
aS starf Hans og ba-atta f Jjarfir jandsms 
maetti verSa ^jjoSinni til hinnar somu saemcl- 
ar og virSingar og ^ an er heimih sinu til 
ssmdar og pry Sis. En isvi miSur i^ejt eg 
a8 von su a ervitt uppdrattar. Pvi a aviSi 
bjoSmala ; hefir hann ekki ^eirri oeipin- 
gjbrnu og drenglunduSu samvinnu 3? iagna 
og heima a meSal konu og daetra. 



Lengst n? heidurn 
§ 58. A BeMastoBum : viS kyyji: fyrir 

meSan vj?« tofS- 
um i Reykjavik, gjorSum Uavegis nhaun til 
aS komast lit i ViSey, en tokf: ekki. 
Sunnudaginn 1 1. agust forum v:6 t>6 til 
BessastaSa og gengum baSar leiSir. ::,r |ba5 
all langur spolur. Helzta erind;?^ -.'hi a6 
heilsa upp a Grim Thomsen. Hvil- 
Jr hann vep^an undir kyrkjunni; t: pa&an 
utsyni gott yfir SkerjafjorSinn. ' Heygia skal 
mig hafs vi<5 strond" kvaS hann um Half 
konung. "margra hluta minnast, ma ep brims 
viS rom," og mun hann sjalfur eigi hafa veir- 



256 



i£ dtilct skapi farinn. Steinn er a leiSinu og 
a honum nafn, faeSingar- og danar-daegur 
Grims, aS 08 ru leyti er leitSiS ekki prytt. 

Anna'S er ekki atS sja a BessastoJSum ; er 
j6r6 og statiur 1 vanhir'Singu og bua |)ar nu 
e-ngir. Steinkyrkjan forna stendtir atS visu 
og Pall Stigsson, fatSir Storadoms, f kornum, 
en onnur prySi er Jaar litil. Baeinn fengunn 
vita atS skotSa er aSur var hinn forni Besiia- 
staSaskoli. Er \3a^ stort og ramgjort stein - 
hu8, eru veggir sjalfsagt halfsfeSmings |>ykk- 
ir, og bera< allmikinn fornaldarbrag. 1 
BessastatSaskola, gengu teir Jonas og Kon- 
ra8. Pall MelsteS og Jon SigurtSsson, voru 
|>a kennarar Hallgr. Scheving, Sveinbjorn 
Egilsson og Bjorn Gunnlaugsson, og Jjar eru 
faeddir Dr. Grimur Thomsen og Benedikt 
Grondal. Svo morg og goSfraeg nofn is- 
lenzkra merkismanna eru tengd viS Bessa- 
»tadi, aS |jaS virSist nsestum sjalfsagt a8 
jortSin vteri keypt og gjorS aS t*j6Sareign. 
Maetti li'ka gjora t>ar agaetan skemtistaS, lit 
fra Reykjavik, \>\i skamt er t^ngatS ef yfir 
f jbrSinn er fariS. og J36 fariS se landveg ekki 
nema goSur gongu-sprettur. 

MeS okkur gengu yfir til BessastaSa J6- 
hann Kristjansson, og A. J. Johnson og kona 
hans. Vorum viS Jjeim hjonum kunnug 
heSan aS vestan. Syndu Jjau okkur ymsa 
goSvilfl tfmann sem vitS tofSum i Rvik. 






2o7 



Hann v.»r esnr. meS Jjeim fyrstu er vi* hittum 
fcar a i^cihi eftir a« viS komum i b2einn. og 
hann fylgdi okkur ut fyrir landsteina er viS 
fonim. mr> tii HafnarfjarSar. 

t»a8 V n- 5ari6 a6 halla degi er vi8 komum 
til baka fra BessastoSum. Liggur vegurinn 
inn hja Kopavogi. Benti J6n okkur a aS 
l)arna v^rc staSurinn bar sem Islendingar 
hefSu 3var:S sig undir einveldi Dana-kon- 
ungs 1662 Fagurt titsyni er ba«an. en 
hu8 hrorSeg og ekki osamboSin staSnum og 
minn'"gu b-^*a oheilla atburSar. 

Kv'fdxa ertir var okkur boSiS til aid 
raSrar koaa |>ar i baenum. vinkonu frii 
Mdigrr^ ,* OUen. fosturddttur hennar. Gu«r- 
unu A«dkt^..n. hofSum viS litillega kynst, 
og var h.fiv. nii komin til aS faera okkur 
heimb.>$ tostru smnar. Kona bessi er S i g- 
r i » u L husstjornarkona H e 1 g a s o n , 
er um at^rtangt skeiS var husstjornarkona 
Fri«riksip«tala i Khofn. t>ekti hiin marga 
Islendmga iyrv a arum, i Khofn og meSal 
annara Magnds guSfrasSing Eiriksson. And 
aSisr hann a FriSriksspi'tala einsog kunnugt 
cr. SjjgJlft hun okkur margt af honum og 
hbgun h,»ns t»a bekti hun vel til Bertels E. 
O. ^>^^^^-:h3o^ar. bins gafaSu rnentamanns, 
cr svo anenima misti viS og a svo sorglegan 
halt. Sigriftur er mesta myndar kona. stor 
gakid. og hofSum vid mikla anaegju af kom- 



2r^n 



unni til kennar. Hun er fr66 um margt oc 
skemtin i viSraeSum. Er hun fekk lauan fra 
stotiu sinni viS Fri'Sriksspitala Hutti hiin til 
Rvikur. Nytur hun allgoSra eftirlauna, o% 
fljorir nii raS fyrir a8 eySa l>vi sem eftir er 
sefinnar heima a fonturjorJSinni. t>angaS 
vill hugurinn ah lokum leita. (lott viSa nc 
fariS. og erlendis dvaliS fyrri hlutr definnas. 





tl iK 



P6 fertSast se sem fljotast 
I 59. Yfirlit: yfir landitS og reynt se til tA 

taka eftir t>vi sem fsrrir augu 
ber, kynnist rr^aSur ekki hogum og Kattum 
)>j6Sarinnar nema a yfirborSi. ^6 sytm 
efnahagur sig nokku$, og var l>aS synilegt 
aS hvergi var um miki'6 rikidsemi ah raetSa. 
Efnahagur meSal baenda virtist vera ja/nari 
en meSal baenda her i alfu, til d ^mis i eldri 
bygcSarlbgum vorum og er \>a 1)6 likustu 
saman j'.fnaS, ef ekki er fariS ut i eignamat. 
AtSal autSur landsins er grasid, a Jivi lifa 
menn og skepnur, jsvi \>6 fiskiveiSin geti 
veriS arSsum, faeSir hun fcestan hluta lands- 
bua. ViSa finst manui aS haegl myndi vera 
a?$ raekta jorSina betur en gjiirt er, og skifta 
maetti jorSum i fleiri byli. Myndi hvort- 
tveggja storum auka framlei'Sslu i landinu. 
Pah sem utlendingum kemur kynlegast fyrir 
8J6nir er hvaS oviSa er reynt a8 raekta 
og sa til foSurs. ^ar sem \)6 allur buskapur 



30^ 



til •vcita. hvilir a kvikfjarraektinni. l^aS er 
hreinasta undantekning aft nokkur bcri t>a8 
vi8. ^a« er sett alt a gu» og gaddinn." 
treyst a hina venjulegu grassprettu og |jar 
vi8 latitS sitja. 

Ekki er \t6 nu or8i« markafti og verSi a 
innlendri voru urn aS kenna. Virtist mer 
l>a« fremur gott. HrossamarkaSui var 
haldinn a FrostastbSum dagana sem vift 
tofSum 1 SkagafirSi og seldust tar briggja 
▼etra gomul trippi a kr. 165-185. F.fti?- 
spurn er orSin mikil a islenzkum hestum fra 
Svi'tjoS. bykja. sem er, hentugri sma basnd- 
um tar, en staerri og innlendu hrossin. I>a 
▼ar Ilka gangverS a vorlbmbum fra kr. 9 og 
upp i kr. 12. Smjor var mer sagt aS vaeri a 
kronu pundiS og ull fra 70 aurum upp i 
kronu. 

t>6 efnahagur se vi'Sa ori'fur virtist folki 
Jjo li'Sa fremur vel. Husakynni eru a stbku 
stbSum afbragSsgoS. en vi'Sast viSunanleg. 
Gjbra ma \)6 raS fyrir aS flestir bandur 
landsins seu eitthvaS skuldugir. En aldrei 
mun su tiS hafa veriS, mi a sihati GMum. 
aS baendur hafi ekki skuldaS meira eSa 
minna i kaupstaS. Rg gaeti trua^:: \yvi a8 
lalendingum li'Si ekki eingongu eins vel nu. 
og l>e!m hefir liSiS nokkru sinni, heldur 
atorum betur. 

Stundum heyrist ^aS aS landiS sialft ae i 



260 

t>ungum skuidum og avo er vist, en avo er 
me» oil lond hins siSaSa heims. Ef umbaet- 
ur 1 vegagjorS og opinberar atofnanir a la- 
landi vaeri virtar til verSa myndi ^aS meira 
en vega upp a moti akuldum landajoSs. 
LandiS er i uppgangi og a framfaraakeiSi, 
|>a8 aanna hinar margvialegu umbaef.ur aem 
hafa veri« gjor^ar nu siJSuatu ar. hverau 
langt aem |)aer framfarir kunna aS komaat. 
En til t>e88ara framfara hefir l>a8 or8i« atS 
Iftggja fram mikiS fe. Er ba« ekki eina 
daemi. Ekkert si8a« land er svo til, a8 
l>a8 hafi oSlaat menningu ai'na fyrir alia ekk- 
ert. Innanlands ma aegja a8 aamgongur aeu 
orSnar greidar. ma heita aS komin ae 
oalitinn akvegur fra Husavik og auSur til 
Reykjavikur Fleatar ar eru bruaSar, og i 
kaupstaSi komin vatnsleiSala i hiiain. t>a 
hjalpar aiminn akaflega mikiS til aS tengja 
aaman fjarlaega landahluta og lettir undir i 
ollum vitSskifta malum, utan og innan aveita. 

LifaskilyrSt allra framfara eru vegirnir. 
En ef haldiS verSur afram eina og byrjaS er, 
liSur ekki a longu bangaS til oil vegagjortS 
verSur komin f vaenlegt horf. 

Samgbngur vi5 utlond eru enn of tregar 
og poatgongur otiSar. En lir bvi baetiat 
ekki fyr en verzlunarstett landains aafnar 
meira metnaSi og gjbrir aitt fremata til aS 
kama bvi { b^tra lag. V^irSist sem hun a^tti 



aSallega a8 binda.t fyrir i,v, hennar vHr^ 
|>a5 IitiS I oSrum londum. 

bJvI^"**^'"" r'^" *'^'^*' ^'•""" ««'"»•" aS 
Mkja betur baer v,^Iar sem baeSi g«..! 
•paraS og gjort margfalt v.r»rn*.ari v,„.. 
una. Kerrurnar sem notaSar e.u v.8 flut„. 
inga eru .Ilhafandi. tvfhjolai.r »urkar o^- ..„. 

.em hIaS.g er a kerruna, n.Sur .' hry^gn.n, 
a hestmum. I s,a8 ^eirra *,tu a« koma 
vagna. lettir og I.pnr. sv.pa*. be.m Z 
nota8.r en, her , austur Bandankjunum. upp 
um halondm og fjollin. 

A»al vinnan aS sumarlaginu upp t,J «v«iia 
er V.8 heyskapinn og fanst me, hormung a« 
horfa a ba aSferS sem notug var t aeS. v,« 
fcurk og flutning a heyji. Tok eg ser«tak- 
ega eft.r bv. a beim baejum .em v.8 i„,,,„ 
fram hja bar sem veriS var aft bmda ./ turi 
Lkk. var bo nema steinsnar aft fjytja .n all 
•u fynrhofn aft bmda hvert stra. og *vo aS 
segja a« rafta beim a l6fa smurn aftur en ba« 
var latiS upp a hestana. Og alt var3 a« 
gjorast , hondunum og vift hvern bagga 
voru tveir. vfSast hvar karlmaSur og kona 
er kiptust og spyrntust a. ein8og v*ru bau *,3 
reyna afl «tt. OvfSast eru lun «t*r„ e„ 
»vo aS fyrirhafnar J,'ti8 m«tti sletta brauta- 



2K-2 



»* 



h I 



•taeSi fra heytoptinni og «t i Korn a t^unum 
•g aka heyjum saman a vognum, taeki \>tA 
oUkt akemri tima og vinnufolks sparnadur- 
inn myndi braSlega borga vagnvcrJJitS. 

Yfir landsmonnum sjaifum er hiiS bezta 
aH lata. Hvar sem fariS var og hvar aem 
komitS var. voru viStokur goSar og alu51eg- 
ar. Avalt var til boSa |>aS sem til var. En 
heldur kusum viS atS gista, ^egar l>e88 var 
kobtur. a baejum, en a gististoSum. Er ekki 
laust vi5 a^ alita, aS folk kunni ekki tok a 
gifltihusshaldi, og vilji \>aiT tnorgu saman 
aegja. 

Innilegur hlyhugur hiytur aS vakna kja 
t}eim sem ferSast um landiS, til landsins 
sjaUn. t'atS er svo einkennilegt og mjog 
olikt btSrum Ibndum. Skiftir l>vi i otal 
heima. A sumum stoSum er svo fagurt aS 
matSur getur ekki hugsaS ser fegurri staSi, 
aftur er svo Ijott og eySimerkurlegt og yfir- 
gefiS a oSrum, atS manni finst maSur hljoti 
a8 vera staddur fjarri allri mannlegri bygS 
og bustotSum. Er )}6 oft skamt l>adan ofan 
i sveitir — grsena og grotSursaela dali. 

Ekki get eg hugsatS mer betri staS en Is- 
land aiS ferSast til, fyrir l>a sem Jjurfa hvild- 
aa og hressingar nieS. ICyrtSin er Jiar vifta 
svo mikil aS l>ogrnin ein verfSur aS havaerS 
og skvaldri. Aftur er loftiS hressandi og 



2m 



•valt heiinacmt. J)6 
fiani«t )>aS vera kait. 



iticnd 



inguni .lunrn.m 



f>e.m aftur sem leita era aS aumarskemt. 
«n ««t, eg ekici v,'sa8 til betra staSar f^ar 
leikur ah v,8 ferSamanninn. hin fn8a nitt- 
■ra landsins. v.nsamlegar viStokur landsbua 
sjaltia. Ok sjalf.sast finst mer fjaS. ef (,- 
Icndmgar taka s^r skemtiferS a hendur a8 
t»«r fan ekkert anna« en til Islands. Hverg, 
geta be,r skemt ,er betur. hvergr einlaegar oe 
.nmlegar. F.a ^vf heir koma og bangaS eil 
te,r fara eru ^eir avalt a meSal sirina og 
ftnna ekk. til aS ^eir hafi aS heiman fariS. 

t»ann 9 sept. logSum vi5 af staS heimleiS • 
- aftur HaustiS var a8 koma og sumariS 
a forum. Erm var bo veSur h.8 bjartasta 
og hlyjasta . Rvfk. Sa tfmi sem viS hofS- 
•n, raS a. okkur til skemtunar var r,u Ii8inn 
J-ra sumnnu var ekki ar.na« a« geyma en 
«iyjar og bakklatar endurminningar. Pa8 
var eitt okkar bezta. 

MeS okkur var nu til baka attur h't.ll 
drengur, sonur G.'sla Jonssonar her f b* 
Var hann a leiS vestur til foreldra sinna og 
bmnn aS bfSa bess f atta ar aS hann yrs! 

Me8 sk:pinu voru allmargir Islendmgar. er 
•umir aetluSu til Englands. aSrir til Khafnar 
og nokkrir vestur alia leiS. bar a n^eSal 



264 



f. 





fjortin vesturfarar. MeS skipinu var og 
Einar skuld Benediktuon ok folk hans, er 
hann einn hinna gafuSustu Islendinga sem 
nu eru uppi, en einkennilrt^r i dkoSunum. 

Fra Glasgo'/ tokum viS okkur iar meti 
skipinu "Hesperian", er [)a'i eifcn Allanlfnu 
felagsins. Baettist l>ar vift i hopmn Mrs. 
Sophia Bildfell heSan ur baenum. Var hiin 
nu aiS halda vestur og buin a9 vera sumar- 
langt ah heiman. FerSalagiS gekk fljott og 
vel. Einn daginn hreptum vi8 t>oku, nokkra 
hafis-jaka saum yiS er i namunda dro viS 
Nyfundnaland. AnnaS var okkur «kki aS 
farartalma. t'ann 23. sept, komum viS til 
Montreal, vorum )}ar dag um kyrt. tii !><!•> 
aS skoSa okUur orlitiS um * bsenum. en 25. 
sept, alia leiS heim. Var nu fer?»in a enda. 

Og siSan, hvenser sem eg renni huganum 
til baka, til eyjarinnar isi)}bktu lit i sjonum ris 
enn sterkari en atSur su von og osk i hjarta 
minu, aS i>}6h vor og land seu mi aSeins 
aS byrja daginn, aS framtiSin beri ^citn 
margfbld gaeSi i skauti, og bJoSinnt veiHi 
aldrei vits ne gaefu vant, meSan sol ris ur 
djupi og fellur saer a sondum. 



Iplllli 



IIP 






267 



SLifoUr ^ ^^,, 



Eftirmali. 



FtrOalij^inqnT fx-ssar vorn iipphaf- 
ieaa skrifadar sent furirlcstiir furir "Menning- 
mrfelagid" her i hxniim, hatisUil saina .teni oi8 
komum ad heimon. IJefi I'fi nu anMd l)ar 
hilsverdii inn i I'r frd nir siifil. ofi lettast vtS off 
fxra frdsoguna i sofiuslil. A'1 otfru lef/U »r 
engu bregtt 

En nil eftir nxrri too dr, hefir margt hregtt 
beima og era ymsir ddnir er minsl er a i ferflft- 
sogu l>essari. Pd frcttir vxri eg hnin a/f fa 
af l>vi dSur en eg hreinskrifadi sidtistn orkina 
iteil eg sanil rellast a6 brcgtn engu: vildi betzt 
tiga myndir l)eirra manna ein.son l>eir kvmm 
mec fytr s/onir og eg kgntist l)eiiit. 

Arid sent leid don frii Ragnbeidur Haf- 
stem og skdldid Steingrimnr rector Thorsteins- 
ton, en a pessu hausti er pjdd vor svift Por- 
tteini Erlingssyni og Johanni Jdhannessifni. 
Mun sdknudurinn almennur yfir frdfalli alkra 
ttessara manna, eins hjd j>eini er adeins hoftht 
itundar kynni af l)eim. 



268 




Vm ritid sjdlft hvefir ekki ad fjolyrda. 6- 
tmnktmnxni i rithsclli o<i /n, ntinllur hid eg !es- 
endur ad afsaka. Breydi fyrir a stiiku stodum 
rongum skihUnyi u fjDi sem oerid er ad lysa. 
t>a slafar pad ekki af liinynn ti! ad fara meS 
osaiinindi, eda herma rungt frn, heldiir er pa 
okunnugleiku miiuiin ittn m) keiuni. 



lit 



! a 



Witinipey, Man., 1. desfmbcr, /914. 



Kognv. Petarssttn. 



2m 



EFNISYFIRUT 



I. Til Boston. 

§ i. — Airar-ui-Mrdii: 3 — S 

S 2. — HiiKin i Ey*im6rkinni 5 — HI 

I a. — Ausriir Caa.ida 10 — 18 

S 4.— Bo.'ifcou 12— 26 

S 5. — Kv'wftjaj.- : liadi 7& — 31 

I K -FeJijfsm i s.c 31— 33 



li. A Englandi: 

§ '/ — .i?j.-ih,f:i:ir'i — 34— 35 

§ H — Mev^ Irtstiaa; ti'. Lundiina — 35— 37 

§ M. — Lnn Ian ibo-f 37— 42 

§ lU.— Piidkyrkja 42— 44 

S 11. — Tempiekyrkjin 44— 49 

S 12. — W^Jicmmst-sr 45 — 49 

i 13. — Brexka safaid 49 — 55 

S 14. — OyraijarSurinn 56 — 59 

i 15.— H6U Wolseys kardinala 59— 63 

S 16. — Lunauna kastali 63 — 64 

i 17.— "Zion dunur 66— tl 

S 18.— "YSar tienuicu btiinn" 72— 74 

! >9.— Mikj^i um kveftjur 74— 75 






I i i 



27« 



HI. TUNorWlaada: 

i so.— "Hid Danska SameinaSa" T6— 81 

i SI— Bsbjerg 80— M 

I 12.— Tfir "Danaveldi" 85-81 

i S3— Kaupmannahofn 88_ JT 

f SI— Thorvaldsens-safni* 9T— 9f 

i 26.— Sofnin i Hofn 9S>— KM 

i H.— "Kristjan IV. kongur vor' 101—1(14 

I ST.- FriSriksborg 104 lot 

I S8. — Skemtigarftar lOJ no 

f S9.— Pruarkyrkja 110—113 

i 30.— "DannaSur" 113— 11€ 

i 31.— Margir eru konungsvinir 110—118 

i 32.- Til nsestu nesja 118 UtO 

i 33— Til Stokkholms 120— IM 

I 3* — Lasinn fyrir dyrunum" 121—120 

f 35 — Uppsalir 129—133 

f 3C— Bjartar neettir 133—131 

i 37.— Fyrisvellir 13&— 13T 

IV. Heim: 

i 38— Til Skotlands 138— i40 

§ 39.— Edinborg 140—143 

f 40.— Thorshofn 143—180 

S 41 — Truin og visindin 150—163 

§ 42—1 landsyn 153—156 

S 43.— Landtakan i56 160 

S 44. — Rusavik ififl 164 

§ 45. — t ASaldal ._ 164 ^1T6 

i 46— Til Akureyrar 17i^— 183 



ir if ' '^' 



im 






I 47 — Vestur i SkugafjbrS 184—494 

i 48— Heim a8 Holum 190—199 

f 49— Sau^arkrokur I99_2e4 

f 50.— SuSur a Land 104— US 

f 51— Til l>mgvalla — 210— IIT 

S 52— Geysir og Gullf o£^ 217— atl 

J 53— Reykjavik .213—118 

ti 64— Viftskiftalif og ienaftui fffj m 

§ 66— Sofnin og Haskohnn 234— SS7 

S 66— Aljsingi .237—248 

S 57— Reykjavikingar 240— tSS 

k 58, — A BessasroSum - — 2Sft— 2S8 

i: 69.— Ifirlit 25ft— 164 

Ef tirmali 167—168 



MTNDIR. 

1. — St Pilskyrkjan i Lund^naborg. 

1. — Landunaborgar kastali. 

3— Tborvaldsens listasafmo i. Kaupznannahfifn 

4.— Standmynd Thorvaldsens, eftir hann sjilfaa 

8— ^ruarkyrkja i Kaupmannahofn. 

6.— Inngangur i Fri&nkaborfrarfcdll. 

7.— Riddirahoimskyrkian : Stokkholmi 

8.— Rikisl>inghuEi8 i Stokkh6lmI. 

9.— Domkyrkjan i Uppsolum. 

iC— Kouurii^sliaugarnir fornu i Gomlu Upp- 

£dlum. 
11— Brudarfor i Kiakksvik j Fsereyjuni 
13. — Hueavik i tingeyjarsyglu. 
14.— Hdlar i Hjaltadal, kyrkjan or sk61mn, 
15.— "I»ar sem Oxara fellur ofan i Almannaffjft. 
16.— Jt^Tsmork. — .XskuBto^var I>orsteias Br- 

Hngss&uar. 



m 



S^n^oiur 9S. i9Am 



% 



LKIBRATI'INGAR. 













% 


^ 


W 




; ■ 


i 





'kalla»i" fyiir 



"drog" fyrir 
•'bortSstofan" 



(1 r 6 
fvrlr 



"var" fyrlr v a r ft 
'a" fyrir i. 
"hiisfreygja" fyri- 



< 4. bis 19, 8 Una, "dr6g" fyrir drd. 
J «. bis. 33, 9 Una, "slna" ofauklQ. 
J 19, bjs. 75, 19 Hna, fallitS burtu aB 

eftlr orftlnu "fara" 
s 22. bis. 86. 1 Una, "Mlddlefart" fyrir 

M i d d e 1 f a r t 
S 23, bis. 94, netSsta linan brotin, ortJ- 

In "s^r, )}ekl(ingu a nora-num" 

maftst af. 
S 34, bis 121, 18 Una. "Norrstronn" fyr- 
ir Norrstrom 
IS 35. bis. 129, 25 Una, 

k a 1 1 a ft r 
5 4(1, bis. 144, i neftstu linu, "skriftur" 

fyrir s k i r u r . 
li 42, bis. 153, 26 linu, 
SS 45, bis. 173, 8 linu 

baftatofan. 
S 46, bis. 178, 19 linu, 
!! 48, bis. 196, 9 linu, 
s 51, bis. 214, 4 linu, 

husfreyja 
$ 51, bis. 215, fallift hurt ur neft.stu linu 

orftin hundruft 4r 
!i 51, bis. 219, 15 linu, "aft" fyrir a f . 
5 53, bis. 225, 3 linu, 'vera' fyrir v e r ft a 
5 53, bis. 226, 16 linu. "Rcykjvik" fyrir 

Reykjavik. 
.5 54, bis. 232, 17 linu, "jsalfum" fyrir 

s j a 1 £ u m . 
§ 54, bis. 234, 4 linu, "ofar" fyrir afar 
5 57. bis. 240, fyrirKclgn greinarinnar 

•Keykjaviklngar" fyrir R e y k - 

V i k I n g a r . 
S 57, bis. 242, 7 linu, "eftjrlaun" fyrir 

eftirlauna. 
S 57, bis. 242, 19 linu, "Noritun" fyrir 

N o r r a> n u . 
5 57, bis. 251, 2 linu, "og" fyrir a ft . 
S 57. bis. 252, 29 linu, "Dugnaftor" fyr- 
ir Dugnaftur. 
J 57. bis. 253, 4 linu, "brautasi«'in\im" 

fvrir bautasteinum. 
J 57. bis. 253. 2S linu. "tft" fyrlr a ft